search expand

Danske tilstander i Norge

Ønsker vi danske tilstander i innvandringsdebatten i Norge? Dette var tema for en debatt i Oslo igår. Danske tilstander i Norge heter tilfeldigvis også kommentaren min i den nye utgaven av avisa Utrop. Den begynner slik:

En sint araber truer oss på forsida. “Innvandring er vår tids største utfordring”, forklarer bildeteksten. Lenger inne i bladet varsler Ole Jørgen Anfindsen en borgerkrig og Sigurd Skirbekk advarer: “Snart er nordmenn en minoritet i sitt eget land”. “Noen ganger er vestlige verdier best”, fastslår redaktøren i lederen. Nei, det er ikke utklipp fra FrPs partiavis. Heller ikke fra Human Rights Service sine rapporter. Sitatene stammer fra Dagbladets nye satsing, nyhetsmagasinet Memo.

>> les hele teksten “Danske tilstander i Norge”

SE OGSÅ:
Allierer seg med ytre høyre: Dagbladets nye kampanje mot innvandrerforskningen

Ønsker vi danske tilstander i innvandringsdebatten i Norge? Dette var tema for en debatt i Oslo igår. Danske tilstander i Norge heter tilfeldigvis også kommentaren min i den nye utgaven av avisa Utrop. Den begynner slik:

En sint araber truer oss…

Read more

Allierer seg med ytre høyre: Dagbladets nye kampanje mot innvandrerforskningen

(foreløpige notater, fortsatt i arbeid) For å markedsføre det nye magasinet sitt MEMO, har Dagbladet valgt å alliere seg med både FrP og tvilsome skikkelser som rasisme-anklagde Sigurd Skirbekk og vår kjente innvandringskverulant og Human Rights Service venn Ole Jørgen Anfindsen.

Under overskriften – Norsk innvandrerforskning er feig påstår Dagbladet:

Norsk forskning på innvandrere er preget av feighet, politisk korrekthet, selvsensur og tabuer, mener forskerne selv.

Når en ser på hvilke forskere som ble spurt av Dagbladet, blir det fort klart at Dagbladet rir sine egne kjepphester. Ikke akkurat et representativt utvalg (de fleste har vært bidragsytere i den omdiskuterte boka Gode formål – gale følger? )! Vi ser det mer og mer tydelig at Dagbladet beveger seg mot / allierer seg med FrP og driver åpen innvandringshets.

Det mest interessante (og avslørende) er slutten:

Lager innvandringsmanifest: Informatiker Ole Jørgen Arnfindsen samler støtte til et innvandringspolitisk manifest. I den første utgaven av nyhetsmagasinet MEMO, som kommer ut i dag, forteller Arnfindsen at han forsøker å få med seg flere akademikere til å angripe norsk innvandringspraksis. Han sender derfor et innvandringspolitisk manifest til forskere, politikere og mediefolk. Sosiologiprofessor Sigurd Skirbekk har allerede sluttet seg til.
– Vi må diskutere det faktum at etniske nordmenn før eller seinere er en minoritet i dette landet, sier Skirbekk til MEMO.

>> les hele saken i Dagbladet: – Norsk innvandrerforskning er feig

Bjørgulf Braanen i Klassekampen skriver om MEMO at “redaksjonen har valgt å kjøre sikkert på den siste tidas store debattema, integrering og innvandring.”

OPPDATERING:
Har fått tak i MEMO. Regnet med at bladet ikke er like fundamentalisk som det hørtes ut i første omgang men der tok jeg feil. Jeg er overrasket over den forholdsvis moderate kritikken i media.

Lederen av redaktøren Kristine Moody gir en forsmak til det som kommer:

(…) Pakistanere har vært en velsignelse – for norsk middelklasse. I politiet, på asylmottakene og ved trygdekontorene er det ofte annerledes. Noen av dem som har mest med ikke-vestlige innvandrere å gjøre, er ikke så begeistret. De er faktisk forbanna.

(Forresten: Det er ingen pakistanere på asylmottakene. Pakistanere er arbeidsinnvandrere. Pakistanere jobber der kanskje.)

Hun avslutter lederen med denne perlen:

Noen ganger er vestlige verdier best. Det er ingen grunn til å være flau over det. Men det er faktisk heller ingen grunn til ikke å ønske flere pakistanere velkommen her til lands. Bare de vet en ting når de kommer: Noen ganger er vestlige verdier best

memo At journalistiske idealer ikke settes øverst, ser vi bl.a. i intervjuet med arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Hver vordende journalist lærer at en ikke bør stille suggestivspørsmål. Men intervjuets første spørsmål lyder: Er innvandringsspørsmålet vår tids store politiske utfordring? Ministeren svarer med JA og dermed er overskriften i boks: VÅR STØRSTE UTFORDRING. På tittelsiden ser vi en rasende sannsynligvis araber/muslim. Overskrift: FRYKTER SOSIAL BOMBE.

Temadelen “Frykten for Islam” er en hyllest til og reklame for Ole Jørgen Anfindsens fremmedfientlige prosjekt. En merker i intervjuet med ham at journalistene beundrer hans prosjekt. Det er blitt politisk korrekt å være politisk ukorrekt. Å være politisk ukorrekt betyr også å inneha en anti-intellektuell holdning. Den preger ikke bare hele innvandringsdelen. MEMO latterliggjør også teoriene om global oppvarming. Her det mye populistisk synsing istedenfor undersøkende nysgjerrig og saklig journalistikk.

Redaktøren betegner seg som mørkblå, går inn for publisering av Muhammed-karikatuerene og synes fortsatt at det var riktig at Bush angrep Irak. MEMO ser ut til å være et ideologisk prosjekt.

OPPDATERING (24.3.06):: Jeg har skrevet en kommentar for avisa Utrop om dette. Den heter Danske tilstander i Norge

OPPDATERING (19.3.06):
Anne Britt Djuve, en av forskerne Dagbladet har sitert, angriper Dagbladets oppslag:

Dagbladet har torsdag 16.3.06 rasket sammen en hittil ukjent firerbande innenfor norsk innvandringsforskning, bestående av Tormod Øia, Inger Lise Lien, Ottar Brox og undertegnede. Oppslaget kan skape inntrykk av at disse fire i fellesskap har rykket ut for å ta et oppgjør med feighet i faget. Noe felles manifest om tilstanden i norsk innvandringsforskning er det altså ikke snakk om.

>> les hele teksten i Dagbladet: Må innvandringsforskere være feige?

OPPDATERING: To veldig gode kommentarer (17.3.06):

Medieviter Nazneen Khan-Østrem: Hvilke vestlige verdier? Kristine Moody i nyhetsmagasinet Memo avslører en arroganse og kunnskapsløshet som ikke er en redaktør verdig

Maria Reinertsen: Å kapre ytringsfriheten som en “vestlig verdi” har konsekvenser. Da bør en sørge for at det er korrekt.

SE OGSÅ:

Nettprat med MEMO-redaktøren

Innvandrerkriminalitet, integrering og gammeldags innvandrerforskning

Anders Hagen (journalist Åndalsnes Avis): Muslimene har seg selv å takke

Dagbladet, sosialantropologen og metodologisk nasjonalisme

Dagbladet skriver rasistisk om urbefolkninger og tsunamiofre

memo

(foreløpige notater, fortsatt i arbeid) For å markedsføre det nye magasinet sitt MEMO, har Dagbladet valgt å alliere seg med både FrP og tvilsome skikkelser som rasisme-anklagde Sigurd Skirbekk og vår kjente innvandringskverulant og Human Rights Service venn Ole Jørgen…

Read more

– Vi forsker for mye på integrering

– Forskning på flyktninger dreier seg stort sett på integrering. Integrering forsker vi altfor mye på. Det er liten vilje å forske på transnasjonale relasjoner. Dette sa Kristian Berg Harpviken fra fredsforskningsinstitutt PRIO på konferansen Diasporaens rolle i fredsbygging. For første gang diskuterte unge flyktninger med representanter fra myndighetene og forskere.

Konferansen var et godt eksempel på samarbeid mellom folk innenfor og utenfor akademia. Flere flyktninger som er engasjert i freds- og gjenoppbyggingsarbeid framhevet hvor viktig pålitelig kunnskap er for å gjøre en god jobb.

Men det ser ut til at samfunnsforskere er opptatt av andre spørsmål og bruker et ensidig nasjonalt perspektiv i forskningen om flyktninger.

– Vi vet mye om integrering, pengeoverføringer, brain-drain, men lite om flyktningenes forhold til hjemlandet, sa også Wolfram Zunzer fra Berghof Foundation for Peace i Berlin.

Deltakerne etterlyste større interesse for slike spørsmål blant forskere. Norunn Grande, lederen i Norsk fredssenter var nødt til å invitere forskere helt fra Tyskland.

>> les oppsummering av seminaret: “Skaper fred med nye tanker”

Kritikken er om manglende fokus på den transnasjonale virkeligheten er ikke ny. >> se også Bokanmeldelse Andre bilder av de andre. Transnasjonale liv i Norge

- Forskning på flyktninger dreier seg stort sett på integrering. Integrering forsker vi altfor mye på. Det er liten vilje å forske på transnasjonale relasjoner. Dette sa Kristian Berg Harpviken fra fredsforskningsinstitutt PRIO på konferansen Diasporaens rolle i fredsbygging. For…

Read more

Nytt nummer av Axess: Føtter med røtter

For noen dager siden ble den nye utgaven av det samfunnsvitenskaplige tidsskriftet Axess publisert. Vi finner tre artikler av antropologer:

John Eade: Diasporans karta har många poler
Muslimer från Bangladesh har skapat flera moskéer. De representerar skiftande inställningar till majoritetskulturen, allt från att sträva efter avskildhet till att uppmuntra samverkan. >> les teksten

Fataneh Farahani: Slöjan är en bärbar mur
Islam ser inte sexualiteten som synd, men reglerar de sexuella relationerna noga och kanaliserar dem till familjen. Synen på sexualiteten är hierarkisk och heterosexuellt präglad >> les saken

Karl-Olov Arnstberg: Överskatta inte den svenska kulturens attraktion
De diasporiska gemenskaperna vill bestå men minoriteter har skiftande förutsättningar för att bygga upp dem. >> les teksten

Interessant også:

Bo Rothstein: Vetenskap på ovetenskaplig grund
Universitet avvisar forskning när det gäller egen verksamhet. >> les teksten

>> oversikt over alle saker

For noen dager siden ble den nye utgaven av det samfunnsvitenskaplige tidsskriftet Axess publisert. Vi finner tre artikler av antropologer:

John Eade: Diasporans karta har många poler
Muslimer från Bangladesh har skapat flera moskéer. De representerar skiftande inställningar till majoritetskulturen, allt från…

Read more

For mindre vekt på den etniske nasjonen: Marianne Gullestad med ny bok

Antropolog Marianne Gullestad er aktuell med en ny bok om nordmennenes forhold til “de andre”, melder Institutt for samfunnsforskning:

I boken identifiserer hun noen av de hverdagslige forutsetningene som ligger bak at bestemte forestillinger om nasjon, kultur og hudfarge nå er selvfølgelige for mange. Spesielt viser hun hvordan det helt umerkelig legges større vekt på avstamning og “blodets bånd” enn før. Hvert menneske må nå “finne seg selv”, og dette gjør at etnisk og religiøs kultur har kommet i forgrunnen til fortrengsel for sosial klasse og økonomisk ulikhet.

(…)

Hun argumenterer for å legge mindre vekt på den etniske nasjonen – med sitt fokus på avstamning og kultur – og mer vekt på det politiske nasjonsbegrepet – med sitt fokus på demokrati og statsborgerskap.

>> les hele pressemeldingen

SE OGSÅ:
Marianne Gullestad: Normalising racial boundaries. The Norwegian dispute about the term ‘neger’

Marianne Gullestad: Blind Slaves of our Prejudices: Debating ‘Culture’ and ‘Race’ in Norway

Marianne Gullestad: Det mangfoldige Norge. Forestillingen om det homogene Norge er med andre ord en myte

Forskning som livsform – Intervju med Marianne Gullestad

Antropolog Marianne Gullestad er aktuell med en ny bok om nordmennenes forhold til "de andre", melder Institutt for samfunnsforskning:

I boken identifiserer hun noen av de hverdagslige forutsetningene som ligger bak at bestemte forestillinger om nasjon, kultur og hudfarge nå er…

Read more