globalisering transnajonalt | antropologi.info

Thomas Hylland Eriksen: “Tiden er inne for en kosmopolitisk kulturradikalisme”

Published on September 20, 2006 by lorenz Posted in bøker, globalisering transnajonalt, individ og samfunn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Thomas Hylland Eriksen og Halvor Finess Tretvoll kommer til uka med en ny bok som heter Kosmopolitikk. I Dagbladet forklarer Thomas Hylland Eriksen bokas tema. Forfatterne går inn for en kosmopolitisk kulturradikalisme – for en kurs som både forsvarer minoriteters rettigheter og de kulturradikale verdiene. Eriksen skriver:

Kulturradikalismen gikk inn for kvinners rettigheter og seksuell frigjøring, men var også radikalt individualistisk og sekularistisk. I dag vil en ukritisk videreføring av dette prosjektet skape konflikt, på tross av at verdiene har en del for seg.

Både kosmopolitanismen og kulturradikalismen forholder seg til balansen mellom det partikulære og det universelle, men nærmer seg problemet fra ulike sider. Svaret vårt ligger i en kombinasjon: En kosmopolitikk som er seg bevisst toleransens grenser, og en kulturradikalisme med større følsomhet overfor variasjon.

Et slikt prerspektiv er nødvendig for å unngå en økende polarisering, skriver han:

Det ropes opp om trusler mot ytringsfriheten, om antisemittisme – eller om islamhets – raskere enn før. Krigen i Libanon har forsterket frontene. Ett år etter tegningene, og fem år etter terrorangrepet mot USA, er få tendenser farligere. Ideen om sivilisasjonskonflikter kan vise seg å bli en selvoppfyllende profeti, ikke bare tomt prat. For å unngå dette, er det nødvendig å bryte med polariseringens destruktive logikk.

>> les hele saken i Dagbladet

Og i Morgenbladet argumenterer Thomas Hylland Eriksen og Halvor Finess Tretvoll for mer overnasjonalitet og kritiserer bl.a. ATTACs “manglende vilje til ny politikkutvikling”:

Som George Monbiot sier: Alt ser ut til å ha blitt globalisert, unntatt demokratiet. Vi kunne legge til miljø-, lønns- og arbeidsrettigheter. Skal vi løse det 21. århundrets problemer er det imidlertid nødvendig med slike bindende reguleringer på globalt nivå. Og det er nødvendig med sanksjoner mot dem som bryter med dem. Med andre ord: Vi trenger mer overnasjonalitet.

>> les hele saken i Morgenbladet

>> utdrag av boka (publisert i Klassekampen 16.9.06)

>> kritisk kommentar i Klassekampen

I bloggosfæren er innleggene kun blitt debattert på sosialisme.no. Mimir Kristjansson kaller innlegget for “Kaffe latte-vrøvl fra Hylland-Eriksen” og går selv inn for “mer egoistisk venstreside i Norge”. De fleste lesere av denne bloggen ser ut til å være enige i Kristjansson – til tross for at hans argumentasjon ikke akkurat er overbevisende, men heller vitner om anti-intellektualisme. >> les innlegget

OPPDATERING (5.10.06)

To kommentarer av Ronny Kjeldsberg (tidligere publisert i Klassekampen):
40 pluss i snøfonna – et oppgjør med «globalvenstre» og En misantrops bekjennelser. Han skriver blant annet:

Har Tretvoll og Eriksen overtatt høyresidas filantropi-ideologi? De har i alle fall en merkelig tendens til å angripe norske grupper som allerede er under press, og å la de som virkelig sitter på makta og ressursene gå fri.

Den overnasjonaliteten «globalvenstre» ser for seg, vil i vår verden aldri bli annet enn de mektiges overnasjonalitet til å undertrykke de svake. Skal vi skape en demokratisk internasjonal makt, må den komme nedenfra. De sosiale bevegelsene må samarbeide globalt – noe de har begynt å gjøre. Fagbevegelsen må også bli internasjonal, og LO hjelper til med utbygging av fagbevegelse i u-land. Ja til Via Campesina, nei til et USA/EU-styrt WTO.

Og i teksten Kosmopolitisk avsporing kritiserer Eivind Archer forfatternes reaksjon på kritikken de har fått:

I sin lanseringstale i Klassekampen den 16 september proklamerer Finess Tretvoll og Hylland Eriksen at ”Kosmopolitisme handler ikke om hvilke meninger man har, men måten man har dem på. (…) det handler om å ta andre på alvor, og å ha tvisyn”. Nok en gang har det vist seg at det å etterleve egne idealer kan være en hard dyd å utholde.

Thomas Hylland Eriksen og Halvor Finess Tretvoll har svart på tidligere kritikk:

Nærstad er nærsynt (Morgenbladet, 29.9.06)

Et par spørsmål til Anfindsen (Dagbladet, 28.9.06)

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: Cosmopolitanism is like respecting the ban on smoking in the public

Fram med den dagligdagse kosmopolitismen

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

For an Anthropology of Cosmopolitanism

Interview with Arjun Appadurai: “An increasing and irrational fear of the minorities”

George Monbiot: Without global democracy, national democracy is impossible

Drar til Tyrkia for å forstå Norge

Published on August 20, 2006 by lorenz Posted in Europa, feltarbeid metode etnografi, globalisering transnajonalt, identitet etnisitet, innvandring migrasjon, Norge, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Hvorfor er de, selv om de har vokst opp her, så opptatte av å være tyrkisk? Er ikke ungdom flest ganske kosmopolitisk? For å finne ut dette (og mye annet) skal antropolog Therese Sandrup snart dra til Tyrkia.

Fordi for å kunne forstå innvandrere i Norge må en også vite hva som skjer i hjemlandet (eller der foreldrene er fra), ha kunnskap om migrantenes ressurser og nettverk utenfor Norge, sier hun i et intervju med meg og forklarer:

– Barn av tyrkiske arbeidsinnvandrere har ofte tilbragt sommerferiene blant slektninger på opprinnelsesstedet. Dette har skapt nære relasjoner til folk og sted. Barn og unge har dermed kunnet knytte foreldrenes og besteforeldrenes minner og historier til steder de selv har vært. I tillegg har de holdt kontakten god ved hjelp av telefon, “videobrev” og senere epost og sms. (…) En føler seg som en del av en storfamilie, og storfamilien har opprinnelse på et sted. I sosialiseringen av barna har førstegenerasjon vektlagt betydningen av stedstilhørighet – at man kommer fra noe fint og bærer på verdifulle kulturtradisjoner.

(…)
De unge kan føle seg både norsk og tyrkisk, avhengig av kontekst. Mange sier de føler seg norske i Tyrkia og tyrkiske i Norge. Imidlertid gir mange uttrykk for at det er viktig for dem å bevare det tyrkiske. Det gir fellesskapsfølelse og selvtillit.

(…)

Jeg tror personlig at det er viktig for selvfølelsen at en kan være være stolt av stedet en kommer fra. Hvis en kan være stolt av bakgrunnen sin, står en styrket i møtet med majoritetssamfunnet.

Antropologen mener at det her dreier seg om “fellesmenneskelige ting”. Nordmenn som utvandret til Amerika for hundre år siden hadde det på samme måte:

Amerikavandreren omtalte seg aldri som amerikaner, tok vare på norske mattradisjoner og lærte barna sine norsk. Barna fikk kjeft på skolen fordi de snakket norsk i friminuttene. Kontakt med familien i Norge var svært viktig. Som innflyttere står folk i spenningsfeltet mellom samfunnet de forlot og det nye de skal etablere seg i. Behovet for å ta vare på tradisjoner og samtidig innpasse det vante i det nye, er ikke alltid like lett. Dette er fellesmenneskelige ting. Det er viktig å ikke å eksotifisere

>> les hele saken på forskningsprogrammet CULCOMs hjemmeside

Fordi…

Etter nasjonalstaten: En samtale mellom Saskia Sassen og Thomas Hylland Eriksen

Published on August 11, 2006 by lorenz Posted in globalisering transnajonalt, politikk, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier

Sosiolog Saskia Sassen skriver i sin nye bok “Toward a Multiplication of Specialized Assemblages of Territory, Authority and Rights” om styring som ikke lenger har sitt senter i nasjonalstaten. Hun er kjent for begrepet “Global Cities”.

I en samtale med Thomas Hylland Eriksen i Morgenbladet snakker hun om borgerrettigheter i tida “etter nasjonalstaten” ved hjelp av begrepene “transnasjonalisme”, “postnasjonalisme” og ein tredje term som hun kaller “denasjonalisering”:

Det transnasjonale og postnasjonale handlar om det som hender utanfor nasjonalstaten, som det at immigrantar er ein del av økonomien både heime og i det nye landet, eller om postnasjonal europeisk borgarskap til dømes, slikt som går utanfor det nasjonale.

Det hender fundamentale endringar i denne transformasjonen som vi lever med og som vi kallar globalisering. Det må involvera det nasjonale statsapparatet, fordi dette er det mest komplekse organisatoriske byggverket som er reist til no, i alle fall i den vestlege verda.

Det skjer altså ei denasjonalisering av spesifikke aspekt av økonomi, samfunn, politikk og kultur. (…) Mykje av denasjonaliseringa blir erfart og fortald som om det var nasjonalt, men det er ikkje det. Difor må vi dekoda det som hender. For kva er for eksempel nasjonalt med pengepolitikken som finansdepartement vedtek?

(…)

Eg prøvar å finna ut kva som hender med borgarskapen under desse vilkåra. (…) Mannen min seier alltid at eg burde ha ein hobby. I 1996 fekk eg ein. Eg byrja telja alle dei små rettane eg som borgar mistar heile tida. Den første gongen eg merka det var Bill Clintons immigrasjonspolitikk. Han fjerna borgaranes rett til å saksøka immigrasjonsmyndigheitene i ein lågare rettsinstans.

Thomas Hylland Eriksen sier blant annet:

Då eg byrja halda kurs om nasjonalisme for 15 år sidan, snakka eg om elektronisk infrastruktur, om veg, tog, post. Dette er institusjonar som blir assosierte med nasjonsbygging, og som er med på å gjera oss til borgarar og som gjev oss rettar. I aukande grad ser vi at vi blir behandla som kundar. Vi har tog så lenge nokon tener på det. Vi er ikkje lenger borgarar.

Desse nasjonalstatane som no administrerer feilskjæra til privat sektor, dei har gjeve opp sine historiske oppgåver. Nasjonalstatane sluttar å skapa borgarar, og dei sluttar å følga opp dei pliktene dei har overfor oss. Det er ei denasjonalisering, men ikkje nødvendigvis transnasjonalitet. Det er eg einig i.

>> les hele saken i Morgenbladet

Saskia Sassen: Globalization or denationalization?

>> flere papers av Saskia Sassen

Sosiolog Saskia Sassen skriver i sin nye bok "Toward a Multiplication of Specialized Assemblages of Territory, Authority and Rights" om styring som ikke lenger har sitt senter i nasjonalstaten. Hun er kjent for begrepet "Global Cities".

I en samtale med Thomas…

Sosiologiens blendende hvithet

Published on July 24, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, globalisering transnajonalt, individ og samfunn, master-/ hovedoppgaver, modernitet, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Sosiolog Ida Hjelde etterlyser i en fersk masteroppgave globale perspektiver innen sosiologien, melder nettstedet Kilden. Ved hjelp av postkolonial og feministisk teori har hun synliggjort sosiologiens blendende hvithet:

– Jeg mener at god sosiologi konsekvent må operere med en global referanseramme for analyse. Dette er en forutsetning for å kunne se når, og i hvilken grad, globale relasjoner er relevant for å forstå et lokalt fenomen. Det er et paradoks når viktige internasjonale handelsavtaler som WTO og GATS ikke kommer inn i analysen av det norske samfunnet og at global ulikhet ikke blir behandlet i et masterkurs om ulikhet.

På samme måte som kjønn ble kjempet fram som et sentralt perspektiv i sosiologien må de globale maktrelasjonene som vestlige samfunn er en del av bli en naturlig del av sosiologien!

Hjelde har studert sosiologi både ved Det amerikanske universitet i Kairo og Universitet i Oslo. Der oppdaget hun dramatiske forskjeller:

– Det postkoloniale perspektivet var en selvfølge på universitet i Egypt, mens jeg med min norske utdanning knapt visste hva det var, sier Hjelde. Med postkolonial teori mener hun teorier som ser på maktforholdet mellom tideligere kolonier og kolonimakter, og hvordan maktforholdet videreføres og legitimeres selv kolonitida er over.

Ubehaget og undringen over forskjellene fikk henne til å skrive denne oppgaven. Hun har brukt empiriske eksempler fra to kurs ved Universitetet i Oslo, Sosiologiens klassikere på bachelornivå og Ulikhet: Klasse, kjønn og etnisitet på masternivå. Hjelde mener sosiologien konstruerer et syn på det moderne som er ensbetydende med vestlige samfunn og at vestlige samfunn kan forstås bare ut fra seg selv, utenfor et globalt rammeverk.

Som positivt eksempel trekker hun fram May-Len Skilbrei, Marianne Tveit og Anette Brunovskis studie av nigerianske prostituerte, leser vi:

De har studert de konkrete erfaringene og reiserutene til de nigerianske prostituerte. På grunn av stengte grenser må disse kvinnene betale i dyre dommer for å komme til Europa, og ender dermed i et avhengighetsforhold til bakmenn som de skylder penger.

– De tar utgangspunkt i konkrete erfaringer og setter dem inn i en global kontekst, og da blir virkelighetsbeskrivelsen helt annerledes enn hvis hun hadde tatt utgangspunkt i prostitusjon som et ordensproblem, sier Hjelde.

>> les hele saken på Kilden

>> last ned hele oppgaven

Det ville være interessant å undersøke eurosentrismen i antropologien. Kan Hjeldes funn overføres til vårt fag? På et seminar sa Ida Hjelde at det ikke går an å snakke om at vi lever i et postindustrielt samfunn når industrien lever i beste velgående – i lavkostland. Dette er påstander som også sirkulerer innenfor antropologien. Thorgeir Kolsrud avslørte eurosentrisme i antropologiens bruk av begrepet modernitet. >> les “Modernitet” ødelegger antropologien

SE OGSÅ:

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

- Jeg mener at god sosiologi konsekvent må operere med en global referanseramme…

Når lokalbefolkningen må konkurrere om fiskeressurser med utenlandske investorer

Published on June 27, 2006 by lorenz Posted in Afrika, globalisering transnajonalt, Kultur tradisjon kunnskap, miljø og økologi, økonomi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teknologi, utvikling

Mesteparten av fisken foredles til et høykvalitetsprodukt og eksporteres til Europa, USA og Japan, samtidig som lokalbefolkningen ved sjøen lider av underernæring. Eksport er veien å gå hører vi ofte. Slik blir u-land kvitt fattigdommen. Men så enkelt er det ikke, og ofte fører denne strategien til det motsatte. Antropolog Eirik G. Jansen dokumenterte konsekvensene av den eksportrettet fiskeindustrien rundt Victoriasjøen. Nå er et nytt nettsted blitt lansert Big Fish, Small Fry – Globalisering av fiskeriene ved Viktoriasjøen og dokumentarfilmen om denne saken med samme tittel skal oversettes til engelsk og fransk.

Som ung antropologistudent på 1970-tallet studerte Jansen det tradisjonelle fisket som ga næringsrik mat til millioner av mennesker. Da han besøkte landsbyene 25 år senere fikk han sjokk, forteller han til UiOs forskningsmagasinet Apollon:

– De familiene som jeg hadde bodd sammen med i to år, som levde godt av fiske fra små kanoer og hadde et anstendig liv, var nå henvist til å livnære seg på avskjæret fra filetfabrikkene som eksporterte til Europa og Asia. De opplevde situasjonen som dypt fortvilende og nedverdigende.

Den Nil-abboren som i dag er igjen til lokalbefolkningen, er den som er for liten til å fileteres, eller den er eller råtten. I tillegg kjøper man fiskeskjelettene som er igjen etter at filetene er skåret av. På skjelettene henger det igjen kjøttrester som lokalbefolkningen spiser, mens filetene eksporteres til markedene i Europa, Midt-Østen, USA og Japan. Fortjenesten havner helt andre steder enn hos de tradisjonelle fiskerne, som nå i store grad har trukket kanoene sine på land.

Omkring halvparten av barn som bor i Kenyas del av Victoriasjøen, er feilernært eller underernært. Myndighetene har bedt UNICEF om vitamin A-piller og proteinpiller som de kan dele ut til barna langs sjøen.

– Dette blir ekstra tankevekkende når de bor ved bredden av det som kanskje er landets viktigste proteinkilde, sier Jansen.

Myndighetene i landene rundt Victoriasjøen prioriterer eksport fordi det gir valutainntekter. Men også bistandsorganisasjonene, Verdensbanken og Afrikabanken har bidratt til å bygge opp den moderne eksportindustrien med fileteringsmaskiner, kjøleanlegg og renseutstyr, men uten at de sosiale konsekvensene er godt nok vurdert, sier Jansen.

>> les hele saken i Apollon

>> Nettstedet “Big Fish, Small Fry – Globalisering av fiskeriene ved Viktoriasjøen”

SE OGSÅ:

Bør lære av afrikanske fiskere

Sammenhengen mellom rasisme og fattigdom i Iran – Masteroppgave om kaviarproduksjon

– Behov for mer kunnskap om samisk fiskeri

Frykter privatisering av havet , etterlyser debatt om ny lov

Doktoravhandling om fisket i Tchadsjøen: – Åpen tilgang til naturressursene en fordel