search expand

– Har gjort faget samfunnsrelevant

nat
Hans hovedoppgave ble førstesideoppslag i Dagbladet og førte til debatter i Stortinget. Harald Eidheim har gjort faget samfunnsrelevant. Dette framheves i den ferske utgaven av Norsk antropologisk tidsskrift (NAT) med tittelen “Harald Eidheim 80 år”.

“En mur av rasehovmot omgir samene i Finnmark. Sjokkerende opplysninger om minoritetsproblemene i Norge. Den unge etnografen Harald Eidheim leverer oppsiktsvekkende magister-avhandling”. Slik begynner Dagbladets omtale av oppgaven som ifølge Arne Martin Klausen i NAT “bidro til å sette fart i den gryende forståelse av at en omfattende, ny statlig samepolitikk måtte komme”.

Eidheim er spesielt kjent for sine studier om forholdet mellom samer og nordmenn. Magisteravhandlingen sin med den lite fengende tittelen “Erhverv og kulturkontakt i Polmak” ble førstesideoppslag i Dagbladet (8.11.58) – en sensasjon innen akademia, skriver Klausen.

Eidheim slo i oppgaven fast at det til tross for dårlige levekår ikke fins utflytting fra Polmak. Dagbladet skrev dengang (NAT gjengir hele artikkelen):

“Eidheim påviser at det omtrent ikke forgår utflytning fra disse tilbakevisende kommuner, tross folkeopphopning og underutviklet næringsliv. Årsaken til den manglende utflytting er sjokkerende: Disse samedistriktene er omgitt av en så solid mur av rasehovmot og nedvurdering at det overskrider en ung sames sjelelige krefter å forsøke å flytte ut og slå seg igjennom i det omkringliggende norske samfunnet.

De få som nøden driver til å prøve, dukker oftes under for rasefordommenes jernharde press og drar tilbake til de elendige levevillkårene på hjemstedet for å leve blant “sine egne”.

(Dagbladets språk er nok ikke det samme som antropologens. Som skribenten selv innrømmer: “I forfatternes nøkterne terminologi brukes hverken ordene diskriminering eller rasehovmot”. Han skriver derimot om”etniske motsetninger”. )

Vigdis Stordal er den første samiske antropologen som avla en doktorgrad (1994). Hun skriver om Eidheim:

“Hans engasjement er del av 1960-tallets samfunnsvitenskapelige prosjekt: Forskerne skulle ikke bare beskrive og analysere samfunnsmessige sammenhenger, men også påpeke hvilke konsekvenser disse kunne ha.”

Hun framhever at Eidheim bidro til et paradigmeskifte innen sameforskningen. I stedet for å fokusere på det eksotiske ved samekulturen, på det som skiller det samiske fra det norske, dreide Eidheim fokuset på samenes minoritetssituasjon. For ham var det viktig å forstå identitet som noe relasjonelt og foranderlig.

Eidheim bidro dessuten til å nyansere det norske selvbildet, skriver Ivar Bjørklund.

– I Finnmark var faktisk “forskjellen på folk og finn” ikke bare et ordtak, men bitre realiteter. Ikke bare var en samisk tilhørighet koblet opp mot økonomisk fattigdom, men det hadde også utviklet seg til å bli et sosialt stigma.

(…)

– Slike analyser var ikke hverdagskost i et samfunn som nærmest var manisk opptatt av sosial likhet og økonomisk utjevning.

Norsk antropologisk tidsskrift er dessverre ikke tilgjengelig på nettet.

SE OGSÅ:

Intervju: Harald Eidheim fyller 80 år (Aina Landsverk Hagen og Christian Sørhaug, Norsk antropologisk forening)

Harald Eidheim: Kriselærar i Sápmi – opplevingar og refleksjonar (del av Samisk skolehistorie, utgitt av Svein Lund)

Harald Eidheim: On the Organisation of Knowledge in Sami Ethno-Politics

Siste runde om samenes rett til land og vann? – Kronikk av Harald Eidheim, Ivar Bjørklund og Terje Brantenberg

nat

Hans hovedoppgave ble førstesideoppslag i Dagbladet og førte til debatter i Stortinget. Harald Eidheim har gjort faget samfunnsrelevant. Dette framheves i den ferske utgaven av Norsk antropologisk tidsskrift (NAT) med tittelen "Harald Eidheim 80 år".

"En mur av rasehovmot…

Read more

Mer gratis publisering på nettet! Bibliotekene ønsker forskeropprør

Det ser ut til at Open Access bevegelsen kommer til å bli mer kjent i Norge. Flere nordiske biblioteker oppfordrer forskere til å være med på et opprør mot forlagene som dikterer bestemmelsene for vitenskaplig publisering, skriver Universitetsavisa. Publisering i lokale nettbaserte arkiv som er fritt tilgjengelig for alle er løsningen:

I all hovedsak dreier det seg om å få forskerne bort fra tankene om å bare få antatt artikler i de store akademiske tidsskriftene som har gitt forskeren status og faglig anerkjennelse. I stedet skal forskerne publisere i lokale arkiv i fulltekstformat.

Ulempen med mange av de akademiske tidsskriftene er at forskerne må overlate alle rettigheter til materialet til forlagene. Forlagene dikterer vilkårene, bestemmer hvordan materialet skal brukes, hvem som skal få tilgang, og til hvilken pris. På denne måten har de drevet priser på abonnement til himmels.

(…)

Frie tilgjengelige publikasjoner leder till økt bruk og økt gjennomslag for forskningen. Dermed øker også synligheten hos universitetsforskerne i Lund, sier universitetets rektor Gøran Bexell på Universitetet i Lund sine nettsider.

(…)

Bibliotekdirektøren mener det også er et moralsk ansvar å velge en mer åpen form for artikkelpublisering.

– Det er galt at forskere i fattige land som ikke kan abonnere på tidsskriftene, mister muligheten til å kunne oppdatere seg på forskning. Med elektronisk fulltekstpublisering får de også sjansen til faglig oppdatering, sier Lomheim.

>> les hele saken

Dette temaet har vært oppe her mange ganger før. Se derfor også også:

Del viten på nettet! Forskere for fri tilgang til kunnskap

artikkelsamlingen om Open Access Anthropology.

Ta også en titt på det lite kjente digitale arkiv ved Universitetet i Oslo.

Bloggen Savage Minds kunne nylig melde om et nytt Open Access inititiativ: Anthropological Papers of the American Museum of Natural History er nå fritt tilgjengelig for alle.

Det ser ut til at Open Access bevegelsen kommer til å bli mer kjent i Norge. Flere nordiske biblioteker oppfordrer forskere til å være med på et opprør mot forlagene som dikterer bestemmelsene for vitenskaplig publisering, skriver Universitetsavisa. Publisering i…

Read more

Ny utgave av Axess: Den seiglivande nationen

Globalisering, transnasjonalisme og flytende identiteter er moteord innen samfunnsvitenskapen. Den nye utgaven av tidsskriftet Axess ser nærmere på “den seiglivande nationen”: Hvorfor er nasjonen fortsatt så viktig for en del mennesker? Et svar kunne jo være oppdragelsen, den daglige konstruksjonen av nasjonen i aviser og ikke minst tregheten i systemet (“cultural lag”) osv. Hva mener skribentene?

“En förkrossande majoritet av världens invånare är fast förankrade i sina lokalt avgränsade existenser och kommer så att förbli. (…) Vetskapen om att höra hemma någonstans ger en självklar trygghet”, mener etnolog Karl-Olov Arnstberg. “Etnisk och nationell tillhörighet uppfattas som något beständigt och ”äkta” i en alltmer föränderlig och relativiserad värld”. Men det utelukker ikke at det som oppfattes som “eget” og “typisk for nasjonen” ikke forandres:

De symboler vi hyllar behöver inte alls vara svenska för att fungera stärkande på den svenska identiteten. Sport på elitnivå är ett bra exempel. Ishockey är ingen svensk uppfinning eller särskilt förknippat med Sverige, lika lite som slalom och tennis. De som tävlar för Sverige är inte alltid födda och uppvuxna i Sverige. Ändå fungerar sportens idoler i nationellt avseende såväl integrerande som stärkande. (…) Globalisering och lokalisering är inte motställda begrepp, utan länkas samman och formar på så sätt framtiden.

>> les hele teksten: “Det typiskt svenska behöver inte vara svenskt”

Flere tekster i Axess:

Anthony D. Smith: Nationella identiteter består eftersom de förändras

Lisa Irenius: Socialpatriotism växer sig stark i det gränslösa Europa

Globalisering, transnasjonalisme og flytende identiteter er moteord innen samfunnsvitenskapen. Den nye utgaven av tidsskriftet Axess ser nærmere på "den seiglivande nationen": Hvorfor er nasjonen fortsatt så viktig for en del mennesker? Et svar kunne jo være oppdragelsen, den daglige…

Read more

Ny rapport: Barn og unge fra nasjonale minoriteter. En nordisk kunnskapsoversikt

Institutt for samfunnsforskning

Kunnskapsgjennomgangen viser at den forskning som er gjort i forhold til barns oppvekst er fragmentert. Status som nasjonal minoritet er av ny dato, og statusen har ikke blitt lagt til grunn for innhenting av f.eks. statistikk. Det foreligger derfor begrenset kunnskap om livsvilkårene, og mulighet til å sammenligne med andre grupper og kategorier.

Det mangler forskning som kan gi innsikt i de ulike livsbetingelsene for minoritetsbefolkningen, nyansene i livsvilkår, og erfaringene til barn som vokser opp med en minoritetstilhørighet.

I Norge regnes samer, kvener, skogfinner, jøder, romani-folket (taterne) og rom (sigøynere) som nasjonale minoriteter. I Sverige har samer, tornedalinger, svenskfinner, jøder og roma (sigøynere og tatere) status som nasjonal minoritet. >> les mer

>> last ned hele rapporten (pdf)

Institutt for samfunnsforskning

Kunnskapsgjennomgangen viser at den forskning som er gjort i forhold til barns oppvekst er fragmentert. Status som nasjonal minoritet er av ny dato, og statusen har ikke blitt lagt til grunn for innhenting av f.eks. statistikk. Det foreligger…

Read more

Antropologisk byforskning – nytt temanummer av Tidsskriftet Antropologi

Det er sjeldent at aviser ofrer spalteplass til omtaler av antropologiske tidsskrifter. Danske Weekendavisen skriver euforisk om siste nummeret av Tidsskriftet Antropologi, der en kan lese om “19 usædvanlige og interessante udforskninger af byer” rundt om i verden i dobbeltnummeret Byer I Abomey-Mumbai og Byer II Nuuk-Århus.

>> les teksten i Weekendavisen

Tidsskriftet blir utgitt av Institut for Antropologi, Københavns Universitet og har dessverre ennå ikke tatt spranget inn i internettalderen. Det er ikke mye å lese på tidsskriftets hjemmeside.

SE OGSÅ:
>> Liste over antropologiske tidsskrifter som legger ut artiklene i full-tekst

Det er sjeldent at aviser ofrer spalteplass til omtaler av antropologiske tidsskrifter. Danske Weekendavisen skriver euforisk om siste nummeret av Tidsskriftet Antropologi, der en kan lese om "19 usædvanlige og interessante udforskninger af byer" rundt om i verden i dobbeltnummeret…

Read more