Kultur tradisjon kunnskap | antropologi.info

Antropologi og sosiobiologi: Er våre handlinger og tanker styrt av genene våre?

Published on November 29, 2004 by lorenz Posted in Kultur tradisjon kunnskap, livet, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier, vi og de andre

Ønsker en å utfordre (eller heller irritere) antropologer, er det bare å hevde at mye av menneskenes oppførsel er genetisk bestemt – som sosiobiologene gjør.

Her to nyere artikler:

Bestemmer genene også “folkeskikken?” (Aftenposten, 28.11.04)
En gammel dame står forvirret på fortauskanten og du hjelper henne vennlig over gaten. Det finnes biologer som kan forklare deg at uansett hva du tror, så er slik “folkeskikk” noe du er programmert for. Det er en darwinistisk tilpasning som er nedlagt i genene dine. Du hjelper andre, i forventning om å få hjelp selv når du trenger det. Hele poenget er egentlig å sikre forplantningen.
Fremskrittet i biologisk kunnskap har vært så rivende de siste tiårene at det er lett å forstå at enkelte biologer kan bli svimle av fremgang og tro at alle våre følelser, reaksjoner og sosiale mønstre har en biologisk forklaring. Men kan biologien gi oss alle forklaringer? >> les mer

UCLA study points to evolutionary roots of altruism, moral outrage (Press Release, 24.11.04)
The study, which uses evolutionary game theory to model human behavior in small social groups, is the first to show that cooperation in the context of the public good can be sustained when freeloaders are punished through social exclusion, said co-author Robert Boyd, a UCLA professor of anthropology and fellow associate in UCLA’s Center for Behavior, Evolution and Culture. >> les mer

Og her noe om forholdet mellom sosiobiologien og antropologien

Det mangesidige mennesket – av antropologen Harald Beyer Broch
Mange antropologer oppfatter sosiobiologiens fokusering på naturlig utvelgelse og fremheving av genenes betydning for samhandlingsmønstre, som meningsløs reduksjonisme. Menneskers atferd er langt mer komplisert og sammensatt enn at det er mulig å lokalisere den til rent genetiske forhold. Det er umulig å slutte direkte fra gener til atferd. >> les mer

Ønsker en å utfordre (eller heller irritere) antropologer, er det bare å hevde at mye av menneskenes oppførsel er genetisk bestemt - som sosiobiologene gjør.

Her to nyere artikler:

Bestemmer genene også "folkeskikken?" (Aftenposten, 28.11.04)
En gammel dame står forvirret på fortauskanten og…

– Ingen plats för förståelse för andra livsvärldar i utrikespolitiken

Published on November 26, 2004 by lorenz Posted in Kultur tradisjon kunnskap, politikk, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Mats Lundberg, kulturantropolog, Södermanlands Nyheter

När man sitter och intervjuar en fattig bonde i en by i Vietnam eller talar med en urinnevånare i Sydamerikas regnskog är det inte så svårt att hitta gemensamma intressen och värdegrunder som kan delas av praktiskt taget alla människor.

Problemet är bara det att de mäktiga politikerna, de som tror att just deras värdegrund är den rätta och därför måste bombas in i andra kulturer, aldrig har träffat en fattig medborgare i ett u-land. Därför får aldrig de gemensamma värdegrunderna spela den roll i en förbättring av vår värld de skulle kunna göra. I stället körs de ständigt och jämnt över av de som behöver motsättningar mellan olika kulturer och mellan olika etniska grupper för att behålla sina maktpositioner. >> les mer

Mats Lundberg, kulturantropolog, Södermanlands Nyheter

Oss urfolk imellom

Published on November 22, 2004 by lorenz Posted in Kultur tradisjon kunnskap, minoriteter og urbefolkninger, samer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

SANGEETA LAMA, folkevett.no

Jeg tilhører Tamang-folket som lever i skyggen av Himalaya-fjellene. Da jeg leste om samene for første gang var det spennende å oppdage et urfolk som hadde holdt fast ved språket og kulturen sin i et så utviklet land som Norge. Mange av de yngre samene jeg møtte var mer bevisste sin samiske kultur enn sine foreldre og besteforeldre, som var tvunget til å undertrykke sitt språk og sin kultur da de var unge.

Samene sliter også med problemer som alkoholisme og unge som flytter vekk fra de samiske områdene. De har fortsatt et stykke å gå før de når sine mål. Allikevel er de det sterkeste urfolket jeg noen sinne har møtt, og de har en langt større frihet og selvhevdelse enn tamangene i Nepal. >> les mer

(funnet via Infonuorra Sápmi)

SANGEETA LAMA, folkevett.no

– Kulturkunnskap står ikke høyt hos norske næringslivsledere

Published on November 22, 2004 by lorenz Posted in antropologi utenfor akademia, business antropologi, Kultur tradisjon kunnskap, ledelse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

forskning.no

Østeuropeerne forventer autoritære ledere. De oppfatter den norske inkluderende lederstilen som et merkverdig skuespill. Kulturforskjeller betyr trøbbel for norske næringslivsfolk med utferdstrang. Mens våre naboland Sverige og Danmark har tilpasset seg og blitt mer europeiske, har Norge gått andre veien og blitt mer skandinavisk.

Det viser en undersøkelse om kulturforskjeller i næringslivet som Paul Gooderham Odd Nordhaug ved Norges handelshøyskole (NHH) og har gjort. Likevel står ikke kulturkunnskap høyt hos norske næringslivsledere. AFFs store lederundersøkelse i 2002 avslørte at bare én av ti norske ledere mente de hadde et behov for kunnskap om andre lands kulturer. >> les mer

SE OGSÅ

Business-antropologen Rolf Lunheim: Får kollegaene til å forstå dei ulike kulturane dei gjer forretningar med (NTNU Gemini)

antropologi.info’s oversikt over antropologiske konsulentbyråer

forskning.no

– Foreldrenes kultur står ikke i veien for unge etniske minoritetsjenter

Published on November 18, 2004 by lorenz Posted in familie, innvandring migrasjon, kjønn, Kultur tradisjon kunnskap, minoriteter og urbefolkninger, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

Kilden, Forskningsrådet

Må unge etniske minoritetsjenter velge mellom å bli offer for egen kultur, eller å bryte med den? Nei, mener den danske antropologen Marianne Nøhr Larsen. I sin nye bok tar hun til orde for dialog, små opprør og jentegrupper. Gjennom flere år har hun intervjuet etniske minoritetsjenter i alderen 12 til 25 år.

– Noen minoritetskvinner som står fram i media har tatt et valg; de har brutt med sin familie og kultur. De har gjort opprør. Dette bidrar til å skape et bilde av at etniske minoritetsjenter er nødt til å velge, og det gjør at mange ikke tror på dialog. Men flere av jentene jeg intervjuet har gått i dialog med sine foreldre, og opplevd at det har nyttet, sier Marianne Nøhr Larsen.

Hun mener mange etniske minoritetsjenter har overdrevne forestillinger om hva en eventuell konfrontasjon vil koste. – Ofte er det ikke foreldrenes kultur som står i veien for jentene og for integrasjon. Det er mangelen på dialog, sier hun. >> les mer

Kilden, Forskningsrådet