Kultur tradisjon kunnskap | antropologi.info

– Æresdrap har sammenheng med patrilineære slektskapssystemer

Published on October 21, 2005 by lorenz Posted in islam, kjønn, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

(LENKER OPPDATERT 30.11.2023) Har æresdrap noe med islam å gjøre? Det er et spørsmål som kommer opp med jevne mellomrom. “Flere hundre drap. Mangelfull statistikk og underrapportering gjør det umulig å fastslå omfanget av æresdrap i Midtøsten, men de anslås til flere hundre i året”, skriver Morgenbladet.

– Det er ingen sammenheng mellom islam og æresdrap, og islamsk lov forbyr denne praksisen, sier Sayyid Muhammad Hussein Fadlallah, en av verdens fremste shiamuslimske skriftlærde til Morgenbladet.

Avisa spør også Diane E. King, professor i antropologi ved American University of Beirut. Hun sier:

– Æresdrap har sammenheng med patrilineære slektssystemer. Det vil si samfunn hvor slektsidentitet, arv og bosted bestemmes av slektens menn alene. I motsetning til i Vesten defineres familien her gjennom mannen. I patrilineære samfunn danner de mannlige etterkommerne av en stamfar en identitetsgruppe. Denne gruppen deler ære, og i flere tusen år har det vært kvinnens rolle å beskytte slektens ære.

Hun forteller at hun aldri har hørt om tilfeller av æresdrap i Indonesia, det mest folkerike muslimske landet i verden, og som har tradisjon for bilineære slektsystem:

– I patrilineære samfunn tar ære form av en gruppebevissthet gjennom tidligere, nåværende og fremtidige generasjoner. Æren blir viktigere enn selve livet. Selv om det er en forferdelig pris å betale, må en jente som vanærer familien sin, elimineres.

>> les hele saken

Kommentar: Dette er en interessant sammenligning. Men det er ingen forklaring på hvorfor jenta må drepes.

SE OGSÅ:

«Ære» eller folkesnakk? Forfatter utfordrer antropologer

Fra æresdrap til familietragedie: «Æresdrapsalarmen» i norske redaksjoner

Unni Wikan: Hederskulturen vill kontrollera privatlivet och dölja det för insyn (Axess.se)

Et spørsmål om ære – om Unni Wikans bok, “For ærens skyld. Fadime til ettertanke”

Berit Thorbjørnsrud: Fokus på æresdrap er blåst ut av proporsjoner

(LENKER OPPDATERT 30.11.2023) Har æresdrap noe med islam å gjøre? Det er et spørsmål som kommer opp med jevne mellomrom. "Flere hundre drap. Mangelfull statistikk og underrapportering gjør det umulig å fastslå omfanget av æresdrap i Midtøsten, men de anslås…

Blir innvandrerjenter omskåret på ferie i hjemlandet eller ikke?

Published on October 18, 2005 by lorenz Posted in Afrika, innvandring migrasjon, kjønn, kropp, Kultur tradisjon kunnskap, medisin og helse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Det stormer rundt spørsmålet om omskjæring av jenter. I forkant av tv-aksjonen, der noe av midlene vil gå til kampen mot omskjæring, kommer historier opp i mediene. Sosial- og helsedirektoratet vil nå undersøke om skikkene har blir med på flyttelasset til Norge. Professor i antropologi Aud Talle, som har jobbet spesielt med somaliere og spørsmålet om kvinnelig omskjæring, vil i høst besøke 50-60 familier, skriver fagbladet Sykepleien.

SE OGSÅ

Forståelse varer lenger enn fordømmelse – Om Aud Talles bok om kvinnelig omskjæring

– Arbeidet mot omskjæring bør fortsettes

Safia Yusuf Abdi – Har stukket hull på myter om omskjæring av kvinner, får pris

Forsker på ritualer og omsorg ved død på sykehuset

Published on October 18, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, kropp, Kultur tradisjon kunnskap, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Omsorg ved livets slutt har blitt et stort tema i helsevesenet. Verden over forskes det på aspekter knyttet til død og hva som skjer med kroppen etterpå. Det er snakk om «Revival of Death» eller «Celebration of Death», leser vi i den nyeste utgaven av forskningsmagasinet Gemini ved NTNU. En av “dødsforskerne” er Hans Hadders, stipendiat i sosialantropologi. Han forsker på ritualer og omsorg ved norsk sykehusdød.

Hadders avviser våre antakelser om at vi har profesjonalisert og avritualisert døden.

– Tvert imot, vi tar tilbake en del av de gamle ritualene, og skaper i tillegg nye. Vi lager spontanaltere med lys og blomster i veikanten etter ulykker, vi sprer aske fra fjelltopper, vi skriver dikt til de døde. Går vi en tur på kirkegården, ser vi stor aktivitet rundt gravene. Vi skriver om døden, vi snakker om døden, vi markerer døden langt mer enn for noen tiår siden.

Sykehusdøden er ikke så klinisk som mange tror, mener Hadders:

– Den døde forblir en person for personalet. De snakker aldri om ham eller henne som et lik eller en ting. Når de grer, barberer, vasker og steller den døde, skjer det like varsomt og respektfullt som da vedkommende var i live. De kan snakke til den døde, bruke navnet, fortelle hva de skal gjøre nå, på samme måte som når de snakker til en våken pasient eller til en i koma. De er svært opptatt av å verne om verdigheten til både levende og døde.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Hans Hadders og Karin Torvik: Rutin eller ritual? – Praxis och hållningar i rummet mellan levande och döda. Prosjektrapport “Evaluering av rutiner ved dødsfall”

Hvorfor klapper vi?

Published on October 17, 2005 by lorenz Posted in Kultur tradisjon kunnskap, Kunst og kultur, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Vi klapper og klapper…men hvorfor gjør vi det? lurer Drammens Tidende på og spør fagfolk.

Teaterdirektør Bjarne Flølo ved Drammens Teater sier:

“Jeg kan ikke historien, men klapping er kulturelt betinget. Det har sin tradisjon, sine kulturelle regler, sier . For eksempel var det tidligere vanlig å trampe under applausen i Norge. Det har jeg aldri opplevd utenlands.”

Sosialantropolog Odd Are Berkåk som har musikk som spesialfelt, innrømmer:

“Det har jeg aldri tenkt på før. Jeg har ikke peiling, men vi har vel lært det. I hvert fall er det veldig sannsynlig. I andre kulturer gjør de andre ting. På feltarbeid i Afrika har jeg for eksempel observert at kvinnene istedenfor å klappe, klikker med tennene.”

>> les hele saken

SE OGSÅ
Wikipedia om applaus

Vi klapper og klapper...men hvorfor gjør vi det? lurer Drammens Tidende på og spør fagfolk.

Teaterdirektør Bjarne Flølo ved Drammens Teater sier:

"Jeg kan ikke historien, men klapping er kulturelt betinget. Det har sin tradisjon, sine kulturelle regler, sier . For…

Derfor er svensker best på fjellet – Antropolog på feltarbeid på Aconcagua (6959 moh)

Published on October 13, 2005 by lorenz Posted in Kultur tradisjon kunnskap, livet, medisin og helse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Hvorfor klarer noen fjellklatrere seg bedre enn andre? Hvorfor får noen høydesyke, andre ikke? Visse grupper er helt overrepresenterte. Det fins ikke noe område som antropologer ikke kan finne svar på. Det er bare å dra på feltarbeid, dvs pakke rykksekken. Sosialantropologen Viviane Seigneur fra universitetet i Rouen klatret med to ekspedisjoner opp til Aconcagua, Søramerikas høyeste fjell (nesten 7000m.o.h.), i følge magasinet Skyddsnätet.

Hun fant ut at kulturelle tradisjoner i problemløsning er årsaken til at f.eks. svenskere klarer seg bedre i fjellet enn japanere. Hun snakker om “ulike typer av ideologier knytta til nasjonalitet”:

Svenskar har ett mer flexibelt och prestigelöst sätt att lösa uppkomna problem. Japaner och koreaner uppviser ett kamikazeliknande beteende. Deras envishet och starka fokusering på att nå toppen är verkligen viktiga egenskaper för en klättrare. Men av rädsla för att ”förlora ansiktet” tenderar de att negligera viktiga varningssignaler om att de inte mår bra och fortsätter helst bara vidare uppåt i en farligt snabb takt. Tyskar och schweizare har däremot en mer medicinsk och vetenskaplig attityd. Men deras mer kontrollerande ideologi gör att de sätter alltför stor tilltro till teknologisk utrustning och mediciner som mildrar symtomen. Detta på bekostnad av tilltro till sina egna sinnen vilket gör att de riskerar att invaggas i en falsk trygghet.

>> les hele saken