search expand

– Historiefaget er etnosentrisk

Historiefaget i skolen er preget av en markert nasjonal og eurosentrisk tendens, og en fast kronologisk framstiling. Det bidrar ikke nok til å utvikle den interkulturelle kompetansen vi trenger i et flerkulturelt samfunn, mener Halvdan Eikeland i et intervju med forskning.no. Eikeland er professor i historie ved Høgskolen i Vestfold. Eikeland har studert nyere norske og tyske læreplaner i historie.

Han sier:

– Det historiske temavalget i læreplanene, både i Norge og Tyskland, er som allerede nevnt stort sett ordnet kronologisk, og med sterk vekt på det nasjonale og det europeiske.

– Det betyr for eksempel at forholdet mellom Norge (eller Tyskland) og andre deler av verden hele tiden skildres fra et eget ståsted.

– Som del av dannelsesprosessen i norsk (eller tysk) skole kan dette virke enkelt å forsvare, men det er et problem at en stadig økende andel av elevene ikke identifiserer seg med framstillingen, eller rett og slett ikke forstår den.

>> les hele saken på forskning.no

>> Halvdan Eikeland: Historiebevissthet og politisk dannelse

Et slikt fokus er ikke bare kritikkverdig på grunn av at vi lever i et “flerkulturelt samfunn”. Det er kritikverdig fordi vi på den måten får en feil framstilling av historien. Det er ikke god vitenskap som sosiolog Ida Hjelde sier:

Sosiologien må ta innover seg hvordan livene våre er knytta til resten av verden: En vitenskap som ikke ser verden i all sin kompleksitet er ikke noe god vitenskap

Hjelde har skrevet en masteroppgave om eurosentrisk sosiologi.
>> les intervju med Ida Hjelde: Se det globale i det lokale!

For noen uker siden kom tidsskriftet Fortid ut med en ny utgave om “Globalhistoriske utfordringer” med mange gode tekster. Tidsskriftet kan lastes ned som pdf

SE OGSÅ:

Christian Stokke: Antropologer er etnosentriske

Hylland Eriksen: Glem dagens historieformidling knyttet til Stiklestad og Nidaros!

Å gjenoppfinne samfunnsvitenskapen fra et afrikansk perspektiv

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

Norge har alltid vært et innvandringsland: Knut Kjeldstadli samler innvandrernes livshistorier – før det er for sent

Hvordan innvandrere bygde opp Kongsberg: For nesten 400 år siden bodde det flere utlendinger i Kongsberg enn innfødte

Historiefaget i skolen er preget av en markert nasjonal og eurosentrisk tendens, og en fast kronologisk framstiling. Det bidrar ikke nok til å utvikle den interkulturelle kompetansen vi trenger i et flerkulturelt samfunn, mener Halvdan Eikeland i et intervju med…

Read more

– Åpne grenser er løsningen

Å la folk fritt få reise dit de vil, er ikke bare mulig. I det meste av menneskenes historie har folk fått reise fritt. Å åpne grensene for folk i fattige strøk er også det lureste som Vesten kan gjøre for å minske gapet mellom fattig og rik, skriver statsviter Jonathon Moses i sin nye bok International Migration – Globalization’s Last Frontier.

I boka viser han at vi ikke trenger verken grensekontroller eller institusjoner som UDI, skriver NTNUs magasin Gemini. Statsviteren viser at argumentene mot fri migrasjon ikke holder vann:

1) Lønningene våre går kraftig ned: Historien viser at arbeidsmigrasjon bedre forholdene og lønningene for arbeidsfolk også i avsenderlandet fordi det er færre der til å konkurrere om jobbene. Det er få områder der vi ville merke konkurransen fra arbeidsmigrantene (Eneste punkt som ikke virker overbevisende etter mitt inntrykk).

2) Demokratiet og velferdsstaten vil bli truet: Også her viser historien at heller det motsatte er tilfelle: Folkestrømmene fra Europa til USA bidro til utviklingen av politiske, økonomiske og sosiale retter på begge kontinenter. “Folk emigrerte ikkje berre på grunn av rein naud, men også fordi dei kjente seg politisk eller religiøst undertrykte”, sier Moses. Han mener også at DDRs sammmenbrudd, masseflukten vestover sparket igang de demokratiske reformene.

3) Kriminaliteten går i taket: Her er det viktig å bygge opp et sterke internasjonalt system i kampen mot internasjonal kriminalitet

4) Vi får ei flodbølge av folk over oss: En myte, mener han. Folk flest vil helst bo der de kommer fra. De fleste migranter returnerer dessuten eller / og bidrar med sine nye inntekter til å utvikle hjemlandet sitt.

Men det viktigste argument for fri migrasjon er et annet: moral. Han sier:

– Kva for rett har vi til å døme eit fleirtal av verdas folk til ei tilvære utan fridom og i djup fattigdom? (…) Vi lever i eit globalt apartheidsamfunn. Den einaste vegen ut av uføret er fri migrasjon.

>> les hele saken i GEMINI

Jonathon Moses’ hjemmeside kan vi laste ned flere relaterte papers og artikler, blant annet

Exit, vote and sovereignty: migration, states and globalization
Increased mobility is shown to improve the responsiveness of governments to citizen demands. In a world characterized by relatively free mobility for other factors of production (and their owners), labor/voters appear to be handicapped by being prisoners of territory.

The Economic Costs to International Labor Restrictions: Revisiting the Empirical Discussion

Two (Short) Moral Arguments for Free Migration

OPPDATERING 3:

Jeg har skrevet om Moses’ (og andres) forskning om åpne grenser i Utrop, se For en verden uten UDI

OPPDATERING 2:

En grenseløs verden? (Interessant kommentar og debatt på nettvint.net)

OPPDATERING 1:

Jonathon Moses: En hjelpende hånd (Når Norge åpner grensene for flere innvandrere, bidrar dette bidra til den type økonomisk vekst og politisk utvikling som i neste omgang kan dempe behovet for mer innvandring i fremtiden – Dagbladet, 20.11.06)

Kritikken utløste en debatt:

Trygve Refsdal: Hjerneflukt og fattigdom (Jonathon W. Moses samanliknar den med utvandringa til USA frå Irland og Noreg. Det er ei nostalgisk samanlikning som ikkje held mål i dag – Dagbladet, 23.11.2006)

Ottar Brox: Importen av arbeidskraft
Det står mye riktig i Moses’ artikkel, men når det gjelder arbeidsmigrasjon, vandrer han fremdeles rundt i ørkenen (Dagbladet, 25.11.06)

SE OGSÅ:

Migrasjon mer effektiv enn bistand (En fersk doktoravhandling viser at flyktninger og arbeidsmigranter bidrar mer til utvikling i hjemlandet enn bistandsarbeidere. Hvis det internasjonale samfunnet vil bekjempe fattigdom, bør det støtte migrasjon.)

Passtvang avskaffet – fri innvandring til Norge! (Passkontroll er avleggs. Åpen samferdsel og kontakt med verdenen fremmer utvikling. Derfor kan fra nå av hvemsomhelst reise fritt inn til Norge. Det bestemte Stortingspolitikerne 21. mars 1860.)

More Global Apartheid? (The South African system came to an end just as the rest of the world was reinventing it in new forms.)

Thomas Hylland Eriksen: Hvorfor innvandring?

Thomas Hylland-Eriksen: Sett at vi tok inn halvannen million innvandrere

Why borders don’t help – An engaged anthropology of the US-Mexican border

Research: How migration fights poverty

Migration and development – a report from Tonga

“Anthropologists Should Participate in the Current Immigration Debate”

Å la folk fritt få reise dit de vil, er ikke bare mulig. I det meste av menneskenes historie har folk fått reise fritt. Å åpne grensene for folk i fattige strøk er også det lureste som Vesten kan…

Read more

Rasetenkning i Språkrådet?

En pakistaner kan aldri kalle seg nordmann, selv om han blir norsk statsborger, mener Språkrådet: “Nordmannen tilhører sin gruppe, og pakistaneren sin gruppe”, skriver Svein Nestor, rådgiver i Språkrådet, i en epost til Ny Tid. Desken i Ny Tid kontaktet Språkrådet for å få hjelp til å finne erstatninger for begrepet «etnisk nordmann».

Høres ut som om Språkrådet går ut fra at menneskeheten er delt opp i biologiske enheter? Fordi de mener at ikke ungdommen kan ha en annen identitet enn besteforeldrene? Fordi de mener at en ikke kan være nordmenn og pakistaner (eller somalier eller tysker etc) samtidig? Det ser ut til at de bruker etnisitet som synonym for rase. I eposten skriver Nestor:

En pakistaner som bosetter seg i Norge (blir) ikke nordmann, heller ikke om han blir norsk statsborger. Han er uansett pakistaner (…)Nordmannen tilhører sin gruppe, og pakistaneren sin gruppe (…) Det er noe som heter etnistitet, og det er ikke bare en tom merkelapp, det er en betegnelse som dekker en realitet. Det er kritikkverdig å prøve å tilsløre virkeligheten.»

Thomas Hylland Eriksen har heller ikke mye til overs for Språkrådets posisjon:

– Det er en rent ideologisk uttalelse som er problematisk fordi den handler om kriteriene for gruppetilhørighet. Det kan utvilsomt påstås at Abid Raja og Shabana Rehman, for eksempel, er mer norske enn meg, mer lojale overfor en del norske idealer og verdier.
(…)
Det kan se ut som [Språkrådet] mener en pakistaner kan bli norsk i fransk forstand, som en del av staten, men aldri i tysk forstand, som en del av folket.

Akhenaton Oddvar de Leon i Organisajon for offentlig diskriminering, (Omod) er født i England, av norsk mor og karibisk far, og han har bodd i alle landene. Han sier:

– Når blir kongehuset norsk? Hva med adoptivbarn? Hva med andre generasjons innvandrere, tredje generasjon, fjerde generasjon? Når skal de få lov til å bli nordmenn? Språkrådet har jo ingen nyanser. Ingenting er statisk, utenom Språkrådet. De sitter Eiffeltårnet sitt, de burde tatt med seg rullatoren og kommet seg ut på gata og sett at verden beveger seg.

– Språkrådet glemmer det subjektive, det er ikke alle som bor i Norge som føler seg som nordmenn, men de som gjør det, må få lov til det – og ikke ekskluderes.

– Norsk har jo 50 prosent lånte ord, så det å adoptere fremmedord og kalle dem norske, det er greit, mens en svart nordmann ikke er mulig?

>> les saken i Ny Tid: Norsk, norskere, nordmann

>> NRK: Thomas Hylland Eriksen slakter Språkrådet

Medlemmer i Underskog.no kan følge med en interessant debatt om dette. “Jeg er visst ingen nordmann, likevel!”, skriver “Superpaki”:

Selv om mine foreldre er innflyttere fra Pakistan, har jeg alltid oppfattet meg selv som norsk, jeg er jo født her og har bodd på samme sted hele livet. Derfor trodde jeg at jeg er en nordmann. Jo da, jeg er pakistaner også. Og hvorfor skulle jeg ikke kunne være begge deler?

Han skrvber at bruken av uttrykket “pakistansk etnisitet” er svært problematisk. Alle som bor i Pakistan og har pakistansk statsborgerskap er nemlig pakistanere – uansett hva slags etnisk bakgrunn en har (det fins veldig mange forskjellige etniske grupper der, dessuten mange “blandninger”):

En pakistaner er altså en som er fra Pakistan, en som bor eller er statsborger i Pakistan. Mange eldre pakistanere som lever i dag, ble født og oppvokst i det som siden 1947 har vært India. Disse er likevel pakistanere. I følge språkrådet må de ha byttet etnisitet.

Å snakke om etniske nordmenn på den måten som Språkrådet ønsker er også problematisk fordi mange nordmenn er blandninger og etterkommere av innvandrere fra Tyskland, Nederland, Portugal og andre steder i verden, skriver han.

OPPDATERING (5.11.06):

Hva skal vi kalle menneskene i Norge med en annen hudfarge enn den hvite? Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) synes “svarte nordmenn” passer best. >> les saken i Aftenposten

Sylfest Lomheim, leder for Språkrådet viser ikke mye innsikt i minoritetsdebatten når han sier: “OMOD har ikke kompetanse til å uttale seg om norsk språk: Hva slags rett har de til å bestemme hva ord skal bety?” >> les saken i Aftenposten

“Vi trenger mer enn én identitet”, mener derimot Amin Maalouf som nettopp har vært på Norges-besøk >> mer i Aftenposten

“Språkrådet opererer med et uheldig maktspråk som rangerer mennesker i deres forhold til nasjonen”, kommenterer Knut Olav Åmås og snakker også om rasetenkning og om strukturell diskriminering i Norge >> les i Aftenposten “Negeren og nordmannen”

OPPDATERING (15.11.06):

Språkrådet legger seg flat, antropologer er glade

SE OGSÅ:

Hvem er en innvandrer? Assad Nasir kritiserer SSB

Hvordan innvandrere bygde opp Kongsberg (For nesten 400 år siden bodde det flere utlendinger i Kongsberg enn innfødte. Litt innvandringshistorie)

Marianne Gullestad for mindre vekt på den etniske nasjonen

– Kategorien ’rase’ er blitt en blind flekk for nordmenn

En pakistaner kan aldri kalle seg nordmann, selv om han blir norsk statsborger, mener Språkrådet: "Nordmannen tilhører sin gruppe, og pakistaneren sin gruppe", skriver Svein Nestor, rådgiver i Språkrådet, i en epost til Ny Tid. Desken i Ny Tid kontaktet…

Read more

Heller mer kunst enn flere bøker!

Hva kan vi gjøre mot fundamentalismen i aviser, på blogger og ellers i verden? Heller mer kunst enn flere bøker, sa Thomas Hylland Eriksen på et symposium i Kunstakademiet i Oslo om “kosmokultur”:

– Det viktigste den palestinske intellektuelle Edward Said gjorde var å stifte et ungdomsorkester med jøder og arabere. Musikerne hadde mer felles enn det som skilte dem. Å danne dette orkesteret var viktigere enn å skrive 100 bøker. Bøker blir nemlig bare lest av de som er enige på forhånd.

– Kunnskapen er jo der. Likevel kommer ikke debatten framover. Informasjonen kommer bare fram til dem som søker etter den. Jeg tror ikke lenger på folkeopplysning. Folk gidder ikke å høre på det.

– Litteratur, kunst, musikk kommuniserer på en annen måte. Jeg har mest tro på det som skjer utenfor den venstre hjernehalvdelen.

Vi fikk høre flere eksempler på kunstens makt. Billedkunstner Henrik Placht har bygd opp International Academy of Fine Arts Ramallah (IAAR) – Palestinas første kunstakademi i Ramallah på Vestbredden. Kunst er viktig for nasjonsbyggingen i en nasjon som Palestina, sa han. Og nå skal han også gi seg i kast med å opprette et palestinsk nasjonalmuseum for samtidskunst.

Inger Lise Eid fortalte om samarbeidet mellom Kunsthøyskolen og National Ballet of Zimbabwe. I motsetning til tradisjonell bistandsarbeid er det på kunstfeltet virkelig snakk om gjensidighet.

>> les hele oppsummeringen min

SE OGSÅ:

Globalisert folkemusikk: Folkemusikk er internasjonal. Musikere fra ulike land samarbeider

Spiller inn singel med kvensk pop

Inkluderende HipHop: Gjennom amerikansk breakdance og hip og hop møttes ungdom fra ulike nasjonaliteter

Schlager-EM: Kulturell revansch för länder i Europas utkant

Etnografi om unge kunstnere: Hvordan ser verden ut fra deres ståsted?

Å skape et verdenssenter for minoritetskultur

Fra anarkisme til mainstream? Antropolog studerte kulturhuset Hausmania i Oslo

Thomas Hylland Eriksen: “Tiden er inne for en kosmopolitisk kulturradikalisme”

Hva kan vi gjøre mot fundamentalismen i aviser, på blogger og ellers i verden? Heller mer kunst enn flere bøker, sa Thomas Hylland Eriksen på et symposium i Kunstakademiet i Oslo om "kosmokultur":

- Det viktigste den palestinske intellektuelle Edward Said…

Read more

– Stillehavet er på ingen måte ferdigstudert

Hvordan reagerer folk på i Stillehavet på globaliseringsprosesser? Dette er et tema for det nye flerfaglige forskningsprosjektet «Cultural Heritage and Political Innovation» ved Universitetet i Bergen, melder På Høyden.

Salomonøyene og Vanuatu er klassiske områder for sosialantropologene, men sosialantropolog Edvard Hviding sier at samfunnene på ingen måte er “ferdigstudert”. Blant annet, sier han, gir området en unik mulighet til å studere responser på globaliseringsprosesser. Dessuten skal prosjektet analysere gjenoppbyggingsprosessen på Salomonsøyene etter flere år med borgerkrig og konstitusjonelt kaos:

– Vi ønsker å legge inn en kulturell dimensjon i denne og andre prosesser knyttet til nye politiske former. Når sentralmakten i disse samfunnene bryter sammen, overtar for eksempel religiøse bevegelser eller tradisjonelle hierarkiske strukturer de funksjonene som ellers ville tillagt staten. Stillehavslandene gir helt spesielle muligheter til å studere slike prosesser.

Det er store samlinger av gjenstander fra Stillehavet i Bergen Museum. Lawrence Foana’ota, direktør for Salomon-øyenes nasjonalmuseum, sier at det er helt greit at en del av øyas kulturarv befinner seg på den andre siden av kloden:

– Dersom det dreier seg om spesielt sjeldne eksemplarer, er det gjerne like greit at de blir liggende andre steder i verden. Flere mennesker vil lære om landet vårt her, enn om det ligger hos oss på Salomonøyene. Og her er allmennheten sikret tilgang til dem. Da er det verre med de objektene som er ute på markedet. Det er hjerteskjærende å se at en maske som en gang ble byttet kanskje i en håndfull nagler, nå blir solgt på eBay til 5000 dollar. Og det til private samlere som ikke vil vise dem frem verken til forskere eller til publikum.

Dessuten har en i Vanuatu ikke har kompetanse til å opprettholde store samlinger, legger han til:

– Det er det skrikende mangel på. Jeg er for eksempel den eneste med antropologisk utdannelse på vår institusjon. Slik blir det dels fordi regjeringen i Vanuatu rett og slett ikke prioriterer kulturforskning.

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:

Storverk for Marovo-folket i Stillehavet: Å samle og sikre lokal folkekunnskap

Film av Edvard Hviding om Marovo-lagunen på de tropiske Salomonøyene. Nettstedet baserer seg på dokumentarfilmen “Kuarao-lianefiske i Maroro-lagunen”.

Arbeid uten kunnskap?

Hvordan reagerer folk på i Stillehavet på globaliseringsprosesser? Dette er et tema for det nye flerfaglige forskningsprosjektet «Cultural Heritage and Political Innovation» ved Universitetet i Bergen, melder På Høyden.

Salomonøyene og Vanuatu er klassiske områder for sosialantropologene, men sosialantropolog Edvard Hviding…

Read more