search expand

Norge eller Noreg– språkstriden lever

Svenska Dagbladet

Det är inte ovanligt att ett land består av invånare som talar olika språk. Men den norska språkstriden mellan bokmål och nynorska är unik. Den har pågått i 120 år. Varje gång den verkar dämpas, blossar den upp på en ny arena. Fram till för 200 år sedan betydde inte språket så mycket för den etniska identiteten. Religionen var viktigare.

Aasentunet är förmodligen den enda platsen i världen där en sliten grammatik är utställd som en dyrbar juvel i en monter. Grammatiken var resultatet av Aasens mångåriga rundvandring i 250 av dagens norska kommuner för att studera de norska dialekterna. >> les mer

SE OGSÅ:
Thomas Hylland Eriksen kaster seg inn i språkdebatten

Svenska Dagbladet

Det är inte ovanligt att ett land består av invånare som talar olika språk. Men den norska språkstriden mellan bokmål och nynorska är unik. Den har pågått i 120 år. Varje gång den verkar dämpas, blossar den upp på…

Read more

Svenske jenter i en drabantby: Blond og annerledes

Kilden

Etnologen Maria Bäckman følger en gruppe svenske jenter i en drabantby utenfor Stockholm. Der innebærer det å være skandinav og blond, å skille seg ut. Hvordan forhandler jentene likhet og hvordan takler de avvik, forskjeller og synlighet? Bäckman har gjort feltarbeid i en videregående skole, en skole som motiverte elever, og elever med svensk bakgrunn og gode karakterer søker seg vekk fra. >> les mer

Kilden

Etnologen Maria Bäckman følger en gruppe svenske jenter i en drabantby utenfor Stockholm. Der innebærer det å være skandinav og blond, å skille seg ut. Hvordan forhandler jentene likhet og hvordan takler de avvik, forskjeller og synlighet? Bäckman har gjort…

Read more

Schlager-EM: Kulturell revansch för länder i Europas utkant

Alf Björnberg, Professor musikvetenskap, Göteborgs-Posten

Den europeiska schlagerfestivalen härbärgerar inte bara musik utan ett brett spektrum av kulturella och politiska angelägenheter. Genom hela ESC-historien har intresset för tävlingen alltid varit större i de länder som geografiskt och/eller kulturellt tillhör Europas periferi. De inhemska reaktionerna på ESC-resultat som de danska, svenska och norska segrarna visar hur en av tävlingens funktioner kan vara ett erbjuda en chans för en symbolisk “marginalernas revansch”, ett tillfälle att triumfera över de nationer som normalt spelar en dominerande roll som nettoexportörer av populärkultur.

Fram till slutet av 80-talet fanns en tydlig tendens till musikstilistisk likriktning av de deltagande ländernas bidrag i riktning mot ett slags allmän västeuropeisk mainstreammusik. Flera bidrag från de nya deltagarländerna i östra och sydöstra Europa har kännetecknats av ett utpräglat etniskt sound, åtminstone i den västeuropeiska publikens öron. För västeuropéer tycks dessa länder representera en mer uttrycklig eller autentisk etnicitet än det mer moderniserade och avetnifierade västeuropeiska samhället. Det visar framgångarna för Turkiets Every way that I can (2003) och Ukrainas Dikiye tantsy (2004). >> les mer

Alf Björnberg, Professor musikvetenskap, Göteborgs-Posten

Den europeiska schlagerfestivalen härbärgerar inte bara musik utan ett brett spektrum av kulturella och politiska angelägenheter. Genom hela ESC-historien har intresset för tävlingen alltid varit större i de länder som geografiskt och/eller kulturellt tillhör Europas periferi.…

Read more

Bygdeliv, nabokrangel og gruppeidentitet

En liten morsom sak, skrevet av Tonje Brustuen på spaltet.net som kan ses som en oppfølging av saken om norske stammeidentiteter.

Et utdrag:

“Det er utrolig hva folk finner på for å lage seg gruppeidentitet. Vi lesjinger betraktes som usiviliserte, sammenlignet med våre naboer. De kaller oss indianere og sier vi bor i tipi. Vi ble aldri invitert på skolefester på Dombås eller Dovre, kan jeg huske. To veier går fra Dombås mot Lesja; den øverste kalles solsida og den nederste heter baksida, fordi den går bak elva. Det foregikk en ganske intens rivalisering mellom barn fra de to strekningene, og jeg føler fremdeles en form for samhold med baksidefolk…”

>> les hele teksten

PS: At naboene mobber hverandre er helt vanlig, det handler om å markere grenser og skape en gruppeidentitet. Slik kan også artikkelen leses “Svenskene mobbet nordmenn på 17. mai” der også Thomas Hylland Eriksen er blitt bedt om en kommentar.

En liten morsom sak, skrevet av Tonje Brustuen på spaltet.net som kan ses som en oppfølging av saken om norske stammeidentiteter.

Et utdrag:

"Det er utrolig hva folk finner på for å lage seg gruppeidentitet. Vi lesjinger betraktes som usiviliserte, sammenlignet med…

Read more

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

Thomas Hylland Eriksen, Morgenbladet

Skolen er en nøkkelinstitusjon i nasjonsbyggingen. Den bidrar til kulturell og språklig standardisering, den etablerer nasjonale opprinnelsesmyter og felles, nasjonale referanser innen kunst og litteratur, og formidler en verdiorientering, implisitt og eksplisitt. Langt fra alle land har en like nasjonalistisk orientert skoleideologi som Norge.

Fra rundt 1860 begynte en høyrøstet, separatistisk og bonderomantisk nasjonalisme å bli synlig i lærebøkene. Det blir færre konger og mer sosialhistorie, der myten om den rakryggede, selvstendige norske bonden står sentralt, parallelt med en stadig tydeligere glorifisering av storhetstiden i middelalderen. Svein Lorentzen dokumenterer i sin bok om skolebøkene som nasjonsbyggere en forbløffende kontinuitet fra 1860-årene til annen verdenskrig med hensyn til hvilke sentralmyter som fortelles og hvilke historiske perioder som prioriteres. >> les mer

SE OGSÅ:
Lærebøker og identitet: Mange lærebøker i historie gir et inntrykk av nordlendingen og i enda større grad samen som bakstreverske i utviklingen fram mot dagens moderne Norge (Håkon Rune Folkenborg i Dagbladet, 1.11.99)

Thomas Hylland Eriksen, Morgenbladet

Skolen er en nøkkelinstitusjon i nasjonsbyggingen. Den bidrar til kulturell og språklig standardisering, den etablerer nasjonale opprinnelsesmyter og felles, nasjonale referanser innen kunst og litteratur, og formidler en verdiorientering, implisitt og eksplisitt. Langt fra alle land har…

Read more