ungdom oppvekst

– Hvis du vil forstå etnisitet, må du forstå barna. Det sa antropolog og sosiolog Richard Jenkins under konferansen Childhoods 2005 i Oslo som samler mer enn 1000 forskere fra hele verden. Konferansen begynte på onsdag 29.juni og avsluttes på søndag 3.juli.

Ikke bare i antropologien, men også i andre fag er forskere ute etter “to grasp the childrenes point of view”. En har valgt bort det evolusjonistiske perspektivet og ser barn ikke lenger som ufullstendige voksne, ser det ut til.

Richard Jenkins mente at vi ikke skal behandle studier på barn som et særskilt studiefelt. Ved f.eks. å studere hvordan barn “lærer etnisitet” under oppveksten, vil en få viktige innsikter i hvordan etnisitet konstrueres.

Flere innlegg handlet om hvordan barn kan involveres i forskningsprosessen. En metode som flere brukte er digital fotografi. Margaret Kernan lot fire- og femåringer ta bilder av favorittplassene sine. Bildene dannet grunnlaget for intervjuer med barna. Haiyu Yang brukte barn som forskere som intervjuet jevnaldrende (13 og 18 år gamle). Antropolog Nicola Critchlow fortalte om gjensidigheten som kan oppstå når en involverer barn aktivt (de spurte henne også om hvordan det er å være voksen). Et stort problem for henne var foreldrene som ofte “overstyrte” barnas ønske om å delta i forskningsprosjektet.

Forskere, formidling og journalistene

Til tross for det store antallet på forskere og agurktida, har ikke journalistene vist noe særlig interesse for konferansen. Hittil har kun Aftenposten skrevet en forhåndsomtale av konferansen.

Men uansett – langt fra alle forskere er flinke til å formidle stoffet sitt til uinnvidde. De fleste bruker unødvendig lang tid på innledningen, går seg bort i detaljer og klarer dermed ikke å få fram det vesentlige. Det er like mye et problem for tilhørere uten og med doktorgrad. Flere jeg snakket med ønsket seg litt mindre formelle måter å presentere artikler og papers på. Jeg savnet også en litt større kontekstualisering, en forklaring på hvorfor jeg burde være interessert i innlegget.

Forskerne på Childhoods-konferansen har mye spennende og viktig å si. Derfor må det legges til rette for at denne kunnskapen når ut.

En kunne også gjøre mer stoff tilgjengelig på internett. Det er mange abstracts å lese på konferansens hjemmeside. Men hvorfor er det eneste innlegget som ble lagt ut i fulltekst Kjell Magne Bondeviks åpningstale?

SE OGSÅ:
Fredsbygging – de unges utfordring (Redd Barna om konferansen)