search expand

Viggo Vestel vil demonstrere for flere fritidsklubber

Dagsavisen intervjuer sosialantropologen Viggo Vestel i anledning doktorgradsdisputasen om flerkulturelle ungdomsmiljøer.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «På sporet av den tapte tid» av Marcel Proust. Etter min mening er Proust en fantastisk antropolog. Han har en unik observasjonsevne som viser seg i språket, og en helt egen evne til analysere og reflektere over egne observasjoner. Jeg har lest seks av 12 bind.

Hvilken sak er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– For flere fritidsklubber i Oslo. De kan spille en ekstremt viktig rolle for ungdom under 18 år som ikke har så mange tilbud ellers. Det gjelder særlig i drabantbyer som jeg har forsket på. >> les mer

SE OGSÅ
Ungdommer som vokser opp med venner fra mange verdenshjørner utvikler stor kompetanse i å leve med forskjeller. Det er samfunnet rundt som henger etter (Dagsavisen, 28.10.04)

Dagsavisen intervjuer sosialantropologen Viggo Vestel i anledning doktorgradsdisputasen om flerkulturelle ungdomsmiljøer.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «På sporet av den tapte tid» av Marcel Proust. Etter min mening er Proust en fantastisk antropolog. Han har en unik observasjonsevne som…

Read more

– Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles

Sosialantropolog Viggo Vestel skal kommende lørdag forsvare sin doktorgrad. Han har studert ungdommer i et flerkulturelt drabantbyområde utenfor Oslo sentrum.

Til Klassekampen (28.10.04) sier han blant annet:

– Ungdommene har utviklet en spesiell form for kompetanse for å håndtere kulturforskjeller. De har ikke satt seg ned og overlagt bestemt seg for “at slik kan vi kommunisere best”. Dette er noe som skjer intuitivt, fordi det fungerer for dem.

Blandningsspråk, musikk og hisningsritualer er et slags lim som skaper samhold.

Artikkelen er ikke tilgjengelig på nett, men i disse artiklene her står det nesten det samme:

Det tredje rommet – Gjennom amerikansk breakdance og hip og hop møttes ungdom fra ulike nasjonaliteter (Forskningsrådet)

Ulik bakgrunn – felles ungdomskultur (utrop.no)

SE OGSÅ
Informasjon om disputasen

OPPDATERING:
>> last ned hele doktoravhandlingen (pdf, 2,3MB )

Sosialantropolog Viggo Vestel skal kommende lørdag forsvare sin doktorgrad. Han har studert ungdommer i et flerkulturelt drabantbyområde utenfor Oslo sentrum.

Til Klassekampen (28.10.04) sier han blant annet:

- Ungdommene har utviklet en spesiell form for kompetanse for å håndtere kulturforskjeller. De har…

Read more

Særbehandling på grunn av religion eller etnisitet?

Bortsett fra sameretts- og hijabspørsmål har det vært lite debatt om hvordan det multikulturelle samfunn utfordrer det norske rettssystemet og rettsoppfatningene våre. Det sa Anne Hellum fra Institutt for offentlig rett ved UiO på forrige mandagsseminar i det tverrfaglige forskningsprosjektet Kulturell kompleksitet i det nye Norge.

Skal alle behandles likt – uansett bakgrunn? Er det bedre å importere andre folkegruppers rettsoppfatninger? Et pluralististisk rettsystem er ingen multikulturell idyll, minnet hun oss på. På sitt verste kan det nemlig være grunnlag for apartheid. Ifølge rettsviteren mangler det forskning på rettsoppfatningen i de forskjellige religiøse gruppene, om maktstrukturer i moskeen og om innflytelsen av transnasjonale nettverk.

Hellum er rettsviter og har bl.a. vært på rettsantropologisk feltarbeid i Zimbabwe. Et hovedtema har vært forholdet mellom forbudet mot kvinnediskriminering i FNs Kvinnekonvensjon og afrikansk sedvanerett.

LES MER:

Barnløshet og rett i Zimbabwe: Tradisjonell og moderne rett og kultur i kjønns- og utviklingsrettslig perspektiv (prosjektbeskrivelse)

Anne Hellum: Handling Legal Pluralism and Differences Between Women in Water Reform (Journal Law, Social Justice & Global Development)

Samisk domstol: Liten domstol med stort oppdrag (jus.no)

Samerett: Gjenreising av et folk (Ánde Somby)

Todelt rettssystem er uakseptabelt – Amnesty mot Erna Solbergs forslag (utrop.no)

Barn bak sløret – Om boka Hijab i Norge (Kilden, Forskningsrådet)

Kultur og rett: Er det virkelig mulig å kalle en fars drap på sin datter for «kulturuttrykk»? (Dagbladet)

Hva er rettsantropologi? Kort forklaring / lang forklaring

Bortsett fra sameretts- og hijabspørsmål har det vært lite debatt om hvordan det multikulturelle samfunn utfordrer det norske rettssystemet og rettsoppfatningene våre. Det sa Anne Hellum fra Institutt for offentlig rett ved UiO på forrige mandagsseminar i det tverrfaglige forskningsprosjektet…

Read more

Culcom’s Åpningskonferanse: Bort fra etnisitet som forklaringsmodell

Kulturell kompleksitet i det nye Norge, Universitetet i Oslo

Hvor viktig er gjensidig tillit i et flerkulturelt samfunn? Hvordan kan tillit skapes? Skal vi involvere oss i andre eller er likegyldighet et bedre alternativ? Under åpningskonferansen av forskningsprosjektet “Kulturell kompleksitet i det nye Norge” fikk deltakerne høre inspirerende innlegg av forskere fra våre naboland og innspill fra organisasjoner som jobber mot rasisme. >> les mer

Kulturell kompleksitet i det nye Norge, Universitetet i Oslo

Hvor viktig er gjensidig tillit i et flerkulturelt samfunn? Hvordan kan tillit skapes? Skal vi involvere oss i andre eller er likegyldighet et bedre alternativ? Under åpningskonferansen av forskningsprosjektet "Kulturell kompleksitet i…

Read more

Hylland Eriksens Rötter och fötter: Djärva tankesprång kring grupp och identitet

Svenska Dagbladet

Hylland Eriksen har en sprittande intellektuell vighet och ett skarpt öga för paralleller. Således noterar han att människor grupperar sig likadant oavsett vad de samlas kring. Under tryck utifrån tonas gränserna inåt ner och förstärks utåt. Rökares gruppgemenskap inför hot om förbud fungerar enligt samma psykologi som när muslimer blir först och främst muslimer.

Författaren kastar sig djärvt mellan associationerna. Det är vitaliserande men ger också en känsla av bristande struktur, yvighet och upprepningar. Just när man tror sig kunna andas ut över det rätta svaret sticker han av på ett nytt spår och ifrågasätter det förbehåll som nyss verkade så intelligent.

Att gruppgemenskap, etno-vurm och identitetspolitik haft sådan vind i seglen det senaste dryga decenniet ser han som en motreaktion på otryggheten som följde när den ekonomiska liberalismen gick segrande över världen. Trygghet är för människan ett lika basalt behov som mat och dryck, menar han, och nyliberalismen står likgiltig inför människans behov av trygghet. >> les mer

TIDLIGERE OMTALE
Aftenpostens anmeldelse av boka

Svenska Dagbladet

Hylland Eriksen har en sprittande intellektuell vighet och ett skarpt öga för paralleller. Således noterar han att människor grupperar sig likadant oavsett vad de samlas kring. Under tryck utifrån tonas gränserna inåt ner och förstärks utåt. Rökares gruppgemenskap inför…

Read more