search expand

Nederlandsk antropolog forsker på nordmenn

Endelig! En utenlandsk antropolog forsker på nordmenn! I vår globaliserte verden, hvor føler Kristiansund-ungdommen seg hjemme? Dette lurer den nederlandske mastergradstudenten Margriet Juffer (26) på, skriver Tidens Tegn.

Føler ungdommene tilhørighet til hjemplassen eller andre plasser? Hvorfor bor de her, hvorfor bor de ikke andre plasser? Med internett og kulturell globalisering, hvor føler ungdom som bor i distriktene seg hjemme?

Juffers studerer kulturantropologi ved universitetet i Utrecht. Men hvorfor foreta slike studier i Kristiansund, spør journalisten og antropologen gir et godt og interessant svar:

– Fordi jeg ville studere norsk ungdom. Det finnes mange globaliseringsstudier på mennesker fra den tredje verden, men lite på hva globalisering gjør med ungdom fra i-land. Norge er et av de rikeste landene i verden, men det trenger ikke bety at alle er veldig lykkelige. Norge har høy selvmordsstatistikk og relativt stort forbruk av narkotika og alkohol. Grunnen til at jeg valgte akkurat Kristiansund, er fordi det er en liten by i distriktet, uten universitet og høyskole. Byen er ikke utpreget urban.

>> les hele saken i Tidens Tegn

Hun gjør det som norske forskere unnlater å gjøre: Mange norske antropologer drar utenlands og de fleste som forsker i Norge studerer innvandrere og drar sjeldent ut “i distriktet”. Og forskerne med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn forsker stort sett på seg selv. Dermed er det nesten ingen som forsker på nordmenn.

Endelig! En utenlandsk antropolog forsker på nordmenn! I vår globaliserte verden, hvor føler Kristiansund-ungdommen seg hjemme? Dette lurer den nederlandske mastergradstudenten Margriet Juffer (26) på, skriver Tidens Tegn.

Føler ungdommene tilhørighet til hjemplassen eller andre plasser? Hvorfor bor de her,…

Read more

Slik skaper de et felles verdigrunnlag

Likhet i ulikhet. En studie av hvordan en flerkulturell ungdomsgruppe i Uppsala, Sverige, skaper ett felles verdigrunnlag for samhandling heter masteroppgaven av Lillian Aune som nettopp er blitt publisert. Egentlig hadde antropologen tenkt å studere ungdomsvold og kriminalitet i en mindre privilegert bydel i Uppsala, men etterhvert fant hun ut at “multikulturelle gruppeprosesser og en felles identitetsdannelse var mer aktuelt”.

Hun gjorde så feltarbeid blant en “venninnegjeng” som består av sju jenter i alderen 16 – 17 år. To av jentene er etniske svensker, to er kurdere, en er iransk, en har iransk far og tjekkisk mor og en er libanesisk. Hun fant ut noe lignende som Viggo Vestel som studerte en ungdomsklubb utenfor Oslo. Ungdommene er pragmatiske:

Jentenes gruppesamhold blir et resultat av bevisste valg hvor enkelte verdier og stilarter integreres og omformes til en egen kulturell uttrykksform, der det vokser fram en ”ny” felles kultur på tvers av kulturelle og etniske linjer. Det vil si at de med sine ulike bakgrunner har ulike verdier, holdninger, tradisjoner og erfaringer i bagasjen, noe Barth (1993) referer til som ”cultural stock”. For at samhandling mellom jentene skal kunne finne sted må de selv bestemme hva som er relevant for samhandlingssituasjonen.

Gjennom et ”relevansfilter” bestemmer jentene hva som er relevant for situasjonen og ikke. Til tross for ulike bakgrunner skaper de likhet i ulikheten som fører til felles verdier og en felles ”cultural stock” som gjelder for gruppen.

Er oppgaven like spennende som temaet? Innledningen etterlater i hvertfall ikke noe spesielt godt inntrykk hos meg som leser. En begynner å tvile når forfatteren skriver at en i ungdomsforskningen ofte har konsentrert seg om forskjellene og ulikhetene som mange av subgrupperingene representerer – og så oppgir Ålund 1991 som kilde. Få sider senere skriver hun at det “i de siste årene er blitt mer vanlig med ”mainstream” – forskning på jenter også” og kilden er fra 1997. Oppgaven virker ikke særlig oppdatert?

Så skriver hun: “Sverige har tidligere vært preget av å være en homogen kultur, men antallet ”nysvensker” er med på å legge inn nye føringer i samfunnet.” Dette er også et ganske tradisjonelt perspektiv som burde utfordres på samme måte som bruken av ordet “multikulturell”: Er det nok at jentegruppas medlemmer har foreldre fra et annet land (de kom til Sverige da de var 3 – 4 år gamle) at de kan betegnes som “multikulturell”?

Og hvorfor fortsatt et eget kapittel om “feltarbeid i eget samfunn”. Er det ikke svært vanlig – spesielt innen nordisk antropologi?

>> last ned oppgaven

SE OGSÅ:

– Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

For an Anthropology of Cosmopolitanism

– Her er grunnlaget for en global etikk – om seminaret “Verdifellesskap i verdimangfoldige samfunn”

Likhet i ulikhet. En studie av hvordan en flerkulturell ungdomsgruppe i Uppsala, Sverige, skaper ett felles verdigrunnlag for samhandling heter masteroppgaven av Lillian Aune som nettopp er blitt publisert. Egentlig hadde antropologen tenkt å studere ungdomsvold og kriminalitet i en…

Read more

Jon Henrik Ziegler Remme skrev årets beste artikkel

Juryen var ikke i tvil om hvem som har skrevet fjorårets beste artikkel i Norsk antropologisk tidsskrift: Vinneren var Jon Henrik Ziegler Remme med teksten Om tangens og meningsgenererende -prosesser i et begravelsesrituale i Ifugao, Nord-Luzon, Filippinene. Kåringen fant sted på årskonferansen i Norsk antropologisk forening i Tromsø (se bilde).

Tittelen og begynnelsen av teksten vil sannsynligvis skremme vekk en del nysgjerrige lesere på grunn av (unødvendig) vanskelig språk, men det blir mer spennende og forståelig etterhvert.

Antropologen utfordrer måten vi tenker om kulturvandel og kulturmøter på.

Et moteord i samfunnsfagene er “hybrid” eller “hybridisering”. Hybrider er blandingsprodukter – noe nytt har oppstått og overskredet gamle kategorier (slik oppfatter jo også mange innvandrere seg).

Men er det alltid så lurt å tenke i disse baner? Antropologen har studert et begravelsesrituale i Filippinene der to religioner møtes – den “tradisjonelle” religionen og den “moderne” protestantismen.

Han skriver:

I en verden hvor grenser stadig overskrides og kategoriskiller utfordres – eller i alle fall i en verden hvor antropologene i stor grad fokuserer på slike prosesser – har kombinasjonsteoriene, inkludert teorier om hybrider, fått en dominant rolle som modeller for forståelse av såkalte kulturmøter.

(…)

Men det kan synes som om vår bevissthet om og fokuseringen på hybridisering har medført at kategoriene nesten har overtatt hybridenes tidligere undertrykkede rolle; jo mer vi blir bevisst hybridene, jo vanskeligere blir det å opprettholde kategoriene som ontologiske enheter. Jeg (…) vil hevde at kategoriene slett ikke har mistet sin relevans, og spesielt ikke i slike prosesser som var operative i det beskrevne begravelsesritualet.

(…)

Det var umiddelbart fristende å tolke det kompromissfylte begravelsesritualet ved å henvise til teorier om synkretisering og hybriditet. Man skulle kanskje tro at vi her har et eksempel på at ulike trossystemer blandes sammen og skaper et nytt fusjonert fenomen sammensatt av ulike tradisjoner.

Dersom vi studerer begravelsesritualet utenfra og som en helhet består det unektelig av praksiser hentet fra ulike trossystemer. Hvis vi derimot trer inn i denne helheten, eller eventuelt oppløser den, og heller ser på hvilke elementer som er operative i den, ser vi at vi er i stand til å identifisere to parallelle tros- og praksissystemer, eller kategorier, som møtes, men som ikke nødvendigvis fusjoneres til en hybrid.

(…)

I tillegg til å finne ulike former for fusjoneringsprosesser kan vi identifisere prosesser hvor de møtende kategoriene ikke blandes sammen, men forblir ulike og til og med forsterker sin individuelle eksistens.

Teksten er foreløpig kun tilgjengelig for abonnenter, men vil sannsyligvis lagt ut på samme måte som fjorårets vinner.

Ziegler Remme er også vinner av Årets artikkel i «Betwixt and Between 2005». Han har en kjempefin hjemmeside der han forteller om feltarbeidet sitt på Filippinene.

Juryen var ikke i tvil om hvem som har skrevet fjorårets beste artikkel i Norsk antropologisk tidsskrift: Vinneren var Jon Henrik Ziegler Remme med teksten Om tangens og meningsgenererende -prosesser i et begravelsesrituale i Ifugao, Nord-Luzon, Filippinene. Kåringen fant sted…

Read more

Antropolog Halvdan Haugsbakken med ny hjemmeside

Det tok lang tid, men etterhvert har også antropologene tatt steget inn i dataalderen, har begynt å blogge og lage hjemmesider. På nett er nå også Halvdan Haugsbakken på http://www.haugsbakken.no. Han tok hovedfag på fotball og supportere, og har siden 2004 jobbet med flyktningproblematikk. Idrett og såkalt “ulovlig migrasjon” er også temaet for de fleste tekstene på nettstedet. Ser veldig spennende ut og vi får håpe at flere antropologer bidrar med slike hjemmesider.

>> besøk Halvdan Haugsbakkens hjemmeside

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: – Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

More and more anthropologists, but they’re absent from public debates

Anthropologists – Last primitive tribe on earth?

Skriver heller blogginnlegg enn aviskronikker – Intervju med antropolog Monica Five Aarset

Open Access Anthropology – Kunnskapsdeling på internett. En oversikt

Det tok lang tid, men etterhvert har også antropologene tatt steget inn i dataalderen, har begynt å blogge og lage hjemmesider. På nett er nå også Halvdan Haugsbakken på http://www.haugsbakken.no. Han tok hovedfag på fotball og supportere, og har siden…

Read more

– Norge påvirker islamsk lov

Et nytt forskningsprogram ved Universitetet i Bergen skal undersøke hvordan shariaen har utviklet seg lokalt og globalt. – En viktig del av prosjektet er å bryte ned ideen om at islamsk lov ikke er påvirket av det samfunnet den eksisterer i. Sharia påvirker samfunnet, men den blir også påvirket av samfunnet, sier professor Knut S. Vikør. Historikeren leder forskergruppen som består av jurister, filologer, religionsvitere, sosialantropologer og statsvitere fra flere land.

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:

Islam i Europa: Majoritetssamfunnet som premissleverandør

Doktorgrad på unge norske muslimer: På vei til en transnasjonal islam

Et nytt forskningsprogram ved Universitetet i Bergen skal undersøke hvordan shariaen har utviklet seg lokalt og globalt. – En viktig del av prosjektet er å bryte ned ideen om at islamsk lov ikke er påvirket av det samfunnet den eksisterer…

Read more