search expand

Slik endret innvandring samiske ritualer for 2000 år siden

“De er ikke lenger ekte samer, de er blitt moderne”. Sånne utsagn er ikke uvanlige. Men hvis en tar en titt i historien vil en fort finne ut at slike motsetninger mellom “tradisjonell” og “moderne” er meningsløse. Tradisjoner er alltid i endring. Også det vi anser som “tradisjonelt” er et resultat av endringer.

På forskning.no leser vi om doktoravhandlingen til Birgitta Fossum. Hun har studert samiske ritualer fra 300 før Kristus til 1600-tallet og viser hvordan ritualene endret seg i takt med samfunnsutviklingen. Samiske ritualer fra jernalderen for eksempel oppsto som en reaksjon på ny innvandring langs kysten og forsvinnende kontaktnett.

>> les hele saken på forskning.no

>> last ned hele avhandlingen

SE OGSÅ:

Oppgjør med gamle stereotypier – eller: Hvordan ble samisk etnisitet til?

Tromsø Museum har lagt ut samenes historie på nett

Religionsmangfold og religionskonflikter hører ikke bare nåtiden til

Disputerer om politiske helleristninger i Østfold

– Vikingene har mer felles med sjørøvere fra Sulawesi enn med dagens norskinger

"De er ikke lenger ekte samer, de er blitt moderne". Sånne utsagn er ikke uvanlige. Men hvis en tar en titt i historien vil en fort finne ut at slike motsetninger mellom "tradisjonell" og "moderne" er meningsløse. Tradisjoner er alltid…

Read more

Æresdrap: “Alt dette fordi en ung pike og en ung mann var brobyggere”

Ni liv ødslet, et utall av farløse barn. Fire barn med mor og far i fengsel – alt dette fordi en ung pike og en ung mann var brobyggere og overskred etniske grenser, skriver Unni Wikan i Aftenposten.

Antropologen oppsummerer den såkalte Ghazala-saken: Ni mennesker ble dømt for drap og medvirkning til drap på 18-årige Ghazala Khan og drapsforsøk på hennes mann, Emal Khan:

Ghazala og Emals forbrytelse, sett fra familiens side, var å ha valgt hverandre. Hun var punjabi fra Pakistan, han pathan (pashtun) fra Afghanistan. Ghazalas familie var rik, Emals var fattig.

Familiens ære var dypt krenket da Ghazala rømte hjemmefra med Emal. De var gift i to dager før familien gjorde kort prosess. Da hadde deler av taximiljøet i København drevet klappjakt på dem i 18 dager; de var blitt drevet fra skanse til skanse, de hadde søkt politibeskyttelse hele tre ganger uten å få det; de hadde søkt tilflukt i en kirke. Til sist brukte familien en lokkedue for å få dem frem: Ghazala ble lokket i døden av sin kjære og fortrolige tante, Perveen.

I sin prosedyre sa statsadvokaten at drapet er å forstå som æresdrap, skriver Unni Wikan og avslutter slik:

Emal Khan eksisterer ikke mer. Han har fått ny identitet. Ghazala Khan er begravet i Danmark på et hemmelig sted.

Gravstenen er navnløs.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Unni Wikan: Æreskodeksen utgjør det største hinderet for integrering

Intervju: Unni Wikan med planer om ny bok om innvandrermenn, ære og verdighet

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

Ni liv ødslet, et utall av farløse barn. Fire barn med mor og far i fengsel - alt dette fordi en ung pike og en ung mann var brobyggere og overskred etniske grenser, skriver Unni Wikan i Aftenposten.

Antropologen…

Read more

– Heller gate- enn æreskultur

De afrikanske guttene ved Akerselva i Oslo som selger hasj til forskere, designere og studenter viderefører gamle tradisjoner i området. – Å snakke om æres- og føydalkultur i sammenheng med volden langs elva er et blindspor, mener sosiolog Sveinung Sandberg. Guttenes aktiviteter står nemlig i en lang gatekultur-tradisjon vi kjenner fra gamle arbeiderklassegjenger i Oslo og fra byer i andre land.

Sammen med sosiologiprofessor Willy Pedersen har stipendiaten i over ett år studert Norges største utendørs hasjmarked. Resultatet er boka som de presenterte på mandagsseminaret til forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge.

Det er ikke tilfeldig at det er langs Akerselva vi finner Norges største utendørs hasjmarked. Akerselva har i lang tid vært et frirom der marginaliserte grupper prøvde å slå tilbake, fikk vi vite.

Men det dreier seg likevel ikke bare om klasse, men også litt om etnisitet. På mange måter er det fordel å være afrikaner i et slikt miljø – ikke minst på grunn av fordommene som afrikanere møter. En 17åring gutt fortalte for eksempel at det var tryggere å være innvandrer enn å være norsk fordi innvandrere oppfattes som farlige. Sosiologene sa:

– Guttene bruker samfunnets stereotyper og omformer de til noe positivt. Dette er et aktivt grep. Storsamfunnet har altså gitt dem en form for gatekapital. Dermed blir det for afrikanere ekstra fristende å trekke inn i et slikt miljø. Dette er mye mer fristende for afrikanere enn for noen som ser norsk og dermed ufarlig ut.

>> les oppsummeringen av seminaret

SE OGSÅ:

Antropolog disputerer om yngre innvandrere i rusmiljøer

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

De afrikanske guttene ved Akerselva i Oslo som selger hasj til forskere, designere og studenter viderefører gamle tradisjoner i området. - Å snakke om æres- og føydalkultur i sammenheng med volden langs elva er et blindspor, mener sosiolog Sveinung Sandberg.…

Read more

Hovedoppgave om dølene i Troms: Nordmenn som innvandrere i Norge

Språk er politikk: Flytter du 2000km fra Egersund til Tromsø, er du “innflytter”. Flytter du 100km fra Kilpisjärvi til Tromsø, er du “innvandrer”. Men det kan være en god ide å studere nordmenn som flytter innenfor Norge som innvandrere. Antropolog Vibeke Bårdsdatter Bårnes har gjort dette i en fascinerende 16 år gammel hovedoppgave som nettopp er blitt digitalisert og publisert i MUNIN, det digitale arkivet til Universitet i Tromsø.

Hun har vært på feltarbeid blant dølene i Indre Troms. Dølene er etterkommere av østnorske innvandrere og nybyggere som i slutten av 1700-tallet ble rekruttert av myndighetene for å dyrke jord og befolke strategisk viktige grenseområder.

Fram til idag har de beholdt mye av sin egenart, sin dialekt, sine mattradisjoner og byggeskikker. Turistkontorene og kommunene Målselv og Bardu skryter av dølakulturen på nettsidene sine.

Formålet med oppgaven er “å prøve å forstå og forklare kontinuitet og endring av kulturell egenart og gruppeidentitet hos dølabefolkninga i Indre Troms: Hvordan kan det ha seg at denne befolkninga har beholdt sin egenart og kanskje til og med forsterket den i løpet av de 200 årene som er gått siden de første dølene slo seg ned i dette området?”

I oppgaven viser antropologen at dølene fra begynnelsen av har avgrenset seg helt bevisst fra kystbefolkningen og at de ikke hadde tenkt å tilpasse seg de nordnorske forholdene. Hun skriver:

Det bør understrekes at det virkelig synes å være en koloni i egentlig forstand som på mange måter kan sammenliknes med de norske innvandringskoloniene som etablerte seg i Nord-Amerika utover 1800-tallet. Her som der var det nybyggersamfunn som hadde dratt med seg hele sin livsform og tradisjoner med alt det dette innebar. Språk, stedsnavn, seder og skikker, driftsformer, byggemåter, klesdrakter og matvaner ble direkte overført fra de traktene nybyggerne kommer fra.

Da Bardu kirke ble bygd i 1829 ble den utført som en tro kopi av Tynset kirke, og han som sto ansvarlig for utførelsen av kirkebygget drog selv til Tynset for å tegne modellen. Også kirkeklokka ble hentet sørfra.

På den måten kan vi si at alle disse nyetableringene både i Bardu og Målselv kom til å utgjøre en forlengelse eller forflytning av et opprinnelig samfunn i tid og rom.

De første generasjoner utgjorde et lukket samfunn uten mye kontakt med den nordnorske kystbefolkningen. Det kan synes som om de la vekt på å bevare “dølablodet ublandet”, skriver antropologen. Dølene har praktisert “henteekteskap”: “Det hendte at sønner til de eldste kolonistene reiste ens ærend til Tynset eller Alvdal for å hente seg en bedre halvdel”, står det i bygdeboka fra 1950. Søskenbarn- og tremenningsgifte var svært vanlig.

I en slektsgruppe har denne ekteskapspraksisen fram til nålevende generasjoner (1991) ført til at kvinner ikke har behøvd å skifte etternavn ved giftermål, fordi mannens etternavn var identisk med konas pikenavn, skriver hun.

Men det fantes tidlig i bosetningsperioden enkelte få unntak fra denne uskrevne endogamiregelen, skriver hun:

Det fortelles om en nordlending nederst fra Salangen som ble forelsket i ei nybyggerdatter og ville gifte seg med henne. Hun på sin side erklærte at “hun ei vil ekte ham, uten at han ville flytte til hennes hjemgård og la alt innrettes på sønnafjelsk vis. Dette skjedde, og man har nå i ham en omstøpt nordlending helt inn til dialekten.” (Eggen 1950:98).

Det er nordlendinger som assimileres inn i dølakulturen og ikke omvendt!

Og selv om det etterhvert ble mindre strenge regler for valg av partnere, har praksisen med å gifte seg med folk av “dølaætt”, og ofte med slektninger, holdt seg helt opp til nålevende generasjoner. Slektens betydning er fortsatt stor: Det arrangeres stadig slektstreff og slektsreiser til Østerdalen eller Gudbrandsdalen.

Dølene har forblitt døler, konkluderer hun. De er nordnorske, men de er ikke nordlendinger og men heller nordnorske døler.

>> last ned oppgaven

Jeg har omtalt denne oppgaven i en tekst i Utrop om nordmenn i utlandet, se Hvor flinke er nordmenn?

Det er ikke mye stoff om dølene på nettet. Nordlys meldt like før jul: Nå kommer dølene om dølenes nyeste tradisjon. Interessant er omtalen av revyen «Reisen til Bardu»: Selv om ikke alle forventningene blir oppfylt, og noen lengter hjem, er det nok bra i Bardudalen, men hjertet mitt hører til Østerdalen, synges det i musikalen (mer info om revyen).

SE OGSÅ:

Nordmenn ikke villige til å integrere seg?

Kan vi snakke om en særegen vestlandsk identitet?

Den utbredte romantiseringen av Norges homogenitet

Et flerkulturelt Bunads-Norge og norske stammeidentiteter

Språk er politikk: Flytter du 2000km fra Egersund til Tromsø, er du "innflytter". Flytter du 100km fra Kilpisjärvi til Tromsø, er du "innvandrer". Men det kan være en god ide å studere nordmenn som flytter innenfor Norge som innvandrere.…

Read more

I Sverige: Antropologer utdanner soldater

Avdelningen för Socialantropologi vid Lunds universitet har utdannet svenske soldater i kulturelle relasjoner, identitet, etnisitet og konflikthåndtering. – Tanken är att ge en djupare förståelse för bakgrunden till de konflikter som i dag härjar ute i världen, varför uppstår de och varför är motsättningarna så svåra att överbrygga, ifølge avdelingens hjemmeside.

OPPDATERING (31.1.07): Nå har Aftonbladet fått nys om saken og skriver Soldater utbildas i socialantropologi

Det er ikke politisk korrekt å skrive kritisk om militæret, med den typen samarbeid er omstridt – ikke minst på grunn av antropologifagets mørke forhistorie, bl.a. samarbeidet med kolonimaktene (skaffet dem kunnskap til å bedre kontrollere lokalbefolkningen).

På antropologibloggen Savage Minds har det oppstått en debatt etter omtalen av et nytt samarbeidsprosjekt mellom antropologer og militæret. Det siteres fra en artikkel i New Yorker der det står følgende:

Anthropologists and former military officers in the Pentagon are currently working on a new project called “Cultural Operations Research Human Terrain,” which is recruiting social scientists around the country to join five-person “human terrain” teams that would go to Iraq and Afghanistan with combat brigades and serve as cultural advisers on six-to-nine-month tours. Pilot teams are planning to leave next spring.

>> les hele saken på Savage Minds

SE OGSÅ:

Fredrik Barth underviste Hæren om Afghanistan

Månedens antropolog: Tone Danielsen – rådgiver for Forsvaret

Antropress: Forsvaret sponser undervisning – antropologi og rasisme

Anthropology and Counterinsurgency: The Strange Story of Their Curious Relations. Or: Call you call it prostitution if anthropologists work for the military?

“War on terror”: CIA sponsers anthropologists to gather sensitive information

Embedded anthropology? Anthropologist studies Canadian soldiers in the field

Fieldwork reveals: Bush administration is lying about the “war on terror” in the Sahara

Two Books Explore the Sins of Anthropologists Past and Present

Kend kulturen! – Københavns Universitet skolerer næringslivet

Antropologer gir kurs i forretningskultur

Hvorfor er krig kulere enn fred?

Avdelningen för Socialantropologi vid Lunds universitet har utdannet svenske soldater i kulturelle relasjoner, identitet, etnisitet og konflikthåndtering. - Tanken är att ge en djupare förståelse för bakgrunden till de konflikter som i dag härjar ute i världen, varför uppstår…

Read more