forskning(spolitikk) akademia

Konferanser: Hvor er fremtidens antropologer?

Published on June 21, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, forskning(spolitikk) akademia, konferanser, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tidsskrifter, utdanning

Er det viktigere å pugge til eksamen enn å delta i en fagkonferanse? Nei, mener Antropress-skribent og blogger Aleksandra Pytko. Hun er skuffet over at kun få studenter møtte opp på årskonferansen i Norsk antropologisk forening (NAF). “Skal du til Trondheim? Har du ikke eksamen?” lød standard-svaret fra medstudenter. Hvor er fremtidens antropologer? spør hun i den nyeste utgaven av Antropress.

Det fins mange gode grunner til å dra på konferanse – uansett tema:

Selv om foredragene handler om teknologi for den saks skyld, kan noen som forsker på religion ha et annet perspektiv på saken. Gjennom deres kommentarer for du innsikt i hva de jobber med og hvordan forskjellige fenomener henger sammen. Du kan oppdage hvordan din kunnskap kan brukes i andre sammenhenger, sammenhenger du ikke alltid er klar over at finnes.

Aleksandra “Antropyton” Pytko nevner også interessante forskjeller mellom norsk og polsk universitetskultur. I motsetning til Polen er konferanser i Norge ikke kun for nerder:

Egalitære forhold som preger norsk akademia er noe jeg virkelig har vært overrasket over etter at jeg først deltok i NAFs konferanse i 2004. Jeg kommer fra et land der relasjoner mellom akademikere og studenter ser helt annerledes ut. De fleste polske studenter har ingen muligheter til å bli verdsatt på samme måte som de i Norge. Distansen mellom dem og deres lektorer er enorm og er kultivert av selve akademikerne.
(…)
Det skjer ikke på NAFs møter. Der holder professoren foredrag både til deg som nettopp tok SOSANT1000, til sine kollegaer, representanter av forskjellige institusjoner og bedrifter og til private personer. Derfor, når jeg ser masterstudenter som forteller om sitt første feltarbeid og deltar på samme linje som en erfaren professor som taler om abstrakte begreper eller avanserte teorier, blir jeg nesten sint på deg for at du ikke benytter deg av disse mulighetene. Gratis utdanning er ikke eneste velferdstilbud! Og hvis du fortsatt synes at slike møter ikke er åpne for alle og at bachelorstudenter ikke har noe å gjøre der, så er det kun fordi DU ikke er med!

>> les hele saken i Antropress

Rahima Parvin har også deltatt i konferansen og skildrer inntrykkene sine i teksten Hva kan antropologer, og hva er antropologi i praksis?. Hun la merke til at også ferdigutdannede antropologer i fullt arbeid ikke har et klart bilde av hva det vil si å være antropolog og hva det vil si å bedrive antropologisk arbeid.

Tidligere innlegg om konferansen:

Norwegian anthropology conferences are different

De beste tidsskriftsartiklene: To av vinnerne er på nett (Kåring under konferansen)

Urfolk ønsker patent på kultur (plenumsdebatt)

Arbeid uten kunnskap? Hva er kunnskap? (foredrag)

Jeg har for en stund siden skrevet en lengre oppsummering av konferansen for NAFs hjemmeside. Den er merkelig nok ikke lagt ut enda.

SE OGSÅ:

What’s the point of anthropology conferences?

Tilbake til steinalderen: Ingen forskningsformidling på nett

Published on May 30, 2006 by lorenz Posted in forskning(spolitikk) akademia, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Underlige nyheter fra forskningens verden. Forskere og institutter som formidler forskning på nett skal ikke belønnes for innsatsen sin. Dette foreslår et utvalg som skal foreslå indikatorer for å belønne formidling i finansieringen av universitet og høyskoler, melder UiBs nettmagasin På Høyden. Grunnen er at “det vil være for store utfordringer hva gjelder kvalitetssikring og dokumentasjon, til å kunne ta det med som en indikator.”

Som UiBs formidlingsdirektør, Torny Aarbakke sier, så er internett “nåtidens og fremtidens hovedkanal for allmennrettet formidling”, så hun er nok ikke den eneste som rister hodet over beslutningen av byråkratene i Utdannings- og forskningsdepartementet.

>> les hele saken i På Høyden

Forskningsfinanseringen har møtt mye kritikk i det siste, se derfor også Opprop: Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet

– Lite forskning på elitene

Published on May 19, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, forskning(spolitikk) akademia, klasse, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Sosiolog Katrine Fangen tar i en kronikk i Aftenposten opp en viktig sak: Noen av de rikeste nordmennene er svært synlige i mediene. Men det forskes svært lite på landets økonomiske eliter. Det kan skyldes at det er vanskelig å få innpass – og å få penger til slik forskning, skriver hun:

Forskningsmidler gis ofte til områder der noe defineres som et problem av myndighetene. Det kan være kriminalitet, rus, overgrep, eller psykiske lidelser. Med slike temaer vil forskningen derfor rette oppmerksomheten mot ulike lavstatusgrupper.

(…)

Forskere som har prøvd å få innpass i ulike typer makt- eller overklassemiljøer for å utføre feltarbeid eller kvalitative intervjuer har opplevd at det er vanskelig å komme inn.

Antropologen Hortense Powdermaker hadde i 1946 planlagt å utføre feltarbeid i Hollywood, men erfarte at menneskene der bare godtok å delta i formaliserte intervjuer.
(…)
Den svenske antropologen Christina Garsten har studert bedriftene Apple og Olsten og fulgt deres nettverk i et par amerikanske og en europeisk storby. Hun opplevde tilsvarende at det var vanskelig å få noe ut av å observere, og at intervjuer ga liten innsikt ut over det overfladiske.
(…)
Resultatet blir, som sosiologen Ragnhild Skogheim påpeker, “manglende innsikt i hvordan de rike lever, hvordan de forholder seg til sin egen rikdom og en rekke levekårs- og velferdsspørsmål som er godt dokumentert når det gjelder andre samfunnsgrupper”.

>> les hele kronikken i Aftenposten

Marianne Gullestad forsket på eliten, blant annet om hverdagsrasisme og forskningsresultatene ble ikke akkurat møtt med velvilje. Se også intervju med Niels Schia: På feltarbeid i FNs sikkerhetsråd

Opprop: Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet

Published on May 11, 2006 by lorenz Posted in forskning(spolitikk) akademia, kvalitetsreformen, neoliberalisme / velferdsstaten, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Egentlig kan jo ingen seriøs forsker godta et slikt system. Likevel ble det innført og den rød-grønne regjeringen vil ikke endre på det. Jo mer de vitenskapelig ansatte publiserer i såkalt “anerkjente vitenskapelige tidsskrifter” jo flere penger får instituttet. Nå har endelig to professorer ved Universitetet i Bergen (UiB ) startet ett opprop. Erik Bjerck Hagen og Anders Johansen mener at det bør gis et unntak fra tellekantsystemet til forskere innen humaniora og samfunnsfag ifølge UiBs nettavis På Høyden:

– [Tellekantsystemet] bygger på et positivistisk grunnsyn, der man kan kvantifisere kvalitet. Sett fra et humaniora- og samfunnsfagsperspektiv, blir det rett og slett urimelig.

Et problem med systemet er at det er ekstrem etnosentrisk og definerer nesten utelukkende engelskspråklige tidskrifter som “godkjent”.

Tidsskrifter og forlag er delt opp i nivå 1 og nivå 2. Boka «Virksomme ord» om den politiske talens historie har 750 sider og har tatt forfatterne Anders Johansen og Jens Kjeldsen to år å lage. En slik monografi på et norsk forlag rangeres på nivå 1 og gir kun en uttelling på 5 vektpoeng. For en nivå 2-artikkel på 10 sider får man til sammenligning 3 poeng.

Nivå 2 utgjøres stort sett av prestisjtunge dyre engelskspråklige tidsskrifter. Johansen (som er utdannet antropolog) er bekymret over at forskningen i større grad tvinges inn i tidsskrifter som kun leses av små spesialistgrupper og at engelsk blir det enerådende fagspråket:

– En av de viktigste funksjonene forskere innen samfunnsfag og humaniora har, er å levere ressurser til diskusjonen omkring kultur- og samfunnsspørsmål. Vi beskriver og gir navn til nye fenomener og fôrer kulturdebatten med nytt materiale. Men dette forutsetter at litteraturen er tilgjengelig og lesbar også for andre enn fagfolk. Det er ikke forenlig med et system som setter et skarpt skille mellom vitenskapelige og andre slags publikasjoner, og for eksempel utelukker bøker utgitt på allmennforlag og artikler i de allmennkulturelle tidsskriftene.

Det kanskje største problemet med en slik kvantitativ tilnærming i finanseringen av forskning er at forskning blir utilgjengelig i de mindre rike delene av verden:

– Mange utviklingsforskere kjenner seg forpliktet til også å gjøre forskningen sin tilgjengelig for dem den angår og der den trengs. Det er en praksis som står i fare, under det regimet denne ordningen legger opp til, sier Johansen. Han viser til geografiprofessor Tor Halfdan Aase ved UiB som eksempel. Aase holder på med et større arbeid om utviklingsgeografi i Nepal, som han kunne publisert som en nivå 2-monografi. Da ville den imidlertid blitt for dyr for studenter og forskere i Nepal, og Aase bekrefter overfor På Høyden at han derfor valgte å publisere arbeidet på et forlag i Kathmandu. Men dette er ikke anerkjent etter de nye kriteriene, og resultatet er at Aases innsats ikke blir registrert som forskning.

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:

Hvilken internasjonalisering av norsk forskning?

Mer gratis publisering på nettet! Bibliotekene ønsker forskeropprør

Børs og bibliotek: Det er bonanza i kunnskapsmarkedet

Bo Rothstein: Vetenskap på ovetenskaplig grund: Universitet avvisar forskning när det gäller egen verksamhet (Axess 2/06)

– Underlege tidsskriftreglar (Klassekampen, 8.1.06)

Allierer seg med ytre høyre: Dagbladets nye kampanje mot innvandrerforskningen

Published on March 16, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, forskning(spolitikk) akademia, innvandring migrasjon, media, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

(foreløpige notater, fortsatt i arbeid) For å markedsføre det nye magasinet sitt MEMO, har Dagbladet valgt å alliere seg med både FrP og tvilsome skikkelser som rasisme-anklagde Sigurd Skirbekk og vår kjente innvandringskverulant og Human Rights Service venn Ole Jørgen Anfindsen.

Under overskriften – Norsk innvandrerforskning er feig påstår Dagbladet:

Norsk forskning på innvandrere er preget av feighet, politisk korrekthet, selvsensur og tabuer, mener forskerne selv.

Når en ser på hvilke forskere som ble spurt av Dagbladet, blir det fort klart at Dagbladet rir sine egne kjepphester. Ikke akkurat et representativt utvalg (de fleste har vært bidragsytere i den omdiskuterte boka Gode formål – gale følger? )! Vi ser det mer og mer tydelig at Dagbladet beveger seg mot / allierer seg med FrP og driver åpen innvandringshets.

Det mest interessante (og avslørende) er slutten:

Lager innvandringsmanifest: Informatiker Ole Jørgen Arnfindsen samler støtte til et innvandringspolitisk manifest. I den første utgaven av nyhetsmagasinet MEMO, som kommer ut i dag, forteller Arnfindsen at han forsøker å få med seg flere akademikere til å angripe norsk innvandringspraksis. Han sender derfor et innvandringspolitisk manifest til forskere, politikere og mediefolk. Sosiologiprofessor Sigurd Skirbekk har allerede sluttet seg til.
– Vi må diskutere det faktum at etniske nordmenn før eller seinere er en minoritet i dette landet, sier Skirbekk til MEMO.

>> les hele saken i Dagbladet: – Norsk innvandrerforskning er feig

Bjørgulf Braanen i Klassekampen skriver om MEMO at “redaksjonen har valgt å kjøre sikkert på den siste tidas store debattema, integrering og innvandring.”

OPPDATERING:
Har fått tak i MEMO. Regnet med at bladet ikke er like fundamentalisk som det hørtes ut i første omgang men der tok jeg feil. Jeg er overrasket over den forholdsvis moderate kritikken i media.

Lederen av redaktøren Kristine Moody gir en forsmak til det som kommer:

(…) Pakistanere har vært en velsignelse – for norsk middelklasse. I politiet, på asylmottakene og ved trygdekontorene er det ofte annerledes. Noen av dem som har mest med ikke-vestlige innvandrere å gjøre, er ikke så begeistret. De er faktisk forbanna.

(Forresten: Det er ingen pakistanere på asylmottakene. Pakistanere er arbeidsinnvandrere. Pakistanere jobber der kanskje.)

Hun avslutter lederen med denne perlen:

Noen ganger er vestlige verdier best. Det er ingen grunn til å være flau over det. Men det er faktisk heller ingen grunn til ikke å ønske flere pakistanere velkommen her til lands. Bare de vet en ting når de kommer: Noen ganger er vestlige verdier best

memo At journalistiske idealer ikke settes øverst, ser vi bl.a. i intervjuet med arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Hver vordende journalist lærer at en ikke bør stille suggestivspørsmål. Men intervjuets første spørsmål lyder: Er innvandringsspørsmålet vår tids store politiske utfordring? Ministeren svarer med JA og dermed er overskriften i boks: VÅR STØRSTE UTFORDRING. På tittelsiden ser vi en rasende sannsynligvis araber/muslim. Overskrift: FRYKTER SOSIAL BOMBE.

Temadelen “Frykten for Islam” er en hyllest til og reklame for Ole Jørgen Anfindsens fremmedfientlige prosjekt. En merker i intervjuet med ham at journalistene beundrer hans prosjekt. Det er blitt politisk korrekt å være politisk ukorrekt. Å være politisk ukorrekt betyr også å inneha en anti-intellektuell holdning. Den preger ikke bare hele innvandringsdelen. MEMO latterliggjør også teoriene om global oppvarming. Her det mye populistisk synsing istedenfor undersøkende nysgjerrig og saklig journalistikk.

Redaktøren betegner seg som mørkblå, går inn for publisering av Muhammed-karikatuerene og synes fortsatt at det var riktig at Bush angrep Irak. MEMO ser ut til å være et ideologisk prosjekt.

OPPDATERING (24.3.06):: Jeg har skrevet en kommentar for avisa Utrop om dette. Den heter Danske tilstander i Norge

OPPDATERING (19.3.06):
Anne Britt Djuve, en av forskerne Dagbladet har sitert, angriper Dagbladets oppslag:

Dagbladet har torsdag 16.3.06 rasket sammen en hittil ukjent firerbande innenfor norsk innvandringsforskning, bestående av Tormod Øia, Inger Lise Lien, Ottar Brox og undertegnede. Oppslaget kan skape inntrykk av at disse fire i fellesskap har rykket ut for å ta et oppgjør med feighet i faget. Noe felles manifest om tilstanden i norsk innvandringsforskning er det altså ikke snakk om.

>> les hele teksten i Dagbladet: Må innvandringsforskere være feige?

OPPDATERING: To veldig gode kommentarer (17.3.06):

Medieviter Nazneen Khan-Østrem: Hvilke vestlige verdier? Kristine Moody i nyhetsmagasinet Memo avslører en arroganse og kunnskapsløshet som ikke er en redaktør verdig

Maria Reinertsen: Å kapre ytringsfriheten som en “vestlig verdi” har konsekvenser. Da bør en sørge for at det er korrekt.

SE OGSÅ:

Nettprat med MEMO-redaktøren

Innvandrerkriminalitet, integrering og gammeldags innvandrerforskning

Anders Hagen (journalist Åndalsnes Avis): Muslimene har seg selv å takke

Dagbladet, sosialantropologen og metodologisk nasjonalisme

Dagbladet skriver rasistisk om urbefolkninger og tsunamiofre

(foreløpige notater, fortsatt i arbeid) For å markedsføre det nye magasinet sitt MEMO, har Dagbladet valgt å alliere seg med både FrP og tvilsome skikkelser som rasisme-anklagde Sigurd Skirbekk og vår kjente innvandringskverulant og Human Rights Service venn Ole Jørgen…