search expand

Dag og Tid på leit etter høyrefolk blant samfunnsvitere

Det er ikke overraskende at Dag og Tid sliter med å finne overbeviste høyrefolk blant samfunnsvitere. Samfunnsvitere, spesielt antropologer, er kjent for å være maktkritiske:

Vilhelm Aubert var sentral i skipinga av Orientering. Ottar Brox var på Stortinget for SV. Fredrik Barth tilhøyrer også venstresida, men har aldri teke del i norsk politikk, endå han er ihuga EU-motstandar og røysta nei både i 72 og 94. Henry Valen er Ap-mann. Johan Galtung, Dag Østerberg og Nils Christie tilhøyrer alle venstresida. Stein Rokkan var sosialdemokrat. Og generasjonane etter har fylgt i same spor. SV-fakultetet er eit greitt namn i så måte.

Frank Aarebrot (Ap) ved Universitetet i Bergen forklarer at grunnen til at det er så få høyrefolk som at så få journalister stemmer Høyre:

– Det ligg ein innebygd samfunnskritikk i å driva med begge ting. No trur eg ikkje det er noko problem for Høgre at partiet har så få samfunnsvitarar. Ingen samfunnsvitar har det minste mot å førelesa og til og med gje råd til Høgre. Framstegspartiet merkar nok ein langt større motstand på det området.

>> les hele saken

Ifjor fant en amerikansk undersøkelse ut at Democrats outnumber Republicans in all academic fields, esp. in anthropology

Det betyr ikke at det ikke fins uenighet blant samfunnsvitere. Og forskjellene ville nok komme tydeligere fram i enkeltspørsmål enn når det gjelder den generelle plasseringen i det politiske landskapet.

Det er ikke overraskende at Dag og Tid sliter med å finne overbeviste høyrefolk blant samfunnsvitere. Samfunnsvitere, spesielt antropologer, er kjent for å være maktkritiske:

Vilhelm Aubert var sentral i skipinga av Orientering. Ottar Brox var på Stortinget for SV. Fredrik…

Read more

Elfenbenstårn akademia: Lav interesse for publisering på nettet

Mange forskere er som folk flest kritisk mot privatisering av utdanning og forskning, men velger likevel å publisere i dyre private tidsskrifter som bare en liten elite har tilgang til. På Høyden skriver at interessen for å publisere artikler i UiBs åpne elektroniske arkiv BORA er lav:

“Flere uttrykker også redsel for å publisere i åpne tidsskrift fordi disse i hovedsak er lavt rangert og dermed gir liten uttelling.”

Situasjonen innen akademia er ikke så forskjellig fra musikk-, mediabransjen generelt som har fått mye mer oppmerksomhet:

Her er det et lite antall aktører som kontrollerer markedet, og universitetene har måttet bite i det sure eplet og betale store summer for å få tilgang på forskning gjort ved egen institusjon. De siste femten årene har prisen på de største tidsskriftene økt med 200 prosent, mens prisindeksen bare har steget med 57 prosent. Mye kunnskap er dermed forbeholdt brukere i vesten som er vant til at institusjonene betaler abonnementet.

Open Access (eller Åpen fulltekst på norsk) bevegelsen ønsker å gjøre noe med det. Flere universiteter har oppretta egne elektroniske arkiv. På Høyden forklarer:

Bergen Open Research Archive (BORA) åpnet i november 2004, og inneholder nå 318 titler, flest forskningsartikler, men også doktorgradsavhandlinger, masteroppgaver og bøker. Biblioteket henvender seg i dag til alle doktorgradskandidatene og oppfordrer dem til å legge ut avhandlingene sine.

En del av skylden har den mye kritiserte nye finanseringsmodellen for universitetene:

Fra og med årets budsjett har det blitt knyttet en poengsum til hver artikkel avhengig av hvor den er blitt publisert. Dokumentasjonssystemet bygger i hovedsak på det allerede etablerte tidsskriftshierarkiet, og dermed er det blitt påstått at dette hindrer utviklingen av de åpne løsningene.

>> les hele saken

Som jeg tidligere skrev, glimter antropologiske tekster ved sitt fravær i BORA.

SE OGSÅ:

Digitale arkiv ved norske universitetet i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø

Mer gratis publisering på nettet! Bibliotekene ønsker forskeropprør

Del viten på nettet! Antropologer for fri tilgang til kunnskap

Børs og bibliotek: Det er bonanza i kunnskapsmarkedet

“Minimal willingness to post one’s own work online”, survey by the American Anthropological Association reveals

artikkelsamlingen om Open Access Anthropology.

Mange forskere er som folk flest kritisk mot privatisering av utdanning og forskning, men velger likevel å publisere i dyre private tidsskrifter som bare en liten elite har tilgang til. På Høyden skriver at interessen for å publisere artikler i…

Read more

Mer gratis publisering på nettet! Bibliotekene ønsker forskeropprør

Det ser ut til at Open Access bevegelsen kommer til å bli mer kjent i Norge. Flere nordiske biblioteker oppfordrer forskere til å være med på et opprør mot forlagene som dikterer bestemmelsene for vitenskaplig publisering, skriver Universitetsavisa. Publisering i lokale nettbaserte arkiv som er fritt tilgjengelig for alle er løsningen:

I all hovedsak dreier det seg om å få forskerne bort fra tankene om å bare få antatt artikler i de store akademiske tidsskriftene som har gitt forskeren status og faglig anerkjennelse. I stedet skal forskerne publisere i lokale arkiv i fulltekstformat.

Ulempen med mange av de akademiske tidsskriftene er at forskerne må overlate alle rettigheter til materialet til forlagene. Forlagene dikterer vilkårene, bestemmer hvordan materialet skal brukes, hvem som skal få tilgang, og til hvilken pris. På denne måten har de drevet priser på abonnement til himmels.

(…)

Frie tilgjengelige publikasjoner leder till økt bruk og økt gjennomslag for forskningen. Dermed øker også synligheten hos universitetsforskerne i Lund, sier universitetets rektor Gøran Bexell på Universitetet i Lund sine nettsider.

(…)

Bibliotekdirektøren mener det også er et moralsk ansvar å velge en mer åpen form for artikkelpublisering.

– Det er galt at forskere i fattige land som ikke kan abonnere på tidsskriftene, mister muligheten til å kunne oppdatere seg på forskning. Med elektronisk fulltekstpublisering får de også sjansen til faglig oppdatering, sier Lomheim.

>> les hele saken

Dette temaet har vært oppe her mange ganger før. Se derfor også også:

Del viten på nettet! Forskere for fri tilgang til kunnskap

artikkelsamlingen om Open Access Anthropology.

Ta også en titt på det lite kjente digitale arkiv ved Universitetet i Oslo.

Bloggen Savage Minds kunne nylig melde om et nytt Open Access inititiativ: Anthropological Papers of the American Museum of Natural History er nå fritt tilgjengelig for alle.

Det ser ut til at Open Access bevegelsen kommer til å bli mer kjent i Norge. Flere nordiske biblioteker oppfordrer forskere til å være med på et opprør mot forlagene som dikterer bestemmelsene for vitenskaplig publisering, skriver Universitetsavisa. Publisering i…

Read more

Kraftige spark mot “saueflokkmentaliteten i akademia”

“Når grunnlaget svikter” er tittelen på Karsten Storetvedts nye bok hvor han kritiserer akademia for å hindre selvstendig tenkning og sope uønskede data, som ikke passer inn i de konvensjonelle teoriene, under teppet, skriver På Høyden.

Storetvedt sier:

“Washington Post hadde for en tid tilbake en artikkel hvor de spurte: ”hvor er det blitt av de djerve utspill fra akademikerne?”. Dette er et godt spørsmål. Vi har et stort problem i akademia i dag fordi vi har en kultur som motarbeider personlig intellektuell fremgang. Vi forsker i store grupper og baserer forskningen på store tilskudd fra næringslivet. Dette fører til at vi glemmer å snakke om grunnleggende vitenskapelige problemer og teorier.”

Storetvedt mener at ordningen med store forskergrupper skaper mekanismer som gir seg utslag i at forskere ikke tør å ytre seg i offentligheten, hvis de ikke er klarert med resten av forskermiljøet.

>> les hele saken

"Når grunnlaget svikter" er tittelen på Karsten Storetvedts nye bok hvor han kritiserer akademia for å hindre selvstendig tenkning og sope uønskede data, som ikke passer inn i de konvensjonelle teoriene, under teppet, skriver På Høyden.

Storetvedt sier:

"Washington Post hadde…

Read more

Fysikk og kultur: En antropolog ser på kvinner i fysikk

Hvorfor er det flere kvinner i fysikkfaget jo lenger øst og sørpå en kommer fra Danmark? Weekendavisen har snakket med antropologen Cathrine Hasse som forsker på kjønnsforskjeller i akademia, nærmere sagt kvinner i fysikk. Hasse har skrevet seg inn i fysikkkurs ved Universiteter i Danmark og Italia og fant ut fascinerende forskjeller. Sosiale relasjoner er mer avgjørende enn rent faglige aspekter.

Om fysikerne i Danmark sier hun:

“Jeg kunne hurtigt se, at der var en tendens til, at kvinderne faldt fra. (…) Det var ikke de faglige kvalifikationer, der var afgørende for, om de blev eller ej. Det var de sociale relationer. Det viste sig, at det var afgørende at have en viden, som ikke blev eksplicit efterspurgt. Det sted, jeg blev indskrevet, var det for eksempel vigtigt at have computererfaring og kunne programmere. Mange af de studerende var også blevet inspireret til at læse fysik fra science fiction, og science fiction var en stor del af det sociale liv. Det univers gjorde også, at leg spillede en stor rolle på studiet. Og det var ikke altid noget, der interesserede kvinderne. Min konklusion var, at kvinderne ikke falder lige så godt til i studiemiljøet som mændene.”

I Italia var alt annerledes:

“I Italien ville man aldrig sige, at fysik er et mandligt fag. De ser i højere grad fysik som et fag, der er beslægtet med filosofi, kultur og historie. Det er tillagt blødere værdier end i for eksempel Danmark, hvor vi ser fysik som et hårdt og logisk fag. Italienerne ville heller aldrig opstille den skarpe modsætning mellem de naturvidenskabelige og humanistiske fag, sådan som vi gør.

På de italienske fysikstudier var der også en anden markant forskel fra de danske. Der var en anden social kultur knyttet til faget. De italienske kvinder skulle altså ikke nødvendigvis være optaget af computerprogrammering, science fiction eller big science for at føle sig som en del af det sociale miljø. Her var fysikfagets filosofiske aspekter langt vigtigere.”

>> les hele saken

SE OGSÅ:

– Kulturelle forestillinger bremser den kvinnelige Einstein

The Scientific Gender Gap Should Be Understood Comparatively

Hvorfor er det flere kvinner i fysikkfaget jo lenger øst og sørpå en kommer fra Danmark? Weekendavisen har snakket med antropologen Cathrine Hasse som forsker på kjønnsforskjeller i akademia, nærmere sagt kvinner i fysikk. Hasse har skrevet seg inn i…

Read more