search expand

Butikkansatt må kunne urdu

VG

Videobutikken i Oslo vil ha ansatte som behersker urdu like godt som norsk. Eier av Haugenstua Video, Amna Qureshi, forteller de har like mange indiske filmer som amerikanske, og det er derfor nødvendig med denne tospråklige kompetansen.

– Norge er et flerkulturelt land, det vil det forbli. En ekte integrering vil vi likevel først kunne kalle det når etniske nordmenn ønsker å leie indiske filmer i stedet for amerikanske, sier Jon Rogstad, sosiolog ved Institutt for samfunnsforskning

(Artikkel ikke lenger tilgjengelig)

VG

Videobutikken i Oslo vil ha ansatte som behersker urdu like godt som norsk. Eier av Haugenstua Video, Amna Qureshi, forteller de har like mange indiske filmer som amerikanske, og det er derfor nødvendig med denne tospråklige kompetansen.

- Norge er et…

Read more

Varför uppfattas vissa individer och grupper som mer främmande än andra?

forskning.se

Niclas Månsson vid institutionen för lärarutbildning vid Uppsala universitet undersöker i sin avhandling de förutsättningar som krävs för att svara på frågan varför vissa individer och grupper framstår som mer främmande än andra. Han gör detta genom att studera den polske sociologen Zygmunt Baumans författarskap. Denne skriver mycket om ”främlingen” och avhandlingen är den första svenska studie som systematiskt går igenom hans författarskap.

— Min avhandling vänder sig till andra forskare som är intresserade av social marginalisering, som ju är ett samhällsproblem. När normer skapas, exempelvis inom skolan, skapar samtidigt bilden av det som inte är norm, säger Niclas Månsson. >> les mer

forskning.se

Niclas Månsson vid institutionen för lärarutbildning vid Uppsala universitet undersöker i sin avhandling de förutsättningar som krävs för att svara på frågan varför vissa individer och grupper framstår som mer främmande än andra. Han gör detta genom att studera den…

Read more

Skev fördelning av ordet i medier

Anna Wallin, Quickresponse.nu

Ungefär var tionde person som uttalar sig i Aftonbladets och Dagens Nyheters och inrikesnyheter har utländska namn. Men de får sällan vara med som aktörer eller experter. >> les mer

Anna Wallin, Quickresponse.nu

Ungefär var tionde person som uttalar sig i Aftonbladets och Dagens Nyheters och inrikesnyheter har utländska namn. Men de får sällan vara med som aktörer eller experter. >> les mer

Read more

Begravningskapellet – ett neutralt rum för avsked i ett mångkulturellt samhälle

forskning.se / Uppsala universitet

Begravningskapellet var förr en utlokaliserad byggnad för kyrkligt avsked, idag är det också ett neutralt rum för avsked i ett mångkulturellt samhälle. Emilie Karlsmos avhandling beskriver begravningskapellens arkitektur och konstnärliga utsmyckning och ett samhälle i förändring.

— I takt med att alltfler lämnar kyrkan och samhället blir alltmer mångkulturellt blir det viktigare med alternativa platser för begravningsceremonier, säger Emilie Karlsmo. >> les mer

forskning.se / Uppsala universitet

Begravningskapellet var förr en utlokaliserad byggnad för kyrkligt avsked, idag är det också ett neutralt rum för avsked i ett mångkulturellt samhälle. Emilie Karlsmos avhandling beskriver begravningskapellens arkitektur och konstnärliga utsmyckning och ett samhälle i förändring.

— I…

Read more

– Arbeidet mot omskjæring bør fortsettes

Kilden, Forskningsrådet

Antropologen R. Elise B. Johansen har de siste tre årene ledet den offentlige innsatsen mot omskjæring av jenter (OK-prosjektet). Hun fikk sjansen til å prøve ut i praksis det hun hadde forsket på. I 2001 var Johansen nemlig i ferd med å fullføre en doktorgrad som tok for seg omskårne kvinners møte med Norge, og helsearbeidernes møte med de berørte kvinnene.

– Jeg har hele tiden vært opptatt av at det jeg forsket på skulle kunne implementeres og ha en praktisk nytte, sier hun. Johansen forteller at det i Norge bare finnes fire-fem forskere som jobber med temaet omskjæring.

– Jeg mener det burde opprettes en nasjonal instans som kan kurse hjelpeapparatet, gi informasjon til de som etterspør det, og holde seg oppdatert på internasjonal forskning om omskjæring. Arbeidet mot omskjæring bør fortsettes, men det trengs politisk vilje for å få dette til, konkluderer hun. >> les mer

Kilden, Forskningsrådet

Antropologen R. Elise B. Johansen har de siste tre årene ledet den offentlige innsatsen mot omskjæring av jenter (OK-prosjektet). Hun fikk sjansen til å prøve ut i praksis det hun hadde forsket på. I 2001 var Johansen nemlig i…

Read more