globalisering transnajonalt | antropologi.info

– Arbeidsinnvandrere «redder» og «truer» velferdsstaten

Published on March 5, 2008 by lorenz Posted in arbeid(sliv), globalisering transnajonalt, innvandring migrasjon, neoliberalisme / velferdsstaten, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Arbeidsinnvandringen styrker velferdsstaten på kort sikt, og truer den neppe på lang sikt, skriver Marie Louise Seeberg i Dagsavisen. Antropologen reagerer på en tidligere sak i Dagsavisen der det tillegges flere forskere en oppfatning om at arbeidsinnvandring truer velferdsstaten. “Oppslaget gir et skjevt bilde av de faktiske forhold, og bør derfor ikke bli stående uimotsagt”, skriver hun.

Seeberg konkluderer med at arbeidsinnvandrere «redder» velferdsstaten, og de «truer» den – akkurat som alle andre mennesker i dette landet. Men med den forskjell at “de redder den enda litt mer enn de fleste, og kanskje også truer den litt mer enn de fleste”.

>> les hele saken i Dagsavisen

Få dager senere skriver Utrop at samtlige forskere, som Dagsavisen har snakket med, sier at de føler seg misforstått eller feilsitert i saken.

Marianne Røed sier til Utrop:

– De sitatene jeg ble tillagt var tatt ut av sin sammenheng og fikk dermed et nesten motsatt meningsinnhold av det jeg prøvde å gi uttrykk for. Det har jeg formidlet i to e-mailer til journalisten – etter at saken ble publisert. Sitatene som ble gjengitt var ikke skjektet av meg før de ble trykket. Jeg likte ikke oppslaget, det var nærmest uetisk .

>> les hele saken i Utrop

Seeberg har tidligere skrevet en bok om endringer i helsevesenet på grunn av migrasjon. Ikke minst på grunn av mangel på arbeidskraft, jobber flere og flere omsorgsarbeidere med innvandrerbakgrunn i Norge, se Når velferdsstaten møter verden – ny bok.

Debatten er forresten nasjonalistisk: Den dreier seg om hva som tjener Norge best og ikke verden.

SE OGSÅ:

Velferdsstat og innvandring – behov for innovative forskningsprosjekter

Utenlandske leger redder danskernes helse

Migrasjon mer effektiv enn bistand

– Migrasjon gir kvinner makt

Hylland-Eriksen: Sett at vi tok inn halvannen million innvandrere

Eliteinnvandring = Mer global apartheid

Antropolog Whyn Uyen Lam i nettmøte om vietnamesiske “cannabis-gartnere”

Published on February 22, 2008 by lorenz Posted in fattigdom, globalisering transnajonalt, innvandring migrasjon, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

43 «gartnere» – er pågrepet under opprullingen av 22 cannabisplantasjer på Østlandet. Det overveldende flertallet av «gartnere» er vietnamesere. Kl 17 idag stiller antropolog Whyn Uyen Lam til nettprat i Aftenposten om “marihuana-nettverkene”.

Hun kom til seks år gammel til Norge som båtflyktning og har forsket på og jobbet med vietnamesiske innvandrere i Norge. Til Aftenposten forteller hun at plantasjene blir drevet i en arbeidsdeling mellom “legale” og “illegale” innvandrere: Det er “legale” vietnamesere som finner frem til og leier husene som blir omgjort til plantasjer, mens det er illegale vietnamesiske innvandrere som får jobben med å skjøtte avlingen.

Ifølge antropologen er det mer enn tusen såkalte “illegale vietnamesere” i Norge. Rundt 80 prosent av dem skal komme fra Nord-Vietnam. Alle er på jakt etter å tjene penger for å kunne forsørge familien i hjemlandet.

Whyn Uyen Lam ønsker å gå ut med dette fordi hun vil hjelpe de “illegale” innvandrerne:

– De fleste som kommer hit illegalt, har en forestilling om at Vesten er fantastisk. Så opplever de at slik er det ikke, og får problemer. Når de så får et tilbud der de kan tjene store summer, er det lett å si ja.

>> les hele saken i Aftenposten: Gartneren får 20 prosent

>> Nettmøte med Whyn Uyen Lam

SE OGSÅ:

“Kriminelle vietnamesere”: Dagbladet, sosialantropologen og metodologisk nasjonalisme

– Ikke kall dem for illegale innvandrere

For et mindre svart/hvit bilde av rusbruk – Doktorgrad på hobbynarkomaner

Antropolog disputerer om yngre innvandrere i rusmiljøer

43 «gartnere» - er pågrepet under opprullingen av 22 cannabisplantasjer på Østlandet. Det overveldende flertallet av «gartnere» er vietnamesere. Kl 17 idag stiller antropolog Whyn Uyen Lam til nettprat i Aftenposten om "marihuana-nettverkene".

Hun kom til seks år gammel til Norge…

Mangfoldsåret 2008 – en god ide?

Published on November 23, 2007 by lorenz Posted in globalisering transnajonalt, Kultur tradisjon kunnskap, Kunst og kultur, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Snart er Mangfoldsåret 2008 i gang som skal gjøre kulturlivet “mer flerkulturelt”. Fokuset er ifølge nettsiden og Giskes presentasjon på innvandrertradisjoner. “Folk oppfatter fremdeles mangfold som integrasjonspolitikk hvor innvandrerne skal hjelpes; de er ofre, de klarer seg ikke på grunn av språket, og så videre. Det er vanskelig å bryte den trenden”, sier antropolog Oscar Pripp til Klassekampen.

Han undersøkte i forkant av det svenske Mångkulturåret 2006 hvordan det sto til med mangfoldet i Sverige. Pripp og de andre forskerne anbefalte et bredt begrep om mangfold som ikke bare skulle handle om innvandreres tradisjoner, men også om ulike sjangre, stiler, uttrykk og kunstformer.

Vi kunne altså si at Hausmanias aktiviteter like mye bidrar til kulturelt mangfold og derfør bør støttes.

Klassekampen-journalist Karin Haugen skriver om filosofen og kunstneren Aleksander Motturi som i en pamflett kritiserte det han kaller etnofiksering (eller etnotism på svensk), “en fiksering på noens etniske eller kulturelle identitet”. Det gjorde Mångkulturåret seg skyldig i, og bidrar dermed til å sementere de forskjellene de ville endre.

I Morgenbladet forklares etnofiksering slik:

Ved å fokusere så sterkt på etniske forskjeller, bidrar man isteden til å sementere dem. Man skiller mellom svensk eller norsk kultur på den ene siden, og den såkalte flerkulturen på den andre. Og før den siste får bli en del av den første, må den vise at den er ordentlig annerledes. Dermed vil den for alltid bli stående på utsiden. «Med samme tveeggede sverd som skal bryte segregeringen på kulturområdet, hugger man samtidig inn todelingen,» skriver Motturi.

Men samtidig kan Motturis kritikk (mis-)brukes til å opprettholde status-quo, påpeker Pripp i Klassekampen:

Så fort vi ber folk om å ikke kategorisere, tror de at de kan slippe unna kravet om bedre etnisk representasjon, også tror de at det nå er greit at bare én prosent av de ansatte har flerkulturell bakgrunn.

>> les hele saken i Klassekampen

I en oppfølgingssak sier koordinator for Mangfoldsåret 2008, Bente Møller, at hun ikke vil koble mangfold utelukkende til nasjonalitet.

OPPDATERING: I lørdagens Klassekapen sier Iffit Z. Qureshi: “Folk fnyser av mangfoldsåret når man ikke blir behandlet verdig i hverdagen.”

Jeg har tatt opp slike spørsmål i teksten Finnes det kulturer? og Også nordmenn er flerkulturelle

For to uker siden forklarte vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes i en kronikk i Bergens Tidende hvor viktig det er å frigjøre kunsten fra etnosentriske teorier. Kritiske spørsmål stiller også Mimir Kristjansson i innlegget sitt Mangfold for hvem?. Per Wirtén anbefaler å bytte mångkultur med kosmopolitisme. For flere saker, se Mangfoldsårets mediespeil

SE OGSÅ:

Så det finns en sorts svensk kultur och så mångkultur? Debatter om “Mångkulturåret” i Sverige

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

Thomas Hylland Eriksen: “Mangfold er bra, men forskjell er dårlig.”

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

Fortsatt nasjonalistisk indoktrinering i lærebøkene

Cicilie Fagerlid: For en antropologi uten radikal annerledeshet

Snart er Mangfoldsåret 2008 i gang som skal gjøre kulturlivet "mer flerkulturelt". Fokuset er ifølge nettsiden og Giskes presentasjon på innvandrertradisjoner. "Folk oppfatter fremdeles mangfold som integrasjonspolitikk hvor innvandrerne skal hjelpes; de er ofre, de klarer seg ikke på grunn…

– Ikke kall dem for illegale

Published on November 2, 2007 by lorenz Posted in antropologi allment, globalisering transnajonalt, innvandring migrasjon, politikk, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, språk, vi og de andre

Muren som skal hindre strømmen av illegale flyktninger er overskriften av en Aftenposten-artikkel om muren mellom USA og Mexico. Er det ok å snakke om “illegale flyktninger”? Nei, mener sosialantropologen Shahram Khosravi ifølge Amnesty Nytt. Som forsker vil han ikke bruke “maktens språk” og kaller derfor ingen for illegal.

Språk er makt, derfor er det viktig å ha et reflektert forhold til ordene en bruker. Hvem som får merkelapp “illegal” er jo et politisk spørsmål. I Sverige fins det ett nettverk som heter Ingen människa är illegal (IMäI). Lignende organisasjoner fins flere steder i verden. På tysk er det vanlig å bruke begrepet “illegalisert” istedenfor “illegal” – nettopp for å framheve at det er noen som har gjort disse menneskene illegale.

Khosravi forsker på slike illegaliserte flyktninger (eller irregulære flyktninger som han kaller dem). I en artikkel på Yelah.net utdyper han synspunktene sine. Illegale invandrere er et uttrykk som gjenskaper maktrelasjioner og et skille mellom “oss” som hører hit og “dem” som ikke gjør det:

Genom att skilja (vita) medborgare från (icke-vita) icke-medborgare görs de irreguljära immigranterna inte bara till icke-medborgare utan till anti-medborgare. De beskrivs som amoraliska, lagbrytare, lögnare och en belastning för samhället. Genom att ha makt över problemförklaringar och handlingar går det att skapa opinion för en acceptans att utvisa människor, att sätta människor i förvar och att kriminalisera människor som inte begått något brott.
(…)
Irreguljära är uteslutna men samtidigt inneslutna i samhället. De utesluts från lagligt skydd men är objekt för lagens utövning. De har ingen representation i politiken men är objekt och instrument för politisk debatt. De får ingen röst i den offentliga debatten men används som sensationella figurer i massmedia.

>> les hele saken på Yelah.net

Shahram Khosravi kom i 1988 fra Iran via Pakistan til Sverige. At han tilhører minoriteten Bakhtiyari var en viktig årsak til at han valgte å studere sosialantropologi i Stockholm, sier han til Göteborgs Fria Tidning:

– Vi representerades alltid av andra, genom majoritetens bild. Det blev en drivkraft att själv få beskriva sin omvärld. Den inföddes revansch.

OPPDATERING (18.11.07): Aftenposten har nå tatt av seg saken og også intervjuet Shahram Khosravi men fortsetter å kalle disse menneskene for “illegale”.

SE OGSÅ:

Eliteinnvandring = Mer global apartheid

Katja Franko Aas: Flyktninger er blitt en sikkerhetsrisiko. De er ikke lenger mennesker som treger beskyttelse; de er blitt mennesker som majoritetssamfunnet må beskytte seg mot

– Åpne grenser er løsningen: Å åpne grensene for folk i fattige strøk er også det lureste som Vesten kan gjøre for å minske gapet mellom fattig og rik

Muren som skal hindre strømmen av illegale flyktninger er overskriften av en Aftenposten-artikkel om muren mellom USA og Mexico. Er det ok å snakke om "illegale flyktninger"? Nei, mener sosialantropologen Shahram Khosravi ifølge Amnesty Nytt. Som forsker vil han ikke…

Aud Talle om omskjæring: “NRKs tall er tvilsomme”

Published on October 8, 2007 by lorenz Posted in globalisering transnajonalt, kjønn, kropp, somaliere, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

NRKs reportasje om det store antallet norsk-somaliske jenter som omskjæres i hjemlandet slo ned som en bombe. Ny forskning avslører at NRKs tall er høyst tvilsomme, skriver sosialantropolog Aud Talle i Dagbladet:

Mange i det somaliske eksilmiljøet reagerte på reportasjen og spurte seg selv: Kan dette virkelig stemme? I så fall, hvor er disse familiene? Andre stilte seg også tvilende til nyhetene. Jeg var en av dem som tvilte, og min tvil baserte seg på langvarig forskning i Somalia under 1980-tallet, og senere i eksilmiljøer i London og Norge.

Som en del av forskningsprosjektet «Kvinnelig omskjæring i eksil» ved Universitetet i Oslo gjennomførte Aud Talle sommeren 2007 gjennomførte en survey:

Resultatet fra vår survey skiller seg dramatisk fra funnene i NRK-reportasjen. Av de 38 omskjærerne vi intervjuet er det 21, dvs flere enn halvparten, som aldri har omskåret en jente fra eksil. Av de 17 som har erfaring med å omskjære jenter fra eksil, er det to som ikke har omskåret noen eksiljenter de siste tre årene, og de resterende 15 har til sammen omskåret 125 jenter i hele sin yrkeskarriere, som i gjennomsnitt strekker seg over mer enn 20 år.

(…)

Ingen av omskjærerne i vårt utvalg oppgir at de har omskåret jenter fra Norge. Norske jenter kan skjule seg i kategorien «Europa» og det finnes som sagt flere omskjærere enn dem vi har intervjuet. Uansett har jeg veldig vanskelig for å tro at det kan dreie seg om et stort antall norsk-somaliske jenter som omskjæres i hjemlandet.

>> les hele kronikken i Dagbladet

OPPDATERING: Aud Talles artikkel utløste en debatt. Hun svarer idag i Dagbladet i artikkelen Kunnskap om omskjæring: Kan det være at NRK glemmer sin egen profesjonalitet når de står overfor et så spektakulært og godt konfliktstoff?

OPPDATERING 2: Per Anders Johansen (Nyhetsredaktør NRK Nyheter) svarer: “Professor Aud Talle må gjerne mene at kjønnslemlesting av norsk-somaliske jenter ikke er et så alvorlig problem som NRKs reportasjer viser. Men det er merkverdig at hun ikke forstår at ulike metoder gir ulike tall.” >> les hele innlegget i Dagbladet

OPPDATERING 3: Aud Talle svarer: “Problemet er imidlertid hvilke metoder som er best egnet til å fange inn dette problematiske og sammensatte feltet.” >> les saken i Dagbladet (19.10.07)

For mer info om denne saken se bl.a. Falsk alarm om omskjæring (Nettavisen 2.10.07), Ferske sjokktall: 185 norske jenter omskåret (NRK 22.6.07), De rundjuler og mishandler (Aftenposten 10.7.07) og Tull med tall? (oppsummering av debatten på utrop.no)

SE OGSÅ:

Blir innvandrerjenter omskåret på ferie i hjemlandet eller ikke?

Hvorfor så mye snakk om omskjæring?

Doktorgrad på omskjæring: Somaliske kvinner får sjelden hjelp

Omskjæres i Jesu navn

Kritiserer norsk paternalisme overfor muslimer

Mange i det somaliske eksilmiljøet reagerte på reportasjen og…