search expand

Skal øke kunnskapen om russiske kvinner som selger sex i Norge

Fra 2001 har prostitusjonen i Norge skutt fart, samtidig som prostituerte fra Russland har begynt å selge sex i Finnmark og seinere også i andre deler av Norge. ”Prostitution, Gender and Migration: Russian women selling sex in Norway” er et flerfaglig forskningsprosjekt som skal øke kunnskap om russiske prostituerte i Norge, skriver På Høyden.

Foruten Dag Stenvoll er sosiologen May-Len Skilbrei ved FAFO initiativtaker til prosjektet. Antropologen Christine M. Jacobsen ved IMER Bergen og kriminologen Astrid Renland fra Universitetet i Oslo deltar også.

Stenvoll forklarer:

“Vi vil intervjue russiske kvinner som selger sex i Norge, og se på mekanismer som virker inn på deres liv og aktivitet som prostituerte. Forskningsprosjektet vil se på de samfunnsmessige strukturer som virker inn på prostitusjonen, og det vil også bli aktuelt å se på hvordan disse kvinnene ser på seg selv og sin posisjon i det norske samfunnet.”

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:
– Trenger nye perspektiver i prostitusjonsdebatten

Fra 2001 har prostitusjonen i Norge skutt fart, samtidig som prostituerte fra Russland har begynt å selge sex i Finnmark og seinere også i andre deler av Norge. ”Prostitution, Gender and Migration: Russian women selling sex in Norway” er et…

Read more

Innvandrerkriminalitet, integrering og gammeldags innvandrerforskning

For noen dager siden vakte en ny NOVA-rapport om innvandrerkriminalitet oppmerksomhet i media. Sosiologen Tormod Øia slår fast at “innvandrerungdom” er mer kriminell en “norsk ungdom”. Grunnen til dette er ikke dårlig integrering, mener han. Problemet er ifølge sosiologen at innvandrerungdommen ikke kommer inn i arbeidsmarkedet.

Til Klassekampen sier Øia:

“Vi ser at innvandrerungdom ofte ønsker seg høyere akademisk utdanning, men samtidig er de redde for at det ikke skal hjelpe dem til å få jobb i den andre enden. Her kan noe av forklaringen på hvorfor andregenerasjons innvandrere oftere er kriminelle ligge, dersom de føler at deres innsats ikke premieres på samme måte som deres etnisk norske venners.”

Det er mye som kan stilles spørsmål ved i denne studien fra et antropologisk perspektiv. For det første bruker Øia en tvilsom definisjon av integrering. Vi vet at integrasjon er en toveis-prosess: Begge sider må være åpne for hverandre. Øia derimot ser integrasjon som alene innvandrernes oppgave. For å måle integreringen (!) bruker han en teori av Hirschli (1969). Kriteriene er “tilknytning til foreldre og andre lovlydige voksne personer”, “tydelige ambisjoner og framtidsplaner”, “deltaking og engasjement” og “holdninger og moral, i betydningen opp­slutning om samfunnets sentrale verdier”. Hadde Øia tatt f.eks. med opplevelse av diskriminering, hadde han fått et helt annet resultat. Å møte systematisk diskriminering på arbeidsmarkedet er jo et helt sentralt tegn på manglende integrering!

For det andre er det langt fra sikkert om det kun fins to grupper i verden: nordmenn og innvandrere. Slike generaliseringer som en finner mange steder i rapporten (spesielt i tabellene der innvandrere og nordmenn blir sammenlignet), er fullstendig verdiløse fra et antropologisk ståsted:

Ikke noe tyder på at innvandrerungdom er mindre tilpassa i skolehverdagen enn norsk ungdom.

(…)

Samla er det et variert bilde som vises fram. På noen områder er det tydelig at norsk ungdom er best integrert.

Og så fortsetter han å sammenligne. Spørsmål om sosial bakgrunn blir ikke tatt opp. Hvem disse innvandrere er, får vi ikke vite. Er de direktørssønner? Advokatdøtre? Somaliere? Danskere? Vi får heller ikke vite noe om nordmennenes bakgrunn.

Han fortsetter dessuten – i motsetning til mange samfunnsvitere – å bruke begrepet “annengenerasjonsinnvandrer”. Han definerer dem i tråd med Statistisk sentralbyrå. Han skriver:

Første generasjon er ekte innvandrere – født i et annet land. Andre generasjon derimot er «personer født i Norge av to foreldre som er født i utlandet»

(min utheving)

Det ser ut til at vi her har å gjøre med et av de mange eksemplene på gammeldags innvandrerforskning som primært tenker innenfor etniske rammer og på den måten forsterker grensene mellom “oss” og “dem”. En blir blind for fellestrekk hinsides etnisitet og nasjonalitet, f.eks kjønn (de fleste kriminelle er unge menn uansett hvor på kloden de kommer fra), klasse, livssituasjon etc. Flere samfunnsvitere har derfor på en mini-konferanse foreslått nye perspektiver i forskningen på flerkulturelle spørsmål.

>> les omtalen av rapporten i Klassekampen

>> Oppsummering på NOVAs hjemmesider

>> last ned hele rapporten (pdf, 857kb)

SE OGSÅ:

Hvem er en innvandrer?

Studer majoriteten for å forstå minoriteten!

Hva er kultur? Vi må tenke nytt om hva som er norsk kultur og hvem vi har felles kultur med

Nasjonalitet som viktigste kriterium for adferd? Dagbladet, sosialantropologen og metodologisk nasjonalisme

– Innvandrerungdom er generelt mer lovlydige enn norsk ungdom

Politimester Rolf B. Wegner: Er innvandrere kriminelle?

Avisene stempler innvandrere som kriminelle

For noen dager siden vakte en ny NOVA-rapport om innvandrerkriminalitet oppmerksomhet i media. Sosiologen Tormod Øia slår fast at "innvandrerungdom" er mer kriminell en "norsk ungdom". Grunnen til dette er ikke dårlig integrering, mener han. Problemet er ifølge sosiologen…

Read more

Hvordan blir Norge i 2105? Ny elektronisk pamflett: “Fremtiden i frosken”

Vil vi fortsatt snakke norsk i 2105? Vil vi bo på Mars? Hvordan vil forholdet mellom kristne og muslimer ha endret seg? Fem forskere ga sine spådommer under mini-symposiet “Norske fremtider” som ble arrangert av Forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet og Kulturstiftelsen Horisont. Jeg har tidligere skrevet en oppsummering, nå er (nesten) alle innleggene publisert i en elektronisk pamflett som også kan lastes ned som pdf-bok.

Vil vi fortsatt snakke norsk i 2105? Vil vi bo på Mars? Hvordan vil forholdet mellom kristne og muslimer ha endret seg? Fem forskere ga sine spådommer under mini-symposiet “Norske fremtider” som ble arrangert av Forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet og Kulturstiftelsen…

Read more

Den vite mannens norm: Hur mordet på Fadime Sahindal debatterades i svensk offentlighet

Anita Goldman anmelder boka I varje trumslag Jordens puls av kulturantropologen Mikael Kurkiala. Den handler blant annet om den svenske debatten om Fadima-drapet. Goldmann skriver begeisteret om Kurkialas bok:

Den som skiljer sig från den vite mannens norm (som kvinna, icke-europé etcetera) har utsatts för förakt och förtryck och har då haft att välja mellan att hävda den egna särarten och att förneka själva existensen av skillnader. Det senare har kommit att uppfattas som ett radikalt och de som vågar uttrycka ett annat synsätt som reaktionära. Författaren gör med denna utgångspunkt en djupanalys av hur mordet på Fadime Sahindal debatterades i svensk offentlighet.

(…)

I boken blandas skarpt akademiskt analytiska texter med innerligt personliga och poetiska, en kombination vi är ovana vid i svensk sakprosa, men som jag ofta funnit – och inspirerats av – i amerikansk.

Antropologen tar også et krtitisk oppgjør med (post-)modernismen:

Det moderna projektet handlar om att ta kontroll över naturen och det har resulterat i en människosyn enligt vilken vi finner det närmast oacceptabelt att vi själva inte skulle ha kontroll. Detta tänkande menar Kurkiala, “är en logisk förlängning av den nu månghundraåriga ambitionen att förjaga eller härska över det som vi känner oss hotade av. Det måste vara “vilden”, naturen, kroppen eller könet. I grunden är alltså detta tänkande besläktat med det koloniala.”

>> les hele anmeldelsen i Aftonbladet

>> Informasjon om Mikael Kurkiala i Svensk bokhandel

Anita Goldman anmelder boka I varje trumslag Jordens puls av kulturantropologen Mikael Kurkiala. Den handler blant annet om den svenske debatten om Fadima-drapet. Goldmann skriver begeisteret om Kurkialas bok:

Den som skiljer sig från den vite mannens norm (som kvinna, icke-europé…

Read more

IMER med flere nye bøker om migrasjon og integrasjon i Europa

Utover høsten og våren vil det komme ut en rekke bøker fra forskningsmiljøet IMER (International Migration and Ethnic Relations) som omhandler migrasjon og integrasjon i Europa. Bøkene er skrevet ut fra et forsøk på å forstå bl.a. terrorbombene i London og opprøret i franske og danske forsteder kan hjelpe til å forstå terrorbombene i London og opprørene i franske og danske forsteder, melder På Høyden.

I boken “Youth, Otherness, and the Plural City: Modes of Belonging and Social Life” som er redigert av Mette Andersson, Yngve Lithman og Ove Särnhede trekker forskerne paralleller mellom situasjonen for minoritetsungdommer i land som Storbritannia, Frankrike og Norge. Ungdommen føler en frustrasjon ved å bli satt i båsen “den andre”.

Hakan Sicakkan har sammen med Yngve Lithman redigert bøkene “Changing the Basis of Citizenship in the Modern State” og “What Happens When the Society is Diverse” som kommer ut neste år. Sicakkan mener at nøkkelen til en god integrering ligger i å ta bort normaliteten som vilkår for at et samfunn skal fungere.

– Vi må utvikle et mangfoldighetsperspektiv, gjøre mulig en analyse av sosial eksistens basert på “annenhet” snarere enn forskjellighet mellom mennesker eller grupper. Vi må gå bort fra normen og se på diversiteten i våre analyser av samfunnet, hvor alle sosiale eksistenser blir likestilt i et annenhetsperspektiv.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Studer majoriteten for å forstå minoriteten! (Oppsummering av seminaret: “Ethnic minorities in Europe: A comparative study of multiethnic relations in Europe”, forskninhgsprogramm Kulturell kompleksitet i det nye Norge)

Utover høsten og våren vil det komme ut en rekke bøker fra forskningsmiljøet IMER (International Migration and Ethnic Relations) som omhandler migrasjon og integrasjon i Europa. Bøkene er skrevet ut fra et forsøk på å forstå bl.a. terrorbombene i London…

Read more