Er antropologens oppgave å dokumentere og analysere eller skal vi også bidra til å forandre samfunnet? Som nevnt tidligere, har Johannes Wilm gitt ut en redigert versjon av hovedoppgaven sin som bok. Han har vært på feltarbeid ved den US-mexikanske grensen i byen Douglas.
Douglas er en ganske ekstrem by: Mer enn halvparten av innbyggerne er arbeidsledig. 53% av ungdommene lever under fattigdomsgrensen. Byens største inntektskilde er smugling – av både narkotika og mennesker. Det som gjør boka interessant er portrettene av innbyggerne og deres livsstrategier. Dessuten gir han oss innsikter som er relevant for debattene om migrasjon. Han fant f.eks. ut at mexikanerne ofte er større forsvarere av “amerikanske verdier” enn amerikanerne. En overraskende konsekvens av den økonomiske nedgangen i Douglas er at de etniske grensene forsvant. (se mer i et tidligere innlegg Too engaged anthropology? The Lumpenproletariat on the US-Mexican Border og i omtalen av boka i Antropress).
Det som fikk meg til å bli litt skeptisk (og til å spørre om han kan tenke seg til å stille opp til et intervju) er hans noen ganger misjonerende tone. Han klager over at folk heller leser bibelen framfor Marx. Han skriver at det er “nødvendig å organisere lumpenproterariatet for å planlegge verdensrevolusjonen eller for å kjempe for et demokratisk og økonomisk rettferdig samfunn”. Er dette grei antropologi?
Det som en må vite er at Johannes Wilm ikke bare en politisk aktivist, men også en antropologisk aktivist. Han betegner seg som marxistisk antropolog.
– Hva er forskjellen på marxistisk og mainstream norsk antropologi?
Norsk mainstream antropologi er en type liberal antropologi. Hensikten er å nedbryte angst mot folk fra andre samfunn og fremme en viss relativisme (ingen er bedre enn andre). Jeg har intet mot det. Det er også et politisk prosjekt.
Innenfor marxistisk antropologi prøver en å se på de konkrete problemene i verden i forhold til klasse og klassekamp. En setter seg dypere inn i hvordan folk har det (for eksempel ved den US-mexikanske grensen) og prøver å komme fram med konkrete handlingsplaner i forhold til det.
Jeg ville tro at det er en forskjell til tradisjonelle antropologer ved at jeg diskuterte med informantene mine om teoriene jeg har. De fikk lese manuskriptet, de oppfattet meg ikke som en pompøs antropolog utenfra som kommer, skriver masse notater for så å dra hjem og skrive mye rart.
Det klasseløse samfunn er et mål for marxistiske antropologer. Men veien dit er åpen. All forskning må ha målsetningen / må gi muligheten for å forbedre samfunnene en forsker på.
Før postmodernismen, når marxistene uttalte seg, så fantes det kun den ene mulige sannheten og det fantes ikke noen alternativer. Men selv om jeg også tydelig skriver at jeg mener det og det, så er det etter å ha vurdert mange ulike måter å se ting på. Man må ikke oppfatte det som at jeg selv mener at jeg vet hele sannheten. Jeg syns heller at jeg kommer med noen innspill.
– Hvordan skal boka forandre Douglas?
Alle ungdommene har lest den. Den står på biblioteket. Nå har noen av dem også lest Marx og Engels, kanskje de oppfattet meg mer som autoritet, enn jeg trodde?
Jeg sier ikke at medisinen er å lese Marx Das Kapital, men systemkritiske bøker generelt. Slike bøker mener jeg er viktige når man skal overveie hva slags alternativer som finnes.
Mange er flau over at de er fra Douglas, mens boka gir dem en forklaring på hvorfor forholdene er som de er. Det har ikke noe å gjøre med dem selv. Det er på en måte empowerment. Det jeg sier er “Greit det er ikke forferdelig det dere gjør, det er greit å prøve andre ting”. At de ikke i høyere grad prøvde å skape et mer eksperimentelt samfunn skyldes nok det moralske presset fra de velstående som mener: Det er feil å smugle, å omgå unngå loven. Min bok derimot sier: Det er greit å gjøre det hvis en lever under slike forhold.
Jeg satt på biblioteket og diskuterte med en fyr som bodde i bilen sin: Hvem har rett Marx eller Adam Smith. Han har lest Adam Smith og rundt oss satt mange ungdommer som kom på biblioteket fordi de ikke hadde internett hjemme. De satt der og hørte på oss to diskutere de ting. Det var en diskusjon på like villkår.
De kan forholde seg til meg. De kjenner posisjonen min og de er interessert. De har ikke møtt en sånn som meg før, de har møtt masse liberale før men ikke en som var så langt der ute på venstresiden.
– Din klare posisjon og ditt engasjement var altså en fordel?
Ja det vil jeg absolutt si. Mange ungdommer var republikanere og stemte på Bush. De syntes det var spennende: Her hadde de fiendebildet som FOX NEWS framstilte det i persona, en radikal europeer som ikke ville være med i krigen mot terror. Det har gitt meg helt klart mer tilgang til folk enn ellers.
– Tror du ikke boka kommer til å skremme eliten når de leser hva som foregår ang smugling etc
Hmmm, jeg vet egentlig ikke om de kommer å lese boka. Kanskje, ja, men jeg har ikke tenkt på dem som mottakergruppe
– Men masteroppgaven er altså helt annerledes?
Den er noe annerledes. Jeg kommer ikke med den slags konklusjoner som du oppdaga. Jeg bruker Marx’ teori også der, men jeg har i høy grad holdt meg til den akademiske versjonen, dvs kun å analysere ting og ikke komme med utspill om hva jeg mener.
– Altså ikke noe snakk om verdensrevolusjoner?
Nei nei
– Hva ville skjedd?
Da ville karakterene gått lenger ned.
– Det er lite forståelse for slike perspektiver på Blindern?
Det varierer veldig fra institutt til institutt. På samfunnsgeografi har en mye mer sans for marxismen enn på antropologi. I alt som går under Nordamerikastudier er de veldig subjektivt orientert, der er jeg ikke engang ekstrem. USAs storhetstid var for dem da sosialistpartiet fikk over 12% ved noen valg i begynnelsen av det 20.århundre. I antropologien er en konservativt-liberal. En drøfter noe som “Hvordan ville Bourdieu sett på det?” eller “Hvordan ville Marx sett på det?” En skal helst ikke ta entydig stilling selv. Det er tankespill uten konklusjoner.
MER INFO OM SAKEN:
Too engaged anthropology? The Lumpenproletariat on the US-Mexican Border
Intervju med Johannes Wilm i Antropress
last ned hele boka (pdf, 30 MB )
LITT OM MARXISME OG ANTROPOLOGI:
Er antropologens oppgave å dokumentere og analysere eller skal vi også bidra til å forandre samfunnet? Som nevnt tidligere, har Johannes Wilm gitt ut en redigert versjon av hovedoppgaven sin som bok. Han har vært på feltarbeid ved den US-mexikanske…
