Kultur tradisjon kunnskap | antropologi.info

Hvorfor holder vi på med morsdagen, eid-el-fitr og andre tradisjoner?

Published on December 15, 2006 by lorenz Posted in bøker, individ og samfunn, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Svenskene tar det ned nøye med morsdagen. Ritualene har nesten ikke forandret seg siden morsdagen ble feiret for første gang i 1919, skriver antropolog Gillis Herlitz i sin nye bok “Mors dag och eid-el-fitr- och några andra svenska festseder”.

Siden 1919 fins det nemlig et hefte med nøye anvisninger, skriver Katrineholms Kuriren i en omtale av Herlitz’ bok:

I hemmet:

1. Svenska flaggan hissas från hemmets flaggstång.

2. Mor hälsas om morgonen med sång av barnen.

3. Hon bjudes före uppstigandet på gott kaffe och bröd, berett av barnen. Hon hedras med blommor och en liten gåva.

4. Henne bereds, så långt det är möjligt, vila och frihet från allt hushållsarbete den dagen. Barnen bädda, laga mat och diska.

5. Vid eftermiddagskaffet eller på aftonen hålles en liten högtidlighet där far i huset medverkar. Något vackert läses upp, utantill och ur detta häfte, och hjärtans tack bringas mor, som är hemmets sammanhållande kraft. Barnen utbedja sig mors förlåtelse för all ohörsamhet och bristande tacksamhet, för allt som vållat mor sorg, suckar, bekymmer och svårigheter.

6. Frånvarande barn hälsa mor med brev eller telegram eller vykort, som särskilt gjorts och tillhandahålls för mors dag.

Dessuten fins det regler for feiringen av dagen utenfor hjemmet.

>> les hele saken i Katrineholms Kuriren

>> Wikipedia med mer info om morsdagen

Forskningsmagasinet Apollon fokuserer på ritualer og skriver:

Interessa for ritual er aukande. Dei er med på både å skape og ta vare på vår kollektive minnearv.

>> Apollon: Ritual skaper kollektiv minnearv

>> Apollon: Ritualer i kampen mot AIDS

Apollon: Mat-ritualer i ”hutaheiti” på stillehavsøya Tonga

SE OGSÅ:

Rituals – mechanisms for both creating solidarity and for increasing conflict

World Cup Enthusiasm: “Need for a collective ritual, not nationalism”

Russefeiringen – ritual eller rølp?

Forsker på ritualer og omsorg ved død på sykehuset

France: More and more muslims observe Ramadan

Ingvild Solvang: Fetsawa Umamane – a wedding ceremony in support of durable solutions in West Timor

Svenskene tar det ned nøye med morsdagen. Ritualene har nesten ikke forandret seg siden morsdagen ble feiret for første gang i 1919, skriver antropolog Gillis Herlitz i sin nye bok "Mors dag och eid-el-fitr- och några andra svenska festseder".

Siden 1919…

Antropolog: Uten dress ingen makt

Published on November 24, 2006 by lorenz Posted in klasse, Kultur tradisjon kunnskap, økonomi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Maktmennesker er del av en eksotisk subkultur. Charlotte Bik Bandlien, sosialantropolog og forbruksanalytiker i Bates United deler innsiktene sine med oss i Dagens Næringsliv. Dresspresset har aldri vært større for norske næringslivsledere, fordi det er i dressen makten ligger, mener hun og forklarer:

– Dressen har vært standarduniform for europeiske menn i mektige posisjoner i 150 år. Og jo nærmere pengene du kommer jo blankere blir den.

I ethvert miljø er det ørsmå detaljer som avslører om du hører til eller ikke, detaljer som er usynlige for uinnvidde. I finansmiljøene kan det bety noe om dressen er håndsydd fra Savile Row i London, om skjorten er kjøpt i Jermyn Street i samme by og om skoene er fra Church’s.

Men også hår, briller, dokumentmapper, telefoner, lommebøker, sko, mansjettknapper og belter er viktige markører. Det gjelder å velge de «riktige» symbolene:

Klokker som tydelig sier «sport» eller «penger» kan oppfattes som vulgært av enkelte. Kremeksempelet er Rolex, som for mange blir et for tydelig signal, mens andre igjen trenger nettopp det.

Det er stort sett gjennom studietiden på BI, NTH eller Norges Handelshøyskole og den aller første jobben en lærer denne kulturen, sier hun.

>> les hele saken i Dagens Næringsliv

SE OGSÅ:

Charlotte Bik Bandlien om Hagemøbler og elitenes smak

Charlotte Bik Bandlien om Retro som status

Charlotte Bik Bandlien og Jannicke Hjelmervik: Månedens antropologer juli og august

– Lite forskning på elitene

Bergensk lokalpatriotisme?

Published on November 9, 2006 by lorenz Posted in identitet etnisitet, Kultur tradisjon kunnskap, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Hva er typisk bergensk? I et forskningsarbeid for Universitetet i Paris, La Sorbonne, skal Diane Berbain ta for seg Bergen som eksempel for lokalpatriotisme i Norge og er ute etter litteraturtips og diskusjonspartnere >> les mer i forumet

– Stillehavet er på ingen måte ferdigstudert

Published on October 23, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, globalisering transnajonalt, Kultur tradisjon kunnskap, Oseania AUS / NZ, politikk, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Hvordan reagerer folk på i Stillehavet på globaliseringsprosesser? Dette er et tema for det nye flerfaglige forskningsprosjektet «Cultural Heritage and Political Innovation» ved Universitetet i Bergen, melder På Høyden.

Salomonøyene og Vanuatu er klassiske områder for sosialantropologene, men sosialantropolog Edvard Hviding sier at samfunnene på ingen måte er “ferdigstudert”. Blant annet, sier han, gir området en unik mulighet til å studere responser på globaliseringsprosesser. Dessuten skal prosjektet analysere gjenoppbyggingsprosessen på Salomonsøyene etter flere år med borgerkrig og konstitusjonelt kaos:

– Vi ønsker å legge inn en kulturell dimensjon i denne og andre prosesser knyttet til nye politiske former. Når sentralmakten i disse samfunnene bryter sammen, overtar for eksempel religiøse bevegelser eller tradisjonelle hierarkiske strukturer de funksjonene som ellers ville tillagt staten. Stillehavslandene gir helt spesielle muligheter til å studere slike prosesser.

Det er store samlinger av gjenstander fra Stillehavet i Bergen Museum. Lawrence Foana’ota, direktør for Salomon-øyenes nasjonalmuseum, sier at det er helt greit at en del av øyas kulturarv befinner seg på den andre siden av kloden:

– Dersom det dreier seg om spesielt sjeldne eksemplarer, er det gjerne like greit at de blir liggende andre steder i verden. Flere mennesker vil lære om landet vårt her, enn om det ligger hos oss på Salomonøyene. Og her er allmennheten sikret tilgang til dem. Da er det verre med de objektene som er ute på markedet. Det er hjerteskjærende å se at en maske som en gang ble byttet kanskje i en håndfull nagler, nå blir solgt på eBay til 5000 dollar. Og det til private samlere som ikke vil vise dem frem verken til forskere eller til publikum.

Dessuten har en i Vanuatu ikke har kompetanse til å opprettholde store samlinger, legger han til:

– Det er det skrikende mangel på. Jeg er for eksempel den eneste med antropologisk utdannelse på vår institusjon. Slik blir det dels fordi regjeringen i Vanuatu rett og slett ikke prioriterer kulturforskning.

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:

Storverk for Marovo-folket i Stillehavet: Å samle og sikre lokal folkekunnskap

Film av Edvard Hviding om Marovo-lagunen på de tropiske Salomonøyene. Nettstedet baserer seg på dokumentarfilmen “Kuarao-lianefiske i Maroro-lagunen”.

Arbeid uten kunnskap?

Salomonøyene og Vanuatu er klassiske områder for sosialantropologene, men sosialantropolog Edvard Hviding…

Doktoravhandling: Hvordan skal et perfekt bryllup være?

Published on October 16, 2006 by lorenz Posted in doktoravhandlinger, familie, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, Sverige

I en fersk doktoravhandling i etnologi har Eva Knuts undersøkt bryllupets rolle i dagens forbrukersamfunn og de mange ritualene som bør finne sted på et “perfekt” bryllup, melder forskning.se. I Nerikes Allehanda (Örebro) forteller etnologen om de mange forandringene når det gjelder bryllupsritualer. Tidligere var for eksempel brudkroner vanlig. Og i en sak i Aftenbladet får vi vite at ringer ikke er blitt brukt i gamle dager.

Doktoranden har en informativ hjemmeside. På evaknuts.se kan vi lese utdrag av avhandlingen og boka.

Dessuten har hun oppsummert noen av funnene i paperet Mock Brides, Hen Parties And Weddings: Changes in Time and Space

SE OGSÅ:

Glimt fra et pakistansk bryllup

Det vestlige bryllupet er gjennomsyret av eldgammel overtro (Gry Heggelund, kvinneguiden.no, 3.5.03)

Bryllup- Startsidens linksamling

I en fersk doktoravhandling i etnologi har Eva Knuts undersøkt bryllupets rolle i dagens forbrukersamfunn og de mange ritualene som bør finne sted på et "perfekt" bryllup, melder forskning.se. I Nerikes Allehanda (Örebro) forteller etnologen om de mange forandringene…