tverrfaglig | antropologi.info

Antropologi – et ekstremt fag?

Published on April 27, 2008 by lorenz Posted in modernitet, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier, tverrfaglig

(LENKER OPPDATERT 14.10.2021) Antropologer er kjent for å stille spørsmålstegn ved etablert kunnskap. Antropologi er derfor kanskje et ekstremt fag, mener antropolog Henrik Sinding Larsen. “Jeg opplever at en del andre fag har en forpliktelse til å forvalte virkeligheten, mens antropologien står fritt til å dekonstruere enhver virkelighet”, sier han i et intervju som jeg førte med ham for forskningsprogrammet Culcom.

Han forklarer:

– Jeg holder på å lese en bok bygget på en doktoravhandling om det hellige av Espen Dahl. Teologen Dahl er opptatt av hvordan ritene avdekker det hellige ved tingene. Han mener altså at helligheten eksisterte forut for riten. Riten trekker sløret til siden slik at det hellige trer frem. Den antropologiske versjonen er at riten konstruerer helligheten og at det ikke var noen hellighet før ritene.

I intervjuet forteller han ellers om fascinasjonen for de store spørsmålene. Han mener at universitetet har gått for langt i retning spesialisering. Dessuten snakker han om utviklingen av vårt samfunn til et “post-relasjonelt samfunn”: Det er ikke lenger personlige relasjoner som utgjør samfunnets viktigste lim, men institusjoner og systemer.

For eksempel tyr vi ikke til økonomisk hjelp fra familien når vi blir sjuke – vi får tygd fra staten. I et supermarked pruter vi ikke: Vi inngår ikke i en personlig relasjon med selgeren – prisene er nemlig faste.

>> les hele intervjuet

SE OGSÅ:

For mer kulturrelativisme

(LENKER OPPDATERT 14.10.2021) Antropologer er kjent for å stille spørsmålstegn ved etablert kunnskap. Antropologi er derfor kanskje et ekstremt fag, mener antropolog Henrik Sinding Larsen. "Jeg opplever at en del andre fag har en forpliktelse til å forvalte virkeligheten, mens…

– Kjønnsforskere må kvitte seg med biologifiendtligheten

Published on April 17, 2008 by lorenz Posted in kjønn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tverrfaglig

Forholdet mellom samfunnsforskningen og biologien er ikke akkurat det beste. – Enkelte kjønnsforskere som uttaler seg offentlig om biologiske kjønnsforskjeller framstår som de rene analfabeter, sa nylig antropolog Tone Bleie på et seminar. Hun mener kjønnsforskerne bør ha det travelt med å kaste seg på fremadstormende biologisk influerte tverrfaglige forskningsfelt, leser vi i Kilden:

– Menneskelig atferd er styrt av et komplisert samspill mellom celler, hormoner, nervesystemer og økologiske og sosiokulturelle forhold. For å studere dette samspillet trengs det sofistikerte modeller, og det er her de virkelig interessante sosiobiologene og hjerneforskerne jobber. Jeg skulle gjerne sett langt flere kjønnsforskere også på disse feltene.

Hun er svært kritisk til den postmoderne retningen hun mener feminismen tok på 1990-tallet:

– Postmoderne feminisme sitter fast i en hyperabstrakt, motsetningsfylt og delvis avleggs teoretisk posisjon. Flere av utgangspremissene, som alle tegns vilkårlighet, all menings historiske avhengighet og alle begrepers sterkt relativistiske karakter, er jo blitt motbevist i empirisk forskning de siste 10-15 årene. Postmodernistenes skille mellom biologisk og sosial kjønn er lite fruktbart og mangler støtte i nyere biologisk forskning som opererer med en rekke genetiske og biologiske kjønn.

Kanskje gjør kunnskapen om at det finnes noen biologiske kjønnsforskjeller det nødvendig å omforme det feministiske prosjektet noe, mener hun.

>> les hele saken på Kilden

SE OGSÅ:

Kjønnsroller og religion: “Biologien styrer alt”

Er genetisk forskning farlig?

Kjønn som kontinuum: Hovedoppgave om transkjønn og andre kjønn

Dansker: “Lykkeligst fordi de er vikinger”

Published on April 1, 2008 by lorenz Posted in Danmark, individ og samfunn, nasjonalisme, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tverrfaglig, vi og de andre

Denmark ‘happiest place on earth’ skrev avisene for to år siden. Utgangstesen for et nytt forskningsprosjekt er at vikingerne har lagt grunnlaget for danskernes lykke – og tillit til hverandre, skriver Weekendavisen.

Undersøkelser om ulike nasjoners lykke må tas med en klype salt: Er dette seriøs forskning når en generaliserer på den måten? Kan lykke måles? Hvor mye kan en stole på svarene fra informantene?

Men Danmark følger gjerne opp. Hvorfor har folk i noen land mer tillit til hverandre enn i andre? Hva er det som gjør folk tillitsfulle og lykkelige? Dette er spennende spørsmål som Christian Bjørnskov fra Handelshøjskolen i Århus har forsket på i mange år. Nå skal han ifølge Weekendavisen inngå et forskningssamarbeid med politologer og antropologer.

Christian Bjørnskov forteller:

Danskerne er verdens mest lykkelige folkefærd. Det viser talrige undersøgelser, og det skyldes først og fremmest, at vi grundlæggende har tillid til hinanden. To tredjedele af danskerne mener, at man kan stole på andre mennesker. Det er mere end dobbelt så mange som i Frankrig.

Så forklarer han:

Der er et eller andet, som er svært at forklare – nogle dybe historiske rødder, som går tilbage til vikingerne. Et eller andet system, som bygger på det gamle vikingeordsprog om, at et ord er et ord. Uanset hvilke tal vi sætter ind i modellerne, og hvordan vi vender og drejer det, er befolkningerne i de gamle vikingelande mere tillidsfulde og lykkelige end folk i andre lande.

Artikkelen i Weekendavisen er interessant men den forteller også noe om (danske) forskere, deres selvbilde og syn på verden.

På kartet betyr jo rødere jo lykkeligere.

>> les hele saken i Weekendavisen

SE OGSÅ:

“Tilliten mellom mennesker og til staten gjør Norden så rik”

Veier til et lykkelig liv – ny bok av Thomas Hylland Eriksen

– Vikingene har mer felles med sjørøvere fra Sulawesi enn med dagens norskinger

Denmark 'happiest place on earth' skrev avisene for to år siden. Utgangstesen for et nytt forskningsprosjekt er at vikingerne har lagt grunnlaget for danskernes lykke - og tillit til hverandre, skriver Weekendavisen.

Undersøkelser om ulike nasjoners…

Hvorfor bruker de ikke vaksinene?

Published on March 7, 2008 by lorenz Posted in individ og samfunn, medisin og helse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tverrfaglig

(LENKER OPPDATERT 8.10.21) – Mange tror at dersom folk i fattige land bare får tilgang til gode vaksiner, så takker de og bukker, og lar seg og sine barn bli vaksinert. Men slik er det ikke, sier sosialantropolog Sidsel Roalkvam til forskning.no.

Roalkvam leder et tverrfaglig forskningprogram som skal prøve å finne ut hvorfor noen land har bedre vaksinedekning i andre.

Hun forklarer:

– Når store organisasjoner som WHO eller GAVI undersøker vaksinedekning, har de ofte fokus på forsyning – på å sørge for at vaksinene er tilgjengelige. Vår hypotese er at det også er andre faktorer som virker inn på vaksinedekningen i et samfunn.

– Lokalbefolkningen lurer nok ofte på hvorfor de skal la fremmede sprøyte ukjente stoffer inn i kroppene deres. Og hvorfor det brukes masse ressurser på å behandle friske barn med sprøyter, mens helsevesenet ikke kan gjøre noe for det syke barnet eller bestemoren man pleier hjemme.

– Kanskje handler lav vaksinedekning om at folk ikke har tillit til systemet. Hva kan man i tilfelle gjøre med det?

>> les hele saken på forskning.no

>> les sak i Uniforum: Får 10 millionar til forsking på vaksinasjon

SE OGSÅ:

Doktoravhandling: Kärlek i virusets tid

Antropolog: Sykepleiere må kjenne pasientenes hverdag

(LENKER OPPDATERT 8.10.21) - Mange tror at dersom folk i fattige land bare får tilgang til gode vaksiner, så takker de og bukker, og lar seg og sine barn bli vaksinert. Men slik er det ikke, sier sosialantropolog Sidsel Roalkvam…

Er genetisk forskning farlig?

Published on January 14, 2008 by lorenz Posted in formidling, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier, tverrfaglig, vi og de andre

Sangteksten om at “inni er vi like” utfordres nå av genetisk forskning, som finner varianter i DNA-molekylene som følger etniske skillelinjer, skriver sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen og genetiker Dag Undlien i Aftenposten.

Er slik forskning farlig fordi slike funn kan tas til inntekt for rasistiske fordommer? Nei, skriver forskerne. Det viktigste er at forskerne og journalistene er presise nok i formidlingen av forskningsresultater. Genetikken er mer kompleks enn som så. Det at det finnes hjertemedisin spesielt for afrikansk-amerikanere gir ikke grunnlag for å forfekte raseteorier.

Forskerne skriver:

Fra et biologisk synspunkt er ikke forskjellene etniske grupper imellom vesensforskjellige fra forskjellene mellom tykke og tynne mennesker eller høye og lave mennesker. Imidlertid har “raseforskjeller” en særlig appell i deler av offentligheten.

(…)

Det er og blir et faktum at vitenskapelig forskning ofte tas ut av sin opprinnelige sammenheng og vris til å fremme et ideologisk budskap. I Kroatia hevdet forskningsministeren for et par år siden at kroatene er genetisk forskjellige fra andre slavisktalende folk. Dette synet har ingen støtte i forskningen. Det handler om identitetspolitikk overfor serberne, ikke om formidling av kunnskap.

Samtidig er en av de viktigste innsiktene fra genetisk forskning at alle mennesker har det meste felles fra naturens side. Så genetikken kan også tolkes på en slik måte at den bekrefter humanistiske oppfatninger.

>>les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Antropologi og sosiobiologi: Er våre handlinger og tanker styrt av genene våre?

Memetikkens problem: Å forklare kultur på samme måte som vi forklarer biologi?

Kjønnsroller eller religion: Hvor mye styres av biologien?

Sangteksten om at "inni er vi like" utfordres nå av genetisk forskning, som finner varianter i DNA-molekylene som følger etniske skillelinjer, skriver sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen og genetiker Dag Undlien i Aftenposten.

Er slik forskning farlig fordi slike funn kan tas…