tverrfaglig | antropologi.info

Forskere “overvåker” bymennesker ved hjelp av GPS

Published on August 21, 2007 by lorenz Posted in byforskning, Danmark, individ og samfunn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tverrfaglig

Hvordan bruker vi byrommet? Forskere på Aalborg Universitet utstyrer unge testpersoner med GPS-mottaker for å følge deres vei gjennom byen, melder Jyllands-Posten.

»Man diskuterer i dag meget om, hvordan vi indretter vores byer, men vi har ikke haft så megen viden om, hvordan vi bruger byrummet,« sier Henrik Harder som leder forskningsprogrammet ”Det mangfoldige byrum”.

Antropolog Louise Kielgast som er i gang med å skrive boka ”Mennesker i byer” sammen med arkitekt Jan Gehl sier at vi trenger nye perspektiver i byplanleggingen:

»Der er en tendens til, at man i byudvikling gerne vil have spændende arkitektur, men man ser ofte på, hvordan tingene tager sig ud fra oven eller på afstand. Ikke på hvordan de fungerer i borgernes øjenhøjde. Planlægningen tager ofte udgangspunkt i at sikre gode adgangsforhold for biler, men ikke infrastrukturen for cyklister og fodgængere.«

>> les hele saken i Jyllands-Posten

>> Forskningsprogrammets nettside

SE OGSÅ:

Bedre arkitektur = bedre samfunn?

Antropologisk byforskning – nytt temanummer av Tidsskriftet Antropologi

Tverrfaglig forskningsprosjekt avslører romantiske forestillinger om Grünerløkka

Hvordan bruker vi byrommet? Forskere på Aalborg Universitet utstyrer unge testpersoner med GPS-mottaker for å følge deres vei gjennom byen, melder Jyllands-Posten.

»Man diskuterer i dag meget om, hvordan vi indretter vores byer, men vi har ikke haft så megen…

– Norge påvirker islamsk lov

Published on April 21, 2007 by lorenz Posted in globalisering transnajonalt, innvandring migrasjon, islam, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tverrfaglig

Et nytt forskningsprogram ved Universitetet i Bergen skal undersøke hvordan shariaen har utviklet seg lokalt og globalt. – En viktig del av prosjektet er å bryte ned ideen om at islamsk lov ikke er påvirket av det samfunnet den eksisterer i. Sharia påvirker samfunnet, men den blir også påvirket av samfunnet, sier professor Knut S. Vikør. Historikeren leder forskergruppen som består av jurister, filologer, religionsvitere, sosialantropologer og statsvitere fra flere land.

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:

Islam i Europa: Majoritetssamfunnet som premissleverandør

Doktorgrad på unge norske muslimer: På vei til en transnasjonal islam

I Tromsø: Første professor i urfolksstudier

Published on April 17, 2007 by lorenz Posted in minoriteter og urbefolkninger, samer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tverrfaglig, utdanning

Bjørg Evjen heter den første professoren i urfolksstudier ved Universitetet i Tromsø, melder Tromsøflaket. Evjen er historiker og har blant annet skrevet en bok om gruvesamfunn på Svalbard, basert på sin doktorgrad i polarhistorie. Hun har også forsket mye på samisk historie.

Det internasjonale mastergradsprogrammet er flerfaglig og inkluderer historie, juss, sosialantropologi og humaniora. En del av studentene har selv urfolksbakgrunn og mange av studentene hevder at deres forskning kan hjelpe til med å trekke minoritetene frem i lyset – både for å gjøre dem mer bevisst sine rettigheter, men også for å gjøre myndighetene bevisst deres tilstedeværelse, sier Evjen.

Mastergradsprogrammet bruker et begrepet urfolk fleksibelt, leser vi. Det er nemlig store lokale forskjeller for hvorvidt en folkegruppe anerkjennes som urfolk, sier professoren:

– Vi har ikke kommet så langt at alle har godtatt FNs definisjon av urfolk, derfor godkjenner vi også at folk velger å studere minoriteter som ikke har urfolksstatus. Studiet passer både for studenter med urfolksbakgrunn, og studenter som ikke har det.

– Studenter som vil forske på minoritetsgrupper kan dermed ta urfolksstudier. Slik kan studenter fra India forske på Adivasi, selv om dette er folkegrupper som ikke er offisielt anerkjent som urfolk av indiske myndigheter.

>> les hele saken i Tromsøflaket

Mer om Bjørg Evjen:

Kull, karer og kvinnfolk: I sin bok ser Bjørg Evjen på livet i Longyearbyen fra Store Norske Spitsbergen Grubekompani (Store Norske) overtar kullgruvedrifta i 1916 til flyplassen åpner i 1975 (Tromsøflaket, 22.9.06)

Ekteskapsmarked på Svalbard. Gruvesamfunnet på Svalbard var et glimrende ekteskapsmarked, viser Bjørg Evjens bok om den sosiale historien til kullvirksomheten på øygruppen (Finnmark Dagblad, 4.10.06)

Ennå i dag er skallemåling et ømtålig tema i mange bygder, men det har nå gått så lang tid at det er mulig å betrakte hendelsene i en større sammenheng. Det gjør forsker Bjørg Evjen som skriver bygdebok for Tysfjord kommune fra 1870 (Tromsøflaket, 2.10.96)

SE OGSÅ:

Ikke kunnskap om “de andre”, men for “de andre”: For mange blir valg av studier, og lesning av faglig litteratur om samiske forhold en måte å utforske sin egen identitet på – Astri Dankertsen (antropologi.info, 13.9.06)

Open Access to Indigenous Research in Norway: In MUNIN – the digital library of the University in Tromsø, you can download eight master theses in indigenous studies (antropologi.info, 27.11.06)

Ny mastergrad i menneskerettigheter i Tromsø

Published on January 11, 2007 by lorenz Posted in minoriteter og urbefolkninger, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tverrfaglig, utdanning

Universitetet i Tromsø (UiT) vil fra høsten av tilby en mastergrad i menneskerettigheter. Institutt for sosialantropologi skal stå for UiTs bidrag til mastergraden, melder Tromsøflaket.

– Vi vil først og fremst ta opp menneskerettigheter i forhold til urfolksspørsmål, sier professor i sosialantropologi Trond Thuen. Hovedmålgruppa for studiet er studenter fra land utenfor EU-/EØS-området.

Mastergraden er et samarbeidsprosjekt av tre universiteter. Til høsten vil de første 25 til 30 studentene starte studieprogrammet ved Göteborgs Universitet, neste semester fortsetter de ved Roehampton University utenfor London. Høsten 2008 vil befinne seg i Tromsø. Fjerde og siste semester er viet oppgaveskriving og da vil studentene bli fordelt mellom de tre lærestedene.

>> les hele saken i Tromsøflaket

SE OGSÅ:

Mindre antropologi i Tromsø?

Nå skal det opprettes studier i kjønn ved Universitetet i Tromsø

Fra akademia til menneskerettsarbeid: “Nesten glemt hvordan det er å brenne for noe”

Månedens antropolog: Christina Kloster om antropologi og menneskerettigheter

Tromsø: Open Access to Indigenous Research

Universitetet i Tromsø (UiT) vil fra høsten av tilby en mastergrad i menneskerettigheter. Institutt for sosialantropologi skal stå for UiTs bidrag til mastergraden, melder Tromsøflaket.

– Vi vil først og fremst ta opp menneskerettigheter i forhold til urfolksspørsmål, sier professor…

Hvordan har misjonærene påvirket nordmennenes verdensbilde?

Published on January 2, 2007 by lorenz Posted in historie, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tverrfaglig, vi og de andre, visuell antropologi

Flere tusen nordmenn fikk sitt første møte med andre folkeslag gjennom misjonen og Norge var det landet som hadde flest misjonærer per innbyggere. Et nytt forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen skal undersøke hvordan misjonærene påvirket nordmennenes verdensbilde, melder På Høyden.

Prosjektet heter Norwegian Missionaries. Practice and representation in the formation of ‘self’ and ‘other’, 1870-2005 og involverer tre historikere, en sosialantropolog, en religionsviter og en nordisk filolog. Prosjektet skal føre til flere utstillinger.

Antropolog Hilde Nielssen sier:

– Med disse utstillingene ønsker vi å provosere litt, ikke først og fremst misjonærene, men alle andre. Det er ganske utrolig hvilken legitimitet deres formidling av kulturen hadde i samfunnet, og tiden er moden for å trekke dem fram igjen og røske litt opp i våre oppfatninger.

Hun forklarer:

– Misjonærenes formidling må ses i en kolonial, kulturell sammenheng. Fotografiet var et viktig redskap for dokumentasjon i det koloniale prosjektet. Misjonærene formidlet religion, men drev samtidig kulturformidling. Det må vi ikke glemme.

(…)
– Misjonærene skrev bøker, de laget utstillinger som gikk landet rundt og de publiserte fotografier. Mange av bildene videreførte datidens europeiske konvensjonelle måter å fotografere utenomeuropeiske folk på. Slike bilder ble viktige for dannelsen av oppfatninger om etnisitet og raseteori.

(…)

– Det ble tatt bilder for å klassifisere folk etter rase eller stammetype. Den gangen var det helt uproblematisk og få stilte seg kritisk. Misjonsbøkene med historier fra ”bushen” ble trykt opp og solgt i betydelig flere eksemplarer enn våre største og mest anerkjente forfattere.

>> les hele saken i På Høyden

>> Prosjektets hjemmeside

Ser ut til at Nordens mørke kolonialhistorie begynner å få mer oppmerksomhet?

SE OGSÅ:

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

Nytt forskningsprosjekt om dansk slaveri i Karibia

Forsker på lavkastene i gammel dansk koloni

Ny bok: “Kolonialismens svarta bok”

Boka “Kampen om fortiden” av Thomas Hylland Eriksen lagt ut på nettet

Menneskeutstillinger og myten om hvit overlegenhet

Prosjektet…