search expand

Økende etnisk segregering av Oslo-skolene – For bussing av elever på kryss av tvers!

Minoritet er blitt majoritet ved 32 osloskoler. På fire år er antallet skoler der minoritetsspråklige elever er i flertall. Mens østkantskolene Vahl, Tøyen og Mortensrud har en minoritetsandel på over 90 prosent,har Svendstuen skole i Holmenkollen har bare 2,4 prosent minoritetsspråklige elever, skriver Dagsavisen.

Sosialantropolog Marie Louise Seeberg ved NOVA snakker om «white flight»:

Middelklassens hvite mennesker velger seg bort fra områder hvor det flytter inn «andre» mennesker. Bosettingen i Oslo er ganske segregert fra før, og nå søker noen norske, hvite foreldre enten om at barna skal få gå på en skole med flere etnisk norske barn, eller de flytter med barna.

>> les hele saken i Dagsavisen

Religionsviter Alexa Døving gikk nylig inn for bussing av elever:

– Jeg har to døtre som går på Marienlyst skole hvor det ikke er et skaut i sikte og så er det ti minutter med 20-bussen, så er du på Hersleb skole eller på Tøyen skole hvor det er mest homogent den andre veien, så jeg er egentlig for bussing! Jeg syns en skal ta hele kvartalet, f.eks fire gater ved siden av hverandre på Majorstua og busse østover. Og det må man gjøre kvartaldelt slik at barna kan fortsette å møte naboen som går i samme klasse. Bussing på kryss og tvers! Oslo er så bitteliten. Det må da gå an å lage skoler som er mer blandet.

Nordmenn har ikke godt av å leve i etnisk homogene lommer, mener hun:

– Jeg tror hvis at et flerkulturelt samfunn skal være harmonisk, må det være arenaer der nettverk krysses. Og skolen og arbeidslivet er de to viktigste arenaene, iallfall med tanke på hvor myndighetene kan legge inn strukturelle føringer. Jeg er tror det er vanskeligere for enkeltmenneske å gå inn i konflikter basert på fremmedfrykt når en har sittet sammen med noen med skaut, ting blir ufarliggjort når en er vant til det.

SE OGSÅ:
Marie Louise Seeberg: Alle barn er like? Feltarbeid i en nederlandsk og en norsk grunnskole (Tidsskrift Pedagogisk profil, UiO)

Minoritet er blitt majoritet ved 32 osloskoler. På fire år er antallet skoler der minoritetsspråklige elever er i flertall. Mens østkantskolene Vahl, Tøyen og Mortensrud har en minoritetsandel på over 90 prosent,har Svendstuen skole i Holmenkollen har bare 2,4 prosent…

Read more

Advarer mot trygghetsfundamentalismen

En overdrevet jakt på trygghet skaper utrygghet. Utrygghet skaper grobunn for opprør og fundamentalisme. Ved å undersøke menneskenes forhold til trygghet, kan en få nye perspektiver på livet i et kulturelt komplekst samfunn. Det kom fram på det tverrfaglige seminaret seminaret Trygghet i en transnasjonal tid som ble arrangert av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge. og som jeg nettopp har oppsummert >> les hele saken (Lenke oppdatert)

En overdrevet jakt på trygghet skaper utrygghet. Utrygghet skaper grobunn for opprør og fundamentalisme. Ved å undersøke menneskenes forhold til trygghet, kan en få nye perspektiver på livet i et kulturelt komplekst samfunn. Det kom fram på det tverrfaglige seminaret…

Read more

“Kompetente kulturnavigatører snarere enn forvirret og rotløs ungdom”

Sosialantropolog Linda Hellevik er ikke helt fornøyd med bildet media skaper om innvandrerjenter. I en kronikk i Bergens Tidende skriver hun:

Mitt inntrykk er at det å leve i en inter-etnisk kontekst gjør at jenter med minoritetsbakgrunn blir ekstra reflektert. De stiller spørsmål vedrørende egne skikker og tradisjoner, men også vertsnasjonens. Jeg opplever dem som kompetente kulturnavigatører, snarere enn forvirret og rotløs ungdom ”mellom to kulturer”.

Det er også et naivt og statisk kultursyn å tro at innvandrerfamilier flytter kulturen sin hit. Ofte er det i brytningen mellom forskjellige kulturer at nye sosiale former oppstår. For jentene handler det fremfor alt om å mestre livet, under andre betingelser, under andre skyer. Etter hvert som de oppdager nye muligheter for seg selv, vil flere begynne å forhandle med familie, eller ta i bruk kreative strategier for å oppnå det de måtte ønske.

>> les hele saken i BT

En må kanskje legge til at det har vært mange mer nyanserte nyhetsoppslag i det siste som f.eks. “Minoritets- jentene tar oftere høy utdanning”. Og jeg tror ikke alle vil være enige med Hellevik når hun påstår at innvandrerjentene har vært “mer usynlige i forskningsøyemed” enn guttene. Det er heller omvendt, se arkivet om kjønn

Linda Hellevik har jobbet i Utekontakten i Bergen og har tidligere skrevet en kronikk om arbeidet sitt

Sosialantropolog Linda Hellevik er ikke helt fornøyd med bildet media skaper om innvandrerjenter. I en kronikk i Bergens Tidende skriver hun:

Mitt inntrykk er at det å leve i en inter-etnisk kontekst gjør at jenter med minoritetsbakgrunn blir ekstra reflektert. De…

Read more

Eksotisk norsk kultur: St. Lucia-feiring i USA

Sosialantropologistudent Mona Rekve visste lite om Kitsap County utenfor Seattle i USA. Hun skulle gå på feltarbeid der for å studere hvordan lokalavisa formidler nyheter. Lite ante hun at hun var i ferd med å entre en komprimert utgave av Skandinavia, skriver hun i Hallingdølen:

Riktignok var det kjent for meg at mange norske og svenske emigranter valgte å bosette seg nordvest i USA på 1900-tallet, men at den norske «kulturen» skulle være så sterkt tilstede som jeg opplever den, er overraskende og ikke minst fascinerende. Som antropologistudent er dette vel så spennende som fjerne, rurale områder de færreste har hørt om.

Hun skriver at det er norske flagg langs hovedveien, gater er oppkalt etter medlemmer av det norske kongehuset. Men som hun sier: “Det er ingen overraskelse at i diaspora blir identitet og tradisjoner ofte forsterket”.

Hun skildrer så Lucia-feiringen som framsto som “et resultat av en miks av ulike Skandinaviske tradisjoner ispedd et snev av USA”.

>> les hele saken (link oppdatert)

Merkelappen Norge blir faktisk brukt for å markedsføre denne regionen.

Nettsiden av en eiendomsmegler (link oppdatert) roser området slik:

Nowhere in the Pacific Northwest can visitors enjoy breathtaking scenery and a variety of attractions than in. “Little Norway on the Fjord.” Nestled in a valley between the majestic Olympic and Cascade Mountain ranges, this authentic Norwegian community invites you to experience nature’s beauty, Scandinavian hospitality and old world charm, Combined, it makes it an enriching and captivating place to visit. Poulsbo proudly displays its Scandinavian heritage in street names such as Moe, lverson, Lindvig and Fjord; its annual ethnic events such as Viking Fest, Scandia Midsummerfest and Yule Fest and unique rosemaled storefronts.

Poulsbo blir beskrevet som “Little Norway” som er kjent for den populære Viking Fest

SE OGSÅ:

Studerte norske ghettoer i Dubai

Norsk innvandring til Spania skaper et jordskjelv i lokalsamfunnet

Det løfterike landet – Norsk utvandring til Amerika og norsk-amerikansk historie 1825-2000

Sosialantropologistudent Mona Rekve visste lite om Kitsap County utenfor Seattle i USA. Hun skulle gå på feltarbeid der for å studere hvordan lokalavisa formidler nyheter. Lite ante hun at hun var i ferd med å entre en komprimert utgave av…

Read more

Studerte norske ghettoer i Dubai

I Dubai bor 200 – 250 norske migranter, og 50 norske selskap er representert i landet. Nordmennene blir gjerne i landet 3 – 5 år, bor i innvandrerghettoer og viser liten vilje til å integrere seg. Kilden har snakket med Ingunn Skjerve som nylig har levert hovedfagsoppgaven i sosialantropologi om norske kvinner i Dubai. Skjerve skildrer en hverdag som er helt annerledes enn i Norge. Kvinnenes liv er preget av tradisjonelle kjønnsroller og nøysomhetsidealer.

“Det er få norske kvinner som har lønnet arbeide, de fleste er medfølgere med ansvar for hjem og barn. De går fra å tjene egne penger til å bli økonomisk avhengige av sine menn. Når de måtte be om penger, følte kvinnene at de mistet noe av sin selvstendighet. Situasjonen utfordrer de norske kvinnenes fokus på jevnbyrdighet og likhet mellom ektefellene.”

Istedetfor å integrere seg og lære arabisk, fokuserer de norske kvinnene på norsk kultur, sier antropologen:

– Å legge til rette for å leve et norsk liv, er noe som skaper mening i hverdagen for de norske kvinnene. De fleste sa at det var først når de flyttet utenlands, at de hadde innsett hvor viktig det var for dem å være norske. Flere sa de først hadde lært seg å lage tradisjonelle retter som fårikål, raspeball og kjøttkaker i brun saus etter at de kom til Dubai.

Skjerve forteller at det var den norske integrasjonsdebatten som gjorde at hun hadde lyst til å studere nordmenn som emigrerer til utlandet.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Ny hovedoppgave: Norsk innvandring til Spania skaper et jordskjelv i lokalsamfunnet

Når nordmenn er innvandrere

Nordmenn i Spania vil ha det på norsk

I Dubai bor 200 - 250 norske migranter, og 50 norske selskap er representert i landet. Nordmennene blir gjerne i landet 3 – 5 år, bor i innvandrerghettoer og viser liten vilje til å integrere seg. Kilden har snakket med…

Read more