Kultur tradisjon kunnskap | antropologi.info

Hvor mye samhold trenger et samfunn? Tyskland etter drapet på Van Gogh

Published on December 4, 2004 by lorenz Posted in individ og samfunn, innvandring migrasjon, islam, Kultur tradisjon kunnskap, religion kosmologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

En artikkel jeg skrev for avisa Utrop

Nylig fikk jeg en telefon fra Tyskland. – Nå er det slutt med det flerkulturelle samfunn, sa hun. – Drømmen om det fargerike fellesskapet er brast. Jeg måpte og skjønte ingenting. Så startet jeg nettleseren og klikket meg inn på tyske aviser. Etterhvert skjønte jeg mer. Drapet på filmmakeren i Holland har utløst en hysterisk debatt der politikere og lederskribenter gikk ut og sa at nå er slutt på toleransen. Og alle har begynt å bruke to nye ord: “ledende kultur” og “parallelsamfunn”.

At ordet Leitkultur (ledende kultur)- dette allerede tidligere mye utskjelte ord ble hentet fram igjen, sier litt om forholdene i Tyskland der tysk nasjonalisme og patriotisme er blitt stuerene.

Årsakene til segregeringen blir ikke diskutert. Heller ikke blir det debattert om det i det hele tatt er skadelig for samfunnet at det eksisterer parallelsamfunn. Eller under hvilke omstendigheter de kan være skadelige.

Problemet er ikke islam selv, men den økende fundamentalismen – både i kristendommen og islam og ellers i politikken.

>> les mer

En artikkel jeg skrev for avisa Utrop

Nylig fikk jeg en telefon fra Tyskland. - Nå er det slutt med det flerkulturelle samfunn, sa hun. - Drømmen om det fargerike fellesskapet er brast. Jeg måpte og skjønte ingenting. Så startet jeg…

Blant muslimer finnes et mangfold

Published on December 3, 2004 by lorenz Posted in innvandring migrasjon, islam, Kultur tradisjon kunnskap, religion kosmologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Unni Wikan, sosialantropolog, Aftenposten

Debatten om islam og innvandrerkultur tar skade av forenklede begreper og slagord. Muslimer i Norge og i verden svarer ikke til våre sekkebetegnelser og ofte karikerte forestillinger. De utgjør en mangfoldig regnbue av vekslende holdninger og sinnelag, i likhet med oss selv.

For meg har noe av det mest oppsiktsvekkende og urovekkende ved hele debatten vært hvordan norske politikere slår om seg med begrepet fundamentalist. Muslimske fundamentalister innbefatter også mennesker som tar skarpt avstand fra bruk av vold og terror. Hvis politikere har på berget henfaller til å gjøre “fundamentalist” til en samlebetegnelse for muslimer de ikke liker, og å bake “aksept av vold” inn i begrepet, fører det helt galt av sted.

Jeg øyner en farlig mangel på kunnskap her, en mangel som må føre til at folk går i skyttergravene og utsiktene for det flerkulturelle fellesskapet – et forslitt uttrykk – svekkes ytterligere. >> les mer

Unni Wikan, sosialantropolog, Aftenposten

Innvandrernes livshistorier får fram kulturell kompleksitet over tid

Published on December 2, 2004 by lorenz Posted in antropologi allment, feltarbeid metode etnografi, innvandring migrasjon, innvandringshistorie, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Norge har alltid vært et innvandringsland. Det er derfor fruktbart å se kulturell kompleksitet som prosess: Hvordan har det vært å komme til Norge for 50 år siden? Hvilke innvandrergrupper har gjort karriere i opinionen? Historiker Knut Kjeldstadli (redaktør av trebindsverket Norsk Innvandringshistorie) har i CULCOMS forrige mandagsseminar (se tidligere omtale her) presentert sin tilnærming for et mulig forskningsprosjekt: Han vil samle livshistorier av innvandrere (supplert med statistiske data, avisartikler etc).

Livsfortellinger er en kilde til selvforståelse, og gir opplysning “om hvordan det var”, sa han. Å bevare denne typen historisk kunnskap er også viktig. “Historien handler er ikke bare om og for majoriteten”. Denne biografisk orienterte metoden “Life Stories” er blitt populær i antropologi på 80-tallet.

Mange spørsmål ble debattert: Hvor representative er enkelte livshistorier for en innvandringsgruppe? Er det hensiktmessig å studere enkelte grupper? Hvilke intervjuteknikker skal brukes? For Knut Kjeldstadli er det viktig å unngå “metodologisk nasjonalisme”, å unnå å se nasjonalstaten som overordnet tolkningsramme.

LES MER

Samler innvandrernes livshistorier – før det er for sent. Intervju med Knut Kjeldstadli (UiO)

Hayri Kilincs liv blir norsk historie (Aftenposten)

I århundrer har utlendinger vandret inn i Norge. Vi har vent oss til dem alle sammen. Enten fordi de har blitt som oss, eller fordi vi slutter å legge merke til forskjellene (Ny Tid, 30.8.03)

Innvandrerne former det norske – om Kjeldstadlis forskning (Apollon, 1.4.02)

Key Concepts and Debates in Linguistic Anthropology: The Life History in Anthropology (Emory University, Atlanta)

David A. McMurray. In and Out of Morocco: Smuggling and Migration in a Frontier Boomtown – bokanmeldelse: “what makes the book powerful and innovative is its particular melding of detailed life history accounts” (H-Net Reviews)

Aili Aarelaid-Tart: The Estonians’ Adaptation to New Cultural Realities – en antropologisk studie om migrasjon ved hjelp med “Life History approach” (anthrobase.com)

State-centered Methodological Nationalism: Discourses and the Construction of Society

“Populært å være samisk” – samemanntallet vokser kraftig

Published on November 30, 2004 by lorenz Posted in Kultur tradisjon kunnskap, politikk, samer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Aftenposten

Om kort tid skal Stortinget bestemme hvilke rettigheter den samiske befolkningen i Finnmark kan få. Et eget utvalg vurderer nå samiske rettigheter over land og vann helt sør til Østlandsområdet. Samer fra hele landet vil inn i samemanntallet. Også en rekke kommuner finner det bekvemt å være under samiske vinger.

– Det er kanskje ikke en posisjonering, men vi ser at det settes samepolitisk dagsorden. Flere er blitt opptatt av det samiske, sier Per A. Bær, underdirektør i Sametinget. >> les mer

SE OGSÅ

Same-røre: Hvert år forvalter Sametinget rundt 250 millioner kroner. Ingen har kontroll over hvordan pengene brukes (Dagbladet)

Er det populært å være same i dag? Er det populært å være meg? (Utropia)

Aftenposten

Ny bok kritiserer postmoderne teorier: – Ingen fri iscenesettelse av identiteter

Published on November 30, 2004 by lorenz Posted in Kultur tradisjon kunnskap, modernitet, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier, ungdom oppvekst

Kilden, Forskningsrådet

Sosiologen Selma Therese Lyng har skrevet boka “Være eller lære? Om elevroller, identitet og læring i ungdomsskolen”. Lyng tilbrakte ett år bakerst i klasserom, på en landsens skole og på en skole midt i byen. Hun så hvordan elever ter seg og kler seg, hvordan de samhandler, og hvilke skrevne og uskrevne oppskrifter for samhandling som gjelder.

Lyng er kritisk til de som hevder at norsk ungdom anno 2004 er kulturelt frisatt, at de fritt konstruerer og iscenesetter skiftende identiteter. – Elevene forholder seg til klare regler for hva som er normalt og unormalt. Både offisielle og uoffisielle elevroller finnes det manuskripter for. Det gjelder å kjenne disse og følge dem.

– Plukk og mix i identitetsprosjektet er ikke greit, sier Lyng. –Du må være gjennomført og helhetlig. Hvis ikke risikerer du å bli stemplet som wannabe, en som gjerne vil – men ikke får det til. Det er ikke greit for ei jente å være seksuelt aktiv på fritida, framstå som kul i friminuttene og opptre som englebarn i læringssituasjoner. >> les mer

Kilden, Forskningsrådet

Sosiologen Selma Therese Lyng har skrevet boka "Være eller lære? Om elevroller, identitet og læring i ungdomsskolen". Lyng tilbrakte ett år bakerst i klasserom, på en landsens skole og på en skole midt i byen. Hun så hvordan elever…