search expand

– Slør har ikke mye med religion å gjøre

Etter diverse oppslag om at muslismske jenter går på skolen med «burka» opplyser sosialantropolog Anh Nga Longva om at bruken av slør har ikke mye med religion å gjøre – ihvertfall ikke opprinnelig. Ser man nøye etter, har mange tradisjoner en funksjonell, praktisk bakgrunn. Ansiktssløret er en praktisk beskyttelse mot sol og ikke minst sandstormer, sier Longva som har bodd og forsket i Den persiske gulf:

“Hvis du har bodd i ørkenen, forstår du godt at både menn og kvinner vil dekke seg til for å beskytte seg mot sol og ikke minst sandstormer. Men ansiktssløret har også flere funksjoner. I et samfunn der kvinner ikke har lov til å vise ansiktet til menn de ikke er i slekt med, gjør sløret det mulig å bevege seg relativt fritt i det offentlige rom. Det er også en måte å beskytte seg mot berøring og slibrigheter på: Jo mer tildekket du er, dess mer respektert blir du. Det er lett å forstå at fattige som ikke har egen bil, men må ta en overfylt buss, velger å dekke seg til.”

>> les hele saken i Vårt Land

Unni Wikan sier til Dagsavisen at det ikke står noe sted i Koranen at kvinnen skal dekke til ansiktet og støtter et forbud i skolen.

I Somalisk kvinneforening tror medlemmene at flere nå vil bruke slør for å protestere mot forbudet. Men det somaliske miljøet er splittet i synet på bruk av ansiktsslør i skolen, skriver Dagsavisen.

“Det er noe som lukter litt rart her. To (2) jenter på en (1) skole går i telt (niqab). Vips, så fødes en ny lov”, skriver Tonje Brustuen på spaltet.net

PS: Ramadan i Norge begynner idag

Etter diverse oppslag om at muslismske jenter går på skolen med «burka» opplyser sosialantropolog Anh Nga Longva om at bruken av slør har ikke mye med religion å gjøre - ihvertfall ikke opprinnelig. Ser man nøye etter, har mange tradisjoner…

Read more

I danske Weekendavisen: Norske forskere om “Udenforlandet” som går til valg

Det er valg i dag og derfor bruker Weekendavisen spalteplass for å skrive om “Udenforlandet” – delvis ganske morsomt. Men de har glemt at det er Sametingsvalg også.

Den svenske fredsforskeren Ola Tunander som jobber ved PRIO i Oslo mener:

“Nordmænd er uhørt optaget af deres rødder. Ved ethvert selskab skal man ud fra folks dialekt gætte, hvor de kommer fra, og gætter man på den forkerte fjord, bliver mange oprigtigt fornærmede.”

Avisen spør også to norske antropologer – Iver B. Neumann og Unni Wikan.

Neumann er ingen venn av Distrikts-Norge og ikke særlig glad over “norske romantiske forestillinger om bygderne som ’det sande Norge’” som står i motsetning til hovedstaden “der altid har været under ’udenlandsk indflydelse’”. Helst ville han lagt ned hele Nordnorge.

Det er i innvandringsspørsmål og i EU-spørsmål at det fins “de eneste to alvorlige brudflader i denne politiske konsensus-grød”, hevder den danske avisen (og glemmer det sentrale spørsmålet velferdsstat eller rå markedskapitalisme).

Unni Wikan blir spurt. Hun er ikke særlig fornøyd med “integreringen av innvandrerne” og legger en delv av skylden på innvandrerne selv:

“Der er en tendens til, at traditioner forstærkes i ikke-vestlige indvandrermiljøer. Forekomsten af fætter-kusine bryllupper er større blandt tredjegenerationsindvandrere end blandt deres forældre. Det er formentlig for sent med en fuldstændig integration. Men vi kan ikke i kulturrelativismens navn vise respekt for en levevis, der ikke hører hjemme her. Vi må stå fast på, at vores love om ligestilling, religiøs frihed og ytringsfrihed gælder for alle.”

>> les hele saken i Weekendavisen (link oppdatert med kopi)

Det er valg i dag og derfor bruker Weekendavisen spalteplass for å skrive om "Udenforlandet" - delvis ganske morsomt. Men de har glemt at det er Sametingsvalg også.

Den svenske fredsforskeren Ola Tunander som jobber ved PRIO i Oslo…

Read more

Antropologer gir kurs i forretningskultur

Rett Øst er et av flere antropologiske konsulentbyråer som retter seg mot næringslivet. Høstens kurs gir et godt eksempel på hvordan antropologien kan anvendes helt konkret.

I kurset “Ukraina etter den oransje revolusjonen – nye muligheter for Norge?” gir den norsk-ukrainske antropologen Alexander Tymczuk gir et innblikk endringer i holdninger til korrupsjon og bruk av personlige nettverk etter den oransje revolusjonen.

I samarbeid med Vipe, en annet nyoppstarta bedrift, tilbyr RettØst et kurs om Kulturberedskap, etikk og samfunnsansvar. Fra kursbeskrivelsen:

Vi gir deg en innføring i ulike forretningskulturer, hva som kjennetegner vår norske måte å gjøre forretninger og oppdaterer deg på siste nytt innen debatten om samfunnsansvar og etikk. Det er vår påstand at dette vil gi deg og din bedrift et konkurransefortrinn på den internasjonale arena.

>> til Rett Øst sin hjemmeside

Rett Øst er et av flere antropologiske konsulentbyråer som retter seg mot næringslivet. Høstens kurs gir et godt eksempel på hvordan antropologien kan anvendes helt konkret.

I kurset "Ukraina etter den oransje revolusjonen – nye muligheter for Norge?" gir den…

Read more

Styrer kulturen blikket? Antropologer kritiserer ny undersøkelse

Forskning.no skriver om en undersøkelse som hevder at amerikanere og asiater oppfatter bilder (og verden) på en annen måte:

“Amerikanere konsentrerer seg stort sett om tingene eller personene som er hovedfokus i bildet, mens kinesere er opptatt av bakgrunnen og sammenhengen mellom tingene i fokus og miljøet de finnes i:
– Harmoni er en sentral del av den østasiatiske filosofien, og dermed følger fokus på hvordan ting relaterer seg til helheten. I Vesten, derimot, dreier livet seg om å nå mål, sier Richard E. Nisbett til New Scientist.”

Denne saken er allerede blitt diskutert på antropologi-siden Savage Minds. Flere antropologer mener at det ikke går an å generalisere på den måten. Kerim Friedman utelukker ikke at metodiske feil og spåråkproblemer har bidratt til resultatet (som det har vært tilfelle i tidligere undersøkelser).

Kerim Friedman:

There is a big difference between how we see pictures and how we see the world. I am ready to accept that there are cultural differences that affect how we “read” a picture, but I’m not sure that these translate into differences in how we see the world – or even what that might mean. (…)
When Japanese and American’s are asked to look at underwater scenes and Japanese spend more time describing the background, it may not be because of “differences in perception go back at least 2,000 years,” it may just be something simple – like the fact that Americans eat a lot less seafood and aren’t used to seeing pictures of fish. It may also be that differences which have been observed in eye movement when reading Chinese and English may account for different habits of visually scanning a printed page – whether text or image; but these differences might not necessarily reflect how we visually scan the real world around us.

>> les hele debatten på Savage Minds

Språkviter Michael Turton kritiserer også undersøkelsen:

It also encompasses stereotypes in that it uses Chinese to stand for all Asians, and constructs an idealized and non-existent exotic Other of Asia, where social relations are complicated and harmony rules, against the individualism of the US. It is high time these ethnocentric categories that orientalize everyone — Asian, American, Chinese, European-American — were dumped and researchers refrained from cheap, shallow cultural analysis.

>> les hele teksten

PS: forskning.no har fulgt opp saken Diskusjoner rundt blikk og kultur

Forskning.no skriver om en undersøkelse som hevder at amerikanere og asiater oppfatter bilder (og verden) på en annen måte:

"Amerikanere konsentrerer seg stort sett om tingene eller personene som er hovedfokus i bildet, mens kinesere er opptatt av bakgrunnen og sammenhengen…

Read more

Kulturen skapar nya gränser för liv och död

Lisbeth Sachs, medisinsk antropolog, filosoferer i en lang kronikk om at “medicinens möjlighet att upprätthålla liv för organdonation har skapat ett problemkomplex kring identitet, liv och död.” Spiller den livsforlengende medisinen en lignende rolle som ritualer tilknyttet døden blant dinkaene i Afrika?

Låt oss pröva tanken att vi lurar döden på ett sätt som är jämförbart med dinkafolket som rituellt tar livet av sin spjutmästare. Genom att hålla en människa vid “liv”, låta blodet strömma genom kroppen, för att kunna använda detta liv i ett annat liv, har vi tagit ställning för ett annat liv än det som vi beslutat uppfatta som slut. Skillnaden mellan liv och död definieras i och med de kulturellt accepterade handlingarna.

>> les mer

MER FRA LISBETH SACHS:
Kulturpåverkad färgsymbolik och betydelsen av tabletternas utseende
Medisinsk antropolog: Det sjuka äventyret säljer bra

Lisbeth Sachs, medisinsk antropolog, filosoferer i en lang kronikk om at "medicinens möjlighet att upprätthålla liv för organdonation har skapat ett problemkomplex kring identitet, liv och död." Spiller den livsforlengende medisinen en lignende rolle som ritualer tilknyttet døden blant…

Read more