search expand

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

Thomas Hylland Eriksen, Morgenbladet

Skolen er en nøkkelinstitusjon i nasjonsbyggingen. Den bidrar til kulturell og språklig standardisering, den etablerer nasjonale opprinnelsesmyter og felles, nasjonale referanser innen kunst og litteratur, og formidler en verdiorientering, implisitt og eksplisitt. Langt fra alle land har en like nasjonalistisk orientert skoleideologi som Norge.

Fra rundt 1860 begynte en høyrøstet, separatistisk og bonderomantisk nasjonalisme å bli synlig i lærebøkene. Det blir færre konger og mer sosialhistorie, der myten om den rakryggede, selvstendige norske bonden står sentralt, parallelt med en stadig tydeligere glorifisering av storhetstiden i middelalderen. Svein Lorentzen dokumenterer i sin bok om skolebøkene som nasjonsbyggere en forbløffende kontinuitet fra 1860-årene til annen verdenskrig med hensyn til hvilke sentralmyter som fortelles og hvilke historiske perioder som prioriteres. >> les mer

SE OGSÅ:
Lærebøker og identitet: Mange lærebøker i historie gir et inntrykk av nordlendingen og i enda større grad samen som bakstreverske i utviklingen fram mot dagens moderne Norge (Håkon Rune Folkenborg i Dagbladet, 1.11.99)

Thomas Hylland Eriksen, Morgenbladet

Skolen er en nøkkelinstitusjon i nasjonsbyggingen. Den bidrar til kulturell og språklig standardisering, den etablerer nasjonale opprinnelsesmyter og felles, nasjonale referanser innen kunst og litteratur, og formidler en verdiorientering, implisitt og eksplisitt. Langt fra alle land har…

Read more

En nytt marked for arbeidsmigrasjon: Helsepersonell som eksport”vare”

Kilden, Forskningsrådet

Det er ikke noe nytt at mange flytter på seg, men motivasjonen for å gjøre det har endret seg. – Underskuddet på omsorgsarbeidere i Vesten har skapt et stort marked for arbeidsmigrasjon, forteller sosiolog Widding Isaksen. Hun leder et prosjekt som ser på arbeidsmigrasjon fra Kerala i India til Midtøsten, fra Polen til Sør-Italia og Norge, og fra Latvia til Norge. Verdens helseorganisasjon (WHO) er bekymret for at eksporten av helsepersonell til rike land tapper fattige land for viktige ressurspersoner.

Som et eksempel nevner Widding Isaksen at filippinske myndigheter anser utdannet helsepersonell som sin nye eksportvare. – 50 prosent av dem som får Green Card til USA er helsepersonell, forteller sosiologen. Andre land løser omsorgsproblemet på en annen måte: i Japan er det vanlig å sende pleie- og omsorgstrengende til Thailand, hvor arbeidskraften er billigere.

Det kulturelle synet på helsepersonell er en viktig del av dette. I Midtøsten ses sykepleie på som urent, og import av sykepleiere fra Kerala i India er derfor en grei måte å løse omsorgsproblemet på. >> les mer

Kilden, Forskningsrådet

Det er ikke noe nytt at mange flytter på seg, men motivasjonen for å gjøre det har endret seg. – Underskuddet på omsorgsarbeidere i Vesten har skapt et stort marked for arbeidsmigrasjon, forteller sosiolog Widding Isaksen. Hun leder et…

Read more

Memetikkens problem: Å forklare kultur på samme måte som vi forklarer biologi?

Håkon Fyhn, Stipendiat i sosialantropologi (NTNU), Morgenbladet

“Vi trenger å forklare kultur på samme måte som vi forklarer biologi” sier Susan Blackmore i Morgenbladet 4. mars. Forklaringen innebærer for henne å redusere virkeligheten til en kalkulerbar størrelse, objekter i form av gener, eller memer, som er kulturens svar på genene. Utviklingen av kultur forstås deretter gjennom darwinistiske utvelgelsesmekanismer blant disse objektene.

Problemet med å objektifisere og punche inn meningsvirkeligheten i computere avdekket noe vi allerede burde visst: At virkeligheten er uendelig “tykk”, som antropologen Clifford Geerts sier. Memet har objektets natur og vi vil avgrense og definere det. Virkelighetens mening har slett ikke objektnatur og kan ikke reduseres til noe objektaktig. Objekter eksisterer adskilt fra hverandre.
Meningen til en hvilken som helst idé eksisterer kun i relasjon til andre ideer. >> les mer

Håkon Fyhn, Stipendiat i sosialantropologi (NTNU), Morgenbladet

"Vi trenger å forklare kultur på samme måte som vi forklarer biologi" sier Susan Blackmore i Morgenbladet 4. mars. Forklaringen innebærer for henne å redusere virkeligheten til en kalkulerbar størrelse, objekter i form av…

Read more

Socialantropolog: Världskulturmuseet befäster uppdelningen mellan “oss och “dom”

Socialantropolog Lisa Åkesson (Göteborgs universitet), Göteborgs-Posten

Det nya Världskulturmuseet lockar genom sitt öppna och inbjudande tilltal besökaren att strosa runt och njuta av vackra ting och installationer. En sak som är slående är att “världskultur” fortfarande förefaller handla mer om “dom” än om “oss”. Museets uppdrag är att fånga världsomspännande kulturella flöden, men trots detta ligger fokus nästan genomgående på världen utanför Europa och Nordamerika.

Detta blir uppenbart i enskildheter som exempelvis i utställningen Andlighet där kristendomen överhuvudtaget inte finns med. Besökaren som går runt upplever den Andres kultur, medan frånvaron av det västerländska underblåser den vitt utbredda känslan av att “dom har kultur, men vi är normala”. >> les mer

SE OGSÅ:
Världskulturmuseet – Svenskenes nye vindu mot verden
Informasjon om Lisa Åkessons doktoravhandling i sosialantropologi

Socialantropolog Lisa Åkesson (Göteborgs universitet), Göteborgs-Posten

Det nya Världskulturmuseet lockar genom sitt öppna och inbjudande tilltal besökaren att strosa runt och njuta av vackra ting och installationer. En sak som är slående är att "världskultur" fortfarande förefaller handla mer om "dom"…

Read more

Svangerskap og fødsel i et flerkulturelt Norge

Nora Ahlberg og Siri Vangen, Tidsskrift for den norske lægeforening

Innvandrerbefolkning med bakgrunn fra den tredje verden representerer et nytt og voksende innslag i norsk medisinsk praksis. Flertallet av nyankomne migranter er unge voksne, og mange av dem vil derfor få sitt første møte med norsk helsevesen i samband med graviditet og fødsel.

I nordisk sammenheng har flere doktoravhandlinger innen kultur- og samfunnsvitenskapelige fag rettet oppmerksomheten mot majoritetskvinners fødselserfaringer. Forskning om hvordan minoritetskvinner og deres familier erfarer perinatal pleie, særlig ut fra forventninger om kultursensitivitet, er tilsvarende mangelfull. Det samme gjelder studier som forholder seg til retraumatiseringsfaren for flyktningkvinner som har vært utsatte for seksualisert vold. >> les mer

Nora Ahlberg og Siri Vangen, Tidsskrift for den norske lægeforening

Innvandrerbefolkning med bakgrunn fra den tredje verden representerer et nytt og voksende innslag i norsk medisinsk praksis. Flertallet av nyankomne migranter er unge voksne, og mange av dem vil derfor få…

Read more