search expand

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

Thomas Hylland Eriksen, Morgenbladet

Skolen er en nøkkelinstitusjon i nasjonsbyggingen. Den bidrar til kulturell og språklig standardisering, den etablerer nasjonale opprinnelsesmyter og felles, nasjonale referanser innen kunst og litteratur, og formidler en verdiorientering, implisitt og eksplisitt. Langt fra alle land har en like nasjonalistisk orientert skoleideologi som Norge.

Fra rundt 1860 begynte en høyrøstet, separatistisk og bonderomantisk nasjonalisme å bli synlig i lærebøkene. Det blir færre konger og mer sosialhistorie, der myten om den rakryggede, selvstendige norske bonden står sentralt, parallelt med en stadig tydeligere glorifisering av storhetstiden i middelalderen. Svein Lorentzen dokumenterer i sin bok om skolebøkene som nasjonsbyggere en forbløffende kontinuitet fra 1860-årene til annen verdenskrig med hensyn til hvilke sentralmyter som fortelles og hvilke historiske perioder som prioriteres. >> les mer

SE OGSÅ:
Lærebøker og identitet: Mange lærebøker i historie gir et inntrykk av nordlendingen og i enda større grad samen som bakstreverske i utviklingen fram mot dagens moderne Norge (Håkon Rune Folkenborg i Dagbladet, 1.11.99)

Thomas Hylland Eriksen, Morgenbladet

Skolen er en nøkkelinstitusjon i nasjonsbyggingen. Den bidrar til kulturell og språklig standardisering, den etablerer nasjonale opprinnelsesmyter og felles, nasjonale referanser innen kunst og litteratur, og formidler en verdiorientering, implisitt og eksplisitt. Langt fra alle land har…

Read more

Norrmännen bäst på att förstå de skandinaviska grannspråken visar studie

Malmö högskola, forskning.se

Vi talar så mycket om integration och om att öka samarbetet över sundet. Men danskarna och i synnerhet köpenhamnarna är dåliga på att förstå svenska. Däremot är de testade norska gymnasieungdomarna bäst på att förstå danska och svenska och har också en positiv inställning till länderna. De norska gymnasieungdomarna är även välvilligt inställda till svenskar och danskar, visar en attitydundersökning, som ingick som en del i uppdraget. Det menar språkforskaren Katarina Lundin Åkesson på Lärarutbildningen vid Malmö högskola. >> les mer

Malmö högskola, forskning.se

Vi talar så mycket om integration och om att öka samarbetet över sundet. Men danskarna och i synnerhet köpenhamnarna är dåliga på att förstå svenska. Däremot är de testade norska gymnasieungdomarna bäst på att förstå danska och svenska…

Read more

Vi sover minst og har mest fritid

Aftenposten

Kos er en viktig norsk verdi. Og kose oss gjør vi når vi har fri. Derfor er fritid så viktig for nordmenn. Kulturforsker og sosialantropolog Runar Døving blir ikke overrasket over at en europeisk undersøkelse viser at nordmenn har mest fritid, sammenlignet med befolkningen i ti andre europeiske land. >> les mer

Aftenposten

Kos er en viktig norsk verdi. Og kose oss gjør vi når vi har fri. Derfor er fritid så viktig for nordmenn. Kulturforsker og sosialantropolog Runar Døving blir ikke overrasket over at en europeisk undersøkelse viser at nordmenn har mest…

Read more

På leit etter det norske

Martin Skjekkeland, Professor i nordisk språkvitskap HiA

Nokon felles norsk identitet er det nok vanskeleg å finna før 1814. Kva hadde ein bonde på Austlandet felles med ein bonde i Rogaland? Det var ein nasjonal elite av kunstnarar, politikarar og embetsmenn som på 1800-talet tok til å leita etter det ekte norske. Det er staten som skaper nasjonalismen, ikkje omvendt. >> les mer

SE OGSÅ:
Thomas Hylland Eriksen: Ned med nasjonalismen!
The Nationalism Project – tekster om nasjonalisme

Martin Skjekkeland, Professor i nordisk språkvitskap HiA

Nokon felles norsk identitet er det nok vanskeleg å finna før 1814. Kva hadde ein bonde på Austlandet felles med ein bonde i Rogaland? Det var ein nasjonal elite av kunstnarar, politikarar og embetsmenn…

Read more

Maskuliniteter i nord – Hvem er den nordnorske mannen?

Kilden, Forskningsrådet

Det er ikke mange mannsforskere på Universitetet i Tromsø. Derfor var det et noe vågalt prosjekt da Kvinnforsk og folklorist Marit Anne Hauan, bestemte seg for å holde en seminarrekke om Maskuliniteter i nord. Men resultatet ble entusiastiske forelesere, mange tilhørere, livlige debatter – og altså et bokprosjekt.

Målet var å si noe om menn og menns rolle når de ikke befinner seg på Majorstua i Oslo eller Torgallmenningen i Bergen, men i Hammerfest, Karasjok – eller på ekspedisjon i isødet. Hauan mener det finnes nok av forestillinger om mannen i periferien. At han er en ensom ulv eller einstøing, en tøffing, men kanskje framfor alt: harry.

– Vi utfordret forskere som i utgangspunktet ikke hadde et klart kjønnsperspektiv i arbeidet, til å gjenlese empirien sin, forteller Hauan. Blant de som tok utfordringen var Einar Niemi som nyleste sin historieskrivning fra Vadsøsamfunnet, postdoktor ved Juridisk faultet, UiTø Ande Somby – som med utgangspunkt i seg selv tok for seg samiske mannsidealer, og Einar Arne Drivenes som arbeider med Polarmannen. >> les mer

Kilden, Forskningsrådet

Det er ikke mange mannsforskere på Universitetet i Tromsø. Derfor var det et noe vågalt prosjekt da Kvinnforsk og folklorist Marit Anne Hauan, bestemte seg for å holde en seminarrekke om Maskuliniteter i nord. Men resultatet ble entusiastiske forelesere,…

Read more