search expand

Nytt nummer av Axess: Føtter med røtter

For noen dager siden ble den nye utgaven av det samfunnsvitenskaplige tidsskriftet Axess publisert. Vi finner tre artikler av antropologer:

John Eade: Diasporans karta har många poler
Muslimer från Bangladesh har skapat flera moskéer. De representerar skiftande inställningar till majoritetskulturen, allt från att sträva efter avskildhet till att uppmuntra samverkan. >> les teksten

Fataneh Farahani: Slöjan är en bärbar mur
Islam ser inte sexualiteten som synd, men reglerar de sexuella relationerna noga och kanaliserar dem till familjen. Synen på sexualiteten är hierarkisk och heterosexuellt präglad >> les saken

Karl-Olov Arnstberg: Överskatta inte den svenska kulturens attraktion
De diasporiska gemenskaperna vill bestå men minoriteter har skiftande förutsättningar för att bygga upp dem. >> les teksten

Interessant også:

Bo Rothstein: Vetenskap på ovetenskaplig grund
Universitet avvisar forskning när det gäller egen verksamhet. >> les teksten

>> oversikt over alle saker

For noen dager siden ble den nye utgaven av det samfunnsvitenskaplige tidsskriftet Axess publisert. Vi finner tre artikler av antropologer:

John Eade: Diasporans karta har många poler
Muslimer från Bangladesh har skapat flera moskéer. De representerar skiftande inställningar till majoritetskulturen, allt från…

Read more

Hva innebærer det å ta en doktorgrad?

Det er mye en lurer på når en er nyutdannet og eventuelt har tenkt å gå videre med en doktorgrad. Informasjon er vanskelig å finne, Universitetets utlysningstekster er skrevet kun for de innvidde. Derfor er innlegget Hva gjør en stipendiat? av Marianne Skogbrott Birkeland fra tenke.no nyttig lektyre.

Det begynner slik:

En nybegynner-forsker tar gjerne en doktorgrad – eller PhD-grad som det heter nå. En PhD-grad krever at en skriver tre vitenskapelige artikler, i tillegg til en “kappe”, det vil si en slags oppsummering av disse tre artiklene. De tre artiklene publiseres helst som tre vanlige artikler i internasjonale tidsskrifter, i tillegg til å bli trykket samlet sammen med kappen til en liten “bok”. En vil gjerne ha lønn for dette så da må en først søke om stipend, som er lønnsmidler og litt driftsmidler (til kontor, pc, reiser til konferanser og lignende) for et visst antall år, gjerne 3 eller 4. Universitetsstipend er gjerne på 4 år, og da må man bruke ett av de årene på undervisning av lavere grads studenter. Når man har fått tilslag på søknad om stipend så er man en såkalt stipendiat.

>> les hele saken på tenke.no

SE OGSÅ:

Jeg elsker stillingsannonser: Se her, Universitetet stiller høye krav til jobbsøkere

Det er mye en lurer på når en er nyutdannet og eventuelt har tenkt å gå videre med en doktorgrad. Informasjon er vanskelig å finne, Universitetets utlysningstekster er skrevet kun for de innvidde. Derfor er innlegget Hva gjør en…

Read more

Sensur i USA: Bergensforskere nektes publisering fordi de er fra Iran

(via jill/txt) To artikler fra Universitetet i Bergen ble først godkjent for publisering i et prestisjefylt amerikansk tidsskrift. Deretter ble de nektet publisert under henvisning til at noen av forskerne hadde tilknytning til Iran, leser vi på etikkom.no – Den nasjonale forskningsetiske komité sine nettsider.

I avslagsbrevet står det bl.a:

“Unfortunately, after conferring with AAPG legal counsel, I must notify you that we cannot publish your paper because the United States government restricts publishers from publishing papers that have an affiliation with the government of Iran.”

Matthias Kaiser, sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) sier:

– Det er uhørt at en forsker eller en forskergruppe utestenges fra muligheten til publikasjon på bakgrunn av nasjonalitet eller etnisk bakgrunn. Uansett hva man måtte mene om de antakelig gode intensjoner bak den amerikanske lovgivningen, så betyr en slik tolkning at det amerikanske vitenskapssamfunn de facto meldes ut av det internasjonale forskersamfunnet.

Det er ytterst beklagelig at den amerikanske redaktøren for tidsskriftet ikke har ryggrad nok til å forsvare en åpen publikasjonspraksis mot sine myndigheter.

>> les hele saken på etikkom.no

Til Bergens Tidende sier rektor Sigmund Grønmo:

– Totalt uakseptabel politisk sensur. Dette er noe vi kjenner fra den tiden kirken forsøkte å kontrollere vitenskapen i middelalderen, og ellers fra totalitære regimer.

Saken har utløst en debatt på Jill Walkers blogg. Hun kommenterer:

Isn’t that astounding, though? The results results are presumably important, since they were accepted in an internationally reknowned, peer reviewed journal. They have nothing to do with bombs or weapons of mass destruction or politics – this is geology and oil and such. And yet the US government refuses to allow US journals to publish this, just because some of the authors – scholars, not politicians – have Iranian passports?

(via jill/txt) To artikler fra Universitetet i Bergen ble først godkjent for publisering i et prestisjefylt amerikansk tidsskrift. Deretter ble de nektet publisert under henvisning til at noen av forskerne hadde tilknytning til Iran, leser vi på etikkom.no - …

Read more

Blogger får Universitetets formidlingspris

En gladnyhet: En av Norges første bloggere, Jill Walker, er en av de to forskere ved Universitetet i Bergen som får Meltzerfondets pris for fremragende forskningsformidling, melder På Høyden. Jill Walker (34)trodde først det var en spøk da hun ble oppringt om den gledelige nyheten fordi blogging tidligere var lite anerkjent:

I begrunnelsen fra Meltzerfondet legges det imidlertid vekt på at disse loggbøkene på nett er en svært åpen kommunikasjonsform, og at Walker har utnyttet denne åpenheten til å la omverdenen få se inn i, og ta aktivt del i, akademikerens verksted for tenkning og forskning. ”Gjennom bloggen har hun som akademiker skapt sitt eget forum for formidling, og vært til inspirasjon for utallige andre innenfor og utenfor akademia”, heter det i begrunnelsen.

>> les hele saken i På Høyden

>> les Jill Walkers egen kommentar

>> Hundre tusen kroner til forskningsblogg fra Bergen (Norsk bibliotekforening kommenterer)

SE OGSÅ:

Jill Walker: Avgjørende å forstå de nye mediene

Jill Walker: Alle forskere bør skrive weblogg (forskning.no)

“Open source movement is like things anthropologists have studied for a long time” – seminarrapport av Jill Walker

jill/txt – Jill Walkers blogg

En gladnyhet: En av Norges første bloggere, Jill Walker, er en av de to forskere ved Universitetet i Bergen som får Meltzerfondets pris for fremragende forskningsformidling, melder På Høyden. Jill Walker (34)trodde først det var en spøk da hun ble…

Read more

Hvilken internasjonalisering av norsk forskning?

Samtidig med markedstenkningens inntog i akademia, har det vært mye snakk om internasjonalisering av norsk forskning. Kontakt med forskere i andre land er noe grunnleggende og noe som en selvfølgelig alltid burde oppmuntre til. Men det spørs hvilken internasjonalisering myndighetene sikter til.

I en kommentar i Universitas spår Eivind Vad Petersson at skolepengene også vil komme til Norge. Han viser til Danmark, Sverige og Finnland: Der er skolepenger på universitetene først blitt innført for studenter fra land utenfor EØS-området. Noen kontakter med utlandet er mindre ønskelig enn andre, altså?

Denne tesen bekreftes av en annen sak som Iffit Z. Qureshi forteller om i en interessant artikkel i Samtiden. Hun er kursleder i flerkulturell forståelse og har jobbet som førstekonsulent Aetat:

«Rahela» hadde med seg en brun konvolutt som inneholdt attester og ekteparets doktorgradspapirer fra Universitetet i Kabul. Disse papirene var deres «adgangsbillett» til det norske arbeidsmarkedet, trodde de. Mitt første mål som deres konsulent var å skaffe dem jobb.

Det var en vond prosess å være vitne til at virkeligheten innhentet dem.

Jeg tok kontakt både med Universitetet i Oslo og forskjellige hjelpeorganisasjoner i håp om at paret kunne jobbe som prosjektmedarbeidere på fagområder som hadde med Afghanistan å gjøre. Men dessverre var det akademiske miljøet lukket. «Ahmed»s og «Rahela»s papirer fra Afghanistan og deres lange arbeidserfaring fra Universitetet i Kabul, ble overhodet ikke verdsatt.

Samtidig med markedstenkningens inntog i akademia, har det vært mye snakk om internasjonalisering av norsk forskning. Kontakt med forskere i andre land er noe grunnleggende og noe som en selvfølgelig alltid burde oppmuntre til. Men det spørs hvilken internasjonalisering myndighetene…

Read more