search expand

Forsker på "Norges mest flerkulturelle menighet"

Den katolske St.Olav-menigheten i Oslo er “Norges mest flerkulturelle menighet” ifølge antropolog Sidsel Mæland. De troende kommer fra 138 ulike land. I St.Olav feirer de gudstjenester på polsk, vietnamesisk, tagalog, ungarsk, kroatisk, spansk, engelsk og norsk. Nordmenn er en minoritet og utgjør ca 40% av medlemmene og antakelig rundt 20% av kirkegjengerne.

Mæland holder på med et doktorgradsprosjekt der hun skal undersøke hvordan dette fellesskapet som går på tvers av språk og etnisitet faktisk fungerer. Likhetsdiskursen i kirken, som går ut på at alle katolikker deler de samme verdiene og har de samme behovene, ser ut til å fungere som en støtdemper mellom de ulike språkgruppene i kirken, sa hun da hun nylig presenterte prosjektet sitt.

De fleste katolikkene hun har snakket seg ikke som en religiøs minoritet, men som medlem av en verdensreligion. Kirken er universell og dette gjør nasjonale grenser uinteressante.

>> les hele saken (lenke oppdatert)

SE OGSÅ:

Fram med den dagligdagse kosmopolitismen

Slik skaper de et felles verdigrunnlag

Researches neo-paganism in an overwhelmingly Catholic society

Den katolske St.Olav-menigheten i Oslo er "Norges mest flerkulturelle menighet" ifølge antropolog Sidsel Mæland. De troende kommer fra 138 ulike land. I St.Olav feirer de gudstjenester på polsk, vietnamesisk, tagalog, ungarsk, kroatisk, spansk, engelsk og norsk. Nordmenn er en…

Read more

Ute med ny bok om døve som verdensborgere

breivik-bok

Om noen skal stå fram som verdensborgere, er døve gode representanter, mener antropolog Jan-Kåre Breivik, som nettopp har lansert sin bok Døv identitet i endring. Lokale liv – globale bevegelser, melder På Høyden.

Sentralt i utgivelsen står det globale fellesskapet. Breivik har fulgt miljøet på globale sammenkomster for døve, hvor de gjør et sted, gjerne en hel by, til sin midlertidige metropol. Breivik har lagt merke til at døve har en annen måte å knytte kontakter på og disse strekker seg over landegrenser. Døve benytter seg flittig av ny teknologi og internett, hvor de har etablert mange egne rom og videokonversasjoner over nettet skal etter sigende ha eksplodert.

>> les hele saken i På Høyden

Boka er en nyskrivning av et materiale som først ble gitt ut på amerikansk forlag som jeg har omtalt tidligere, se New Ethnography: The Deaf People – A Forgotten Cultural Minority og Døve som etnisk gruppe?

SE OGSÅ:

Døve som etnisk gruppe med egen kultur?

Kva vil det seie å vere funksjonshemma?

Døv identitet over alle grenser

– Snakk om normalitetssentrisme! Ikke bare folk fra andre land, men også døve, blinde og folk i rullestol kan ha alternative forestillinger om det gode liv

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

Fram med den dagligdagse kosmopolitismen

breivik-bok

Om noen skal stå fram som verdensborgere, er døve gode representanter, mener antropolog Jan-Kåre Breivik, som nettopp har lansert sin bok Døv identitet i endring. Lokale liv – globale bevegelser, melder På Høyden.

Sentralt i utgivelsen står det globale fellesskapet.…

Read more

Fortsatt nasjonalistisk indoktrinering i lærebøkene

“Demokratiet oppsto tidligere i Asia enn i Athen. Selv i nye globalhistoriske lærebøker er Europa-fokuset så stort at viktig fortid forsvinner”, skriver Dag Herbjørnsrud i Ny Tid og kritiserer manglende globale perspektiver:

I kapitlet Monitor 1, samfunnskunnskap for ungdomsskolen, står det for eksempel: «Vi oppfatter at vi som europeere har mer til felles i forhold til resten av verden.» Gjør vi? Kanskje. Kanskje ikke. For finnes det et unikt, historisk europeisk fellesskap på tvers av alle språklige, religiøse og politiske skiller? Mulig, men krigene og murene – i Nord-Irland eller i gamle Øst-Tyskland – kan jo også være et argument for det motsatte.

I sin iver for å skape et felles europeisk identitet ved å konstruere en felles europeisk historie og identitet, nedtoner lærebokforfatterne folkelig kosmopolitisme:

Dagens nordmenn og slovenere konsumerer langt mer amerikansk film, musikk og populærkultur enn tysk eller annen europeisk kultur. Selv universitetssystemet er nå blitt «amerikanisert». USA synes de siste hundre år å ha hatt en langt større kulturell, økonomisk og politisk innflytelse på Norge enn eksempelvis Romania.

I 2007 bruker norske barn kulturpengene på Pokemon, Digimon og mangaserier, for ikke å si Nintendo og Playstation. Alt importeres fra Japan. Mens foreldregenerasjonen er japanisert ved at de mest populære bilene, TV-ene og kameraene kommer fra øya i øst.

Denne kosmopolitiske kulturinspirasjonen er ikke noe nytt: Opplysningstidens Voltaire hentet inspirasjonen i Kina for sitt angrep på den katolske kirke, og hyllet kinesernes ikke-religiøse, fornuftsbaserte og meritokratiske samfunnssystem. Voltaire skrev at «Vesten skylder Østen alt». Mens Romantikken på 1800-tallet hentet sin inspirasjon fra India.

Men en slik globalisert kulturell og økonomisk påvirkning er ennå ikke pensum i Norge.

(…)

Denne euro-nasjonalismen er like ideologisk som den tradisjonelle nasjonalismen.

>> les hele saken i Ny Tid

SE OGSÅ:

Hvor vestlig er demokratiet?

Hjelper kosmopolitisme?

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

– Historiefaget er etnosentrisk

Christian Stokke: Antropologer er etnosentriske

Å gjenoppfinne samfunnsvitenskapen fra et afrikansk perspektiv

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

"Demokratiet oppsto tidligere i Asia enn i Athen. Selv i nye globalhistoriske lærebøker er Europa-fokuset så stort at viktig fortid forsvinner", skriver Dag Herbjørnsrud i Ny Tid og kritiserer manglende globale perspektiver:

I kapitlet Monitor 1, samfunnskunnskap for ungdomsskolen, står det…

Read more

Fotball: Det viktigste er fellesskapet

En leser av og til om rasisme i fotball, men der er det også mye kosmopolitisme. Antropolog Hans Hognestad har doktorgrad på fotball og identitet. I et intervju med Bergens Tidende sier han at tilskuerne heier ikke mindre på en norsk klubb om spillerne kommer fra Nigeria eller Sør-Amerika. “Jeg tviler på om interessen for Brann hadde vært større om det var flere bergensere på laget”:

Drakten er det viktigste. Klubbmerket. Det er ønsketenkning at flest mulig av Brann-spillerne skal være bergensere. Det viktige er fellesskapet som dannes rundt Brann. Supporterne ser seg selv som klubben, ikke spillerne. Brann-fellesskapet holder til på tribunen, mens spillerne på matten leverer for fellesskapet. Så lenge utenlandske spillere, og de som kommer utenbys, kommuniserer med supporterne, blir de akseptert.

Det er faktisk heller slik at utlendinger på norske fotballbaner har bidratt til å øke fotballinteressen:

For at norsk fotball skal overleve, må det sportslige nivået holdes oppe. Jeg tror ikke det finnes gode nok talenter for å holde liv i så mange toppklubber som det fins i Norge i dag. Det er positivt at vi får tilført nye ideer og måter å spille på, det er sunt for et hvilket som helst sosialt og kulturelt system.

Fotball er ikke lenger en arbeiderklassesport. Det er “mainstream å være opptatt av fotball”.

Vi lever ganske privatiserte liv ellers. Fotballen gir oss noe som tidligere var forbeholdt religion. De mest dedikerte supporterne bruker fotballaget for å fortelle hvem de er. Et viktig trekk de siste årene er at det er mer vanlig for jenter å være fotballsupporter, særlig blant de yngre.
(…)
Før var det flere fotballinteresserte som gjemte interessen i skapet. En fotballinteressert akademiker delte ikke umiddelbart interessen sin med andre. For kultureliten var lidenskapen for fotball privat. Nå er det nærmest motsatt, nå skal du ha et lag, det dreier seg nærmest om din troverdighet. Det er et merkelig trekk.

Medieprofileringen betyr selvfølgelig mye, sier han.

>> les hele intervjuet i Bergens Tidende

SE OGSÅ:

Forsvarte doktoravhandling om fotball og identitet

– Den skotske fotballkulturen er spesiell

Derfor piper de mot landslaget – en antropolog forklarer

Idrotten bäst på integration – etnografisk studie

Artikler om fotball av antropologen Halvdan Haugsbakken

En leser av og til om rasisme i fotball, men der er det også mye kosmopolitisme. Antropolog Hans Hognestad har doktorgrad på fotball og identitet. I et intervju med Bergens Tidende sier han at tilskuerne heier ikke mindre på en…

Read more

Majoritetens redsel for minoriteten: Appadurais nye bok nå på svensk

Hvorfor folkemord, “etnisk rensning” og diskriminering av minoriterer i en tid med globalisering, demokratisering og økt spredning av idéer om menneskerettigheter? Antropolog Arjun Appadurai tar opp dette spørsmål i sin nye bok Fear of Small Numbers som nå er oversatt til svensk.

Appadurai mener majoritetens redsel for minoriteten er sentral her, får vi vite i anmeldelsen av boka i Svenska Dagbladet.

Anmelder Hans Ingvar Roth skriver:

I Appadurais förklaringsmodell representerar fåtalet (eller minoriteten) det enda lilla hinder som skiljer majoriteten från att uppnå en totalitet eller ”en total renhet” vilket kan förklara den rädsla och vrede som kännetecknar många nationella och etniska majoriteters relationer till olika minoritetsgrupper. Rädslan över att man som majoritet kommer att reduceras till en minoritet finns nämligen ständigt och jämt närvarande medan vreden inriktar sig på faktumet att det nationella livet inte är totalt genomsyrat av den egna kulturen. Denna vrede hos majoriteten stegras alltmer ju mindre minoriteten är; majoriteten blir särskilt förödmjukad av att en liten grupp kan förhindra ens totala dominans i samhällslivet.

I denna föreställning ligger också fröet till etniska rensningar och folkmord, menar Appadurai, eftersom majoritetens latenta och ofta återkommande längtan efter en exklusiv dominans kan anta destruktiva uttrycksformer i prekära lägen. Av denna anledning har etablerandet av rättssamhällen och mänskliga rättigheter blivit en särskilt viktig uppgift för världssamfundet just för att förhindra att majoritetsbefolkningarna utnyttjar demokratiska system till att förtrycka minoriteter.

Og denne redselen for minoriteten er blitt større i globaliseringens tidsalder som forenkler minoritetenes transnasjonale samarbeid i kampen om rettigheter:

Enligt Appadurai har ”globaliseringens logik” inneburit en allt större ovisshet och frustration hos olika majoritetsbefolkningar, inte minst hos de majoriteter som identifierat sig med en nationalstatstanke där credot varit en stat, ett folk, ett språk och ett entydigt avgränsat territorium. Osäkerheten är dock mer spridd än så. Den kan även hemsöka majoritetsbefolkningar som lever i moderna liberala statsbildningar vilka har definierat begrepp som samhällstillhörighet, medborgarskap och minoritet utifrån konstitutionella principer, nationell statistik och folkräkningar.

I en globaliserad värld som alltmer kommit att domineras av några få megastater, oreglerade ekonomiska flöden och fluktuerande migrationsströmmar har många majoritetsbefolkningar uppfattat sig som mer och mer kringskurna och marginaliserade. När denna sociala ovisshet också blivit sammankopplad med andra farhågor, som oron inför växande ekonomiska klyftor, stegras behovet hos majoriteten att finna konkreta syndabockar. I ett sådant samhällsklimat kan oron och frustrationen lätt riktas mot ländernas ­minoritetsgrupper eftersom globaliseringens krafter i sig själva är så diffusa och svårgripbara.

Rädslan inför de fåtaliga framalstras således på grund av att minoriteter antas utmana majoritetens identitet och kulturella gränsdragningar, och inte minst genom att minoriteterna antas vara sammanlänkade i transnationella nätverk. I ljuset av de förbättrade globala kommunikationsnäten har ett större transnationellt samarbete kunnat utvecklas mellan skilda minoritetsgrupper, vilket inneburit ett mer koordinerat och kraftfullt agerande gentemot olika majoriteters politiska inflytande. Att mänskliga rättighetsdeklarationer fått en stegrad global betydelse har även medfört att suveräniteten hos nationalstaten blivit alltmer ifrågasatt, något som illustreras av FN:s större beredvillighet att överväga och utföra humanitära interventioner.

>> les hele anmeldelsen i Svenska Dagbladet

Jeg har tidligere omtalt boka, se Interview with Arjun Appadurai: “An increasing and irrational fear of the minorities”

Hvorfor folkemord, "etnisk rensning" og diskriminering av minoriterer i en tid med globalisering, demokratisering og økt spredning av idéer om menneskerettigheter? Antropolog Arjun Appadurai tar opp dette spørsmål i sin nye bok Fear of Small Numbers som nå er…

Read more