search expand

– Lad os snakke om deltagelse i stedet for integration

Khuram Shehzad, Jyllands-Posten

Efter flere års arbejde med “integration” er min konklusion, at det i stigende grad er skadeligt, når begrebet bruges i forhold til indvandrere, flygtninge og efterkommere. For integration er et livsprojekt for alle borgere uanset etnicitet. Det er vigtigt, at vi snart lægger hele “integrationshalløjet” bag os og begynder at snakke om medborgerskab, demokratisk dannelse og deltagelse.

Deltagelse er et demokratisk begreb. Det peger på det aktive, handlende menneske. Deltagelsen er frivillig – ingen er tvunget ind i noget – men drivkraften ligger i følelsen af at være hjemme. Man deltager, fordi man har ønsker og forhåbninger i forhold til det land, man lever i. Samfundets fornemmeste opgave er at give alle dets borgere lyst og evne til aktivt at deltage i samfundet. På den måde får de også del i ejerskabet til danskheden. >> les mer

Khuram Shehzad, Jyllands-Posten

Efter flere års arbejde med "integration" er min konklusion, at det i stigende grad er skadeligt, når begrebet bruges i forhold til indvandrere, flygtninge og efterkommere. For integration er et livsprojekt for alle borgere uanset etnicitet. Det er…

Read more

På jakt etter “svart feminisme” i Norge

Forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge, UiO

Hvordan er forholdet mellom etnisk norske og ikke-etnisk norske feminister eller innvandrerkvinner? Det er et av de store spørsmålene som Beatrice Halsaa, faglig leder ved Senter for kvinne og kjønnsforskning (SKK) er opptatt av. Hun har vært en av tre koordinatorer for et internasjonalt forskernettverk Women’s Movement and Internationalization og en av redaktørene av boka “Crossing Borders” som utforsker den globale kvinnebevegelsens diversitet. Nå er hun medlem av forskergruppen bak Kulturell kompleksitet (CULCOM) >> les mer

Forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge, UiO

Hvordan er forholdet mellom etnisk norske og ikke-etnisk norske feminister eller innvandrerkvinner? Det er et av de store spørsmålene som Beatrice Halsaa, faglig leder ved Senter for kvinne og kjønnsforskning (SKK) er opptatt…

Read more

Etterlyser forskning om språkbruk blant flerspråklige barn

Kulturell kompleksitet (tidligere:HUMSAM), UiO

Hva er egentlig et morsmål? Svaret er mer komplekst enn en skulle tro, fortalte Elizabeth Lanza fra Institutt for lingvistiske fag ved UiO på siste mandagsseminar. Innvandring og migrasjon har ført til at mange barn vokser opp i flerspråklige familier. De siste årene har flere lingvister forsket på språkkontakt og språkmøter i Norge – og har satt spørsmålstegn ved gjengse oppfatninger. >> les mer

TIDLIGERE OMTALE AV FORSKNINGSPROSJEKTET
Forskningsprosjekt med nye perspektiver på kulturelt mangfold i Norge (antropologi.info)

Kulturell kompleksitet (tidligere:HUMSAM), UiO

Hva er egentlig et morsmål? Svaret er mer komplekst enn en skulle tro, fortalte Elizabeth Lanza fra Institutt for lingvistiske fag ved UiO på siste mandagsseminar. Innvandring og migrasjon har ført til at mange barn vokser opp…

Read more

Levemåte viktigere enn etnisk bakgrunn

Aftenposten

Hvis vi ønsker å forstå familier og hvordan de reagerer på tiltak og forhold i samfunnet, er det nyttigere å vite hvordan de er organisert, enn hvor de kommer fra. Det mener statsviter Eero Olli som er i ferd med å fullføre doktoravhandlingen ved Universitetet i Bergen om husholdninger med chilensk, vietnamesisk og tamilsk bakgrunn. >> les mer

SE OGSÅ
Eero Olli’s hjemmeside med mange tekster om hans forskning

Aftenposten

Hvis vi ønsker å forstå familier og hvordan de reagerer på tiltak og forhold i samfunnet, er det nyttigere å vite hvordan de er organisert, enn hvor de kommer fra. Det mener statsviter Eero Olli som er i ferd med…

Read more

Vis billetten – du er på klassereise

Aftenposten

Til uken kommer boken “Fornavnet mitt er Ronny” på norsk. Svenske Ronny Ambjörnsson forteller om reisen fra arbeiderklasse til professorat i idéhistorie. Han sammenligner reisen med en innvandrers følelse av å komme til et ukjent land. Den klassereisende er på fremmed grunn, får nytt hjem og nytt språk, men det gamle sitter alltid i. Det forsøker man å skjule.

Som “klassereiseforskeren” Marianne Gullestad sier: En klassereise handler om å reise seg fra en type miljø med visse koder over i et annet med andre koder. Emnet har lenge vært tabu, mener Gullestad. Antropologen er ivrig på telefonen: “Dette temaet er hot! Jeg er blitt nedringt de siste dagene.”

Heller enn å se på store kulturelle forskjeller, kan vi se på de små – og kanskje forstå innvandreres problemer. Blant dem gjør mange en motsatt reise. De kommer fra middelklassebakgrunn, men vasker, kjører taxi og kommer ikke inn i det de er utdannet til. >> les mer

MER OM GULLESTAD OG KLASSEREISER:
Marianne Gullestad: Det mangfoldige Norge – kronikk (Bergens Tidende, 22.10.98)
Marianne Gullestad: Om likhet og forskjell i det sivile samfunn (viten.com, 2001)

TIDLIGERE OMTALE:
Om klassereisens tokulturalitet og livet som akademiker

LENKER OPPDATERT 5.10.2022

Aftenposten

Til uken kommer boken "Fornavnet mitt er Ronny" på norsk. Svenske Ronny Ambjörnsson forteller om reisen fra arbeiderklasse til professorat i idéhistorie. Han sammenligner reisen med en innvandrers følelse av å komme til et ukjent land. Den klassereisende er på…

Read more