search expand

Ny antropologi-blogg! Ny startside i migrasjon! Masterbloggen!

Trenden fortsetter. Det skjer spennende ting på norsk innen antropologi og samfunnsfag på nett!

Polytropical er navnet på en ny blogg av sosialantropologistudent ved NTNU Trondheim, Magnus Michaelsen, som tidligere har studert i India. Flere grundige saker er allerede på nett – om miljø, media, og majoritet-minoritet med et antropologisk perspektiv, bl.a. om paradoksene ved burkaforbudet i Frankrike.

Migrasjon.net er en ny startside (lansert idag) om migrasjonsforskning og migrasjonsrelaterte nyheter, kunnskapsbaser, guider og linkoversikter om temaer som menneskehandel, norsk utvandring samt klima og flukt. Vi finner ikke bare norske lenker, men lenker fra hele verden. Nettstedet blir redigert av migrasjonsviter Brit Lynnebakke som etter hvert også skal legge ut egne tekster. “I en polarisert og tidvis monoton medievirkelighet om innvandring, mener jeg forskningsbasert internasjonal kunnskap er nødvendig for å bringe oss framover”, skriver hun.

Masterbloggen.no er et veldig bra initiativ for å formidle kunnskapen som masterstudentene produserer ved norske universiteter. Bloggen ble lansert på mandag og de har valgt å starte med humaniora og samfunnsvitenskapene:

Hva er masterstudenter anno 2010 opptatt av? Hvilken utvikling gjennomgår fagområdene nå? Gjennom Masterbloggen kan du ta pulsen på hva dagens masterstudenter interesserer seg for, og hva som rører seg innen fagområdene. Humaniora og samfunnsvitenskapene synes å være i fred for kommersielle interesser og føringer, slik at masterstudentene står ganske fritt i valget av forskningsprosjekt.

I bloggen møter vi ferdig uteksaminerte masterstudenter som skriver om sin egen masteroppgave. Sigmund Aas har skrevet det første innlegget. Det handler om hans oppgave Seeds of Democracy? The Role and Work of Non-Governmental Organizations in Promoting Human Rights in Egypt

“Masteroppgaver bør ta mer plass i offentligheten, sier masterbloggens redaktør Anne Aaby i et intervju med Universitas. Jeg er helt enig og har derfor regelmessig skrevet om diverse masteroppgaver.

SE OGSÅ:

For mer antropologi på blogger, YouTube og Twitter!

Antroblogging i Aftenposten!

Frode Storaas: Derfor trenger vi multimedia-antropologi på nett

Thomas Hylland Eriksen: Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Blogger får Universitetets formidlingspris

Trenden fortsetter. Det skjer spennende ting på norsk innen antropologi og samfunnsfag på nett!

Polytropical er navnet på en ny blogg av sosialantropologistudent ved NTNU Trondheim, Magnus Michaelsen, som tidligere har studert i India. Flere grundige saker er allerede på nett…

Read more

Ny bok: Slik kan vi føre en global samtale

Mer enn noen gang i verdenshistorien er det mulig å føre en global samtale, mener antropolog Tord Larsen som er aktuell med en ny bok Den globale samtalen. Om dialogens muligheter

Han blir intervjuet i Adressavisen.

Om den globale samtalen sier han at den må føres “på modernitetens premisser”:

Jürgen Habermas snakker om noe han kaller ”den herredømmefrie dialog”, som er et ideal for kommunikasjon mellom likestilte individer. Forskjeller og ulikheter i makt, kjønn og kultur ikke skal komme i veien for en fri meningsutveksling.
(…)
Når vi kommuniserer, prøver vi av og til å overbevise hverandre, å korrigere hverandre. Det betyr at jeg må være villig til å høre på andres argumenter, anse dem som likeverdige samtalepartnere og å innta en kritisk holdning til egne forutsetninger. Da kan jeg ikke henvise til min maktposisjon, eller si at religiøse og kulturelle forskjeller forbyr meg å ta dine argumenter opp til vurdering. Hvis jeg gjør det, stenger jeg meg inne i min kultur, så å si, og den isolasjonen er det motsatte av samtale. Da har vi fratatt den andre retten til å kritisere oss, og muligheten for gjensidig kritikk er betingelsen for ekte kommunikasjon.

>> les hele intervjuet

Tord Larsen skrev i 2005 årets beste tidsskriftartikkel.

(Jeg synes modernitet er et ullent begrep. Hvordan er det mulig å påstå at moderniteten krever likhet mellom individer? Hvilken modernitet? Hvem krever? Se også Thorgeir Storesund Kolshus’ kritikk av begrepet modernitet)

SE OGSÅ:

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

Thomas Hylland Eriksen: “Tiden er inne for en kosmopolitisk kulturradikalisme”

Hvor “vestlig” er menneskerettighetene?

Mer enn noen gang i verdenshistorien er det mulig å føre en global samtale, mener antropolog Tord Larsen som er aktuell med en ny bok Den globale samtalen. Om dialogens muligheter

Han blir intervjuet i Adressavisen.

Om den globale samtalen sier…

Read more

En antropolog blant trailersjåfører


Bilde: Monica’s Dad, flickr

(LENKER OPPDATERT 31.3.2020) Stadig færre norske trailersjåfører er på tur ute i Europa. Antropolog Victoria Sæther Miller har vært med på ti turer i Norge, Danmark, Tyskland, Frankrike, Belgia og Nederland og hjalp også til i laste- og losseprosessen. Resultatet er masteroppgaven “De gamle ringrevene – og de nye. Fortellinger om norske trailersjåfører som kjører langtransport i Europa“.

Jeg har bare tatt en rask titt på innledningen og slutten, men oppgaven virker spennende og godt skrevet. Antropologen portretterer nordmenn som lever et internasjonalt liv og har lite kontakt med det norske samfunnet. Flere av de eldre sjåførene startet som sjømenn på norske handelsskip og reiste rundt i hele verden. De yngre har en annen bakgrunn. Profesjonalisering og intellektualisering av utdanningen har ført til et markant generasjonsskille, med store forkjeller i verdier og livsstil.

Hun skriver om forskjellene mellom yngre og de eldre:

De yngre sjåførene er opptatt av å bruke traileren som en representasjon av seg selv (…) De bruker ofte penger på å pusse opp bilen innvendig og på å konstruere et sted hvor de vil trives med å være. De ser mye film og bruker internett framfor telefon når de kommuniserer med sine venner i Norge. De kommuniserer med andre sjåfører på internettbaserte forumer, hvor de diskuterer ting som opptar dem i sjåførmiljøet.

De eldre sjåførene bruker generelt lite tid og penger på å pusse opp bilene sine. De bryr seg ikke like mye om interiør som de yngre, og foretrekker å sosialisere med sine kollegaer på restaurant. De har tradisjonelt tilbrakt lite tid inne i bilen, og har dermed sitt sosiale liv utenfor bilen.

En del av de eldre sjåførene ender opp med å bli ensomme, blant annet fordi de ikke benytter seg av mulitimedia inne i hytten og på grunn av “måten som kjøre- og hvilereglementet virker sammen med den logistiske effektiviseringen”.

Men generasjonskløften tar oppmerksomheten bort fra det virkelige problemet for de eldre sjåførene og det er ifølge antropologen de strukturelle endringene som foretas av EU, av den norske staten og av firmaenes ledelse:

Sjåførenes hverdag påvirkes av maktstrukturer som kan regulere deres liv, og dermed deres kropper, svært detaljert. De er ikke så frie som de sier at de er. Selv om de jobber alene, krysser landegrenser og kjører lange strekninger hver dag.

Victoria Sæther Miller har gjort feltarbeid i et ekstremt mannsdominert miljø. Det var ikke så lett å få innpass som kvinne. På grunn av “den stadige kritikken, mobbingen og behandlingen som trailersjåfører får i mediene i Norge” har sjåførene dessuten “en reell mistenksomhet mot utenforstående – både mot menn og mot kvinner.

Men jeg kan tenke meg at traileren kan være et godt sted for et feltarbeid. Det er sikkert god tid til lange samtaler. Hun nevner “Fredrik” som hun var med på en 5-dagers tur til Tyskland. “Flere ganger kom vi innpå temaet hva som er viktig med livet. Blant annet snakket vi litt om hvordan det var å vokse opp på et lite sted”, skriver hun. Fredrik er glad over at han kunne komme seg bort fra dette stedet der alle kjenner (og kontrollerer) alle. Han trives bedre blant sine venner i Europa.

Det var interessant å lese om bakgrunnen til de eldre sjåførene:

Alle de eldre sjåførene begynte å arbeide i forholdsvis ung alder, og flere av dem startet som sjømenn på norske handelsskip. De reiste rundt i hele verden, og fikk av og til landlov. Dermed ble de vant til å ha en viss fysisk, og dermed kanskje også mental, avstand til det norske samfunnet. Selv om de arbeidet sammen med norske menn om bord i båtene. Hverdagslivet bestod i liten kontakt med familie og kjente, og de sosiale relasjonene som ble etablert blant sjåførene ble viktige og meningsfylte relasjoner i hverdagen.

På 70 og 80‐ tallet mistet mange jobbene sine til fordel for en outsourcing av arbeidsplassene til arbeidere fra lavkostnadsland. Mange av disse sjømennene kom dermed hjem og skulle finne seg en arbeidsplass i samfunnet på lik linje med de fleste andre folk. Dette betydde som oftest å finne en jobb på den lokale fabrikken. En del av dem oppdaget langtransportyrket, et yrke som hadde en del til felles med det å jobbe på båt. Det var totalt mannsdominert, reisebasert og tok dem med vekk fra det samfunnet hvor de ikke var vant til å være. Dette er ironisk at de eldste ble outsourcet fra sjømannsyrket fordi det samme har skjedd med de norske sjåførene i dag.

Oppgaven handler selvfølgelig også mye om maskulinitet. De eldre sjåførenes forestillinger om hvordan en mann bør være dominierer fortsatt. Men de yngre forholder seg også kritisk til en del praksiser, påpeker hun. Som en respons på storsamfunnets stereotypisering av trailersjåfører, vektlegger mange av de yngre sjåførene å spise sunt og å dusje ofte.

Men de dominerende forestillinger blir et problem når det kommer til hvordan sjåførene skal takle traumatiske opplevelser i forbindelse med ulykker:

Mange sjåfører har vanskeligheter for å snakke om smerten og selvfølelsen i ettertid av alvorlige ulykker, fordi det ikke er akseptert å vise slike følelser blant sjåførene. Min empiri viser at selv om sjåførene ønsker å snakke om det, eller om de ønsker å gråte, kan de ikke gjøre det fordi de risikerer å få kjeft og irettesettelse av de andre gutta. De kan trøste hverandre ved å være i nærheten av hverandre, spise sammen og snakke om trivielle ting. Men gråter de eller viser svake og myke følelser kan de bli kalt kjærring eller homo.

>> last ned oppgaven

Trailersjåførene kunne med fordel vært integrert i sånne bøker som Transnasjonale liv i Norge

SE OGSÅ:

Masteroppgave: “Kvinner er en trussel for mannlige soldater”

Doktoravhandling om diplomatiet Der kjønn- og klassehierarkiene lever i beste velgående

– Arbeidsinnvandring betyr innovasjon

Thesis: How does EU influence the life of farmers in Finland?

Bilde: Monica's Dad, flickr

(LENKER OPPDATERT 31.3.2020) Stadig færre norske trailersjåfører er på tur ute i Europa. Antropolog Victoria Sæther Miller har vært med på ti turer i Norge, Danmark, Tyskland, Frankrike, Belgia og Nederland og hjalp også til i laste-…

Read more

“Løfter debatten om majoritet og minoriteter opp på et høyere nivå”

Forfatterne av boka Adskillelsens politikk mener monokulturalisme og multikulturalisme er like forkastelig. “Alt i alt er det en storartet bok”, skriver Thomas Hylland Eriksen i Morgenbladet.

Han er ikke enig i alt Jens-Martin Eriksen og Frederik Stjernfelt skriver, men mener de “lykkes i å løfte debatten om majoritet og minoriteter opp på et høyere refleksjonsnivå enn det som er vanlig”.

Bokens primære mål, skriver antropologen, er å argumentere mot kulturalismen – altså det syn at mennesker er formet av sin kultur og at politikken også må basere seg på kulturelle gruppeidentiteter. Den politiske formen blir enten nasjonalistisk eller multikulturalistisk. En ekstrem form for denne kulturalismen er apartheid.

Mot denne sosiale ontologien setter Eriksen og Stjernfelt en liberal posisjon der politikk dreier seg om felles anliggender uavhengig av folks bakgrunn. Kultur (inkludert religion) skal være en privatsak. De går inn for “et samfunn der det er en felles fremtid og ikke fragmenterende, mytiske fortider som utgjør grunnlaget for solidaritet og tilhørighet”.

>> les hele saken i Morgenbladet

Boka er tidligere blitt omtalt i Morgenbladet, se Går til angrep på kulturalismen. Den kom opprinnelig ut på dansk, se bl.a. aneldelser i Politiken, Jyllands-Posten og Kulturkapellet

På Eurozine fant jeg Eriksen og Stjernfelts tekst Culturalism: Culture as political ideology

Jeg har formulert en lignende kritikk i min tekst Finnes det kulturer?: “Mens rasister tror at det ikke kommer noe godt av når “forskjellige kulturer” møtes, så tror multikulturalister at “andre kulturer” er en “berikelse”. Men begge argumenter er egentlig like rasistiske.”

SE OGSÅ:

Skal vi slutte å snakke om kultur?

Multikulturalisme – en ideologi for de privilegerte?

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Rosengård: “Snakk heller om makt enn kultur”

For en multikulturalisme uten kultur

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

The Five Major Challenges for Anthropology

Forfatterne av boka Adskillelsens politikk mener monokulturalisme og multikulturalisme er like forkastelig. "Alt i alt er det en storartet bok", skriver Thomas Hylland Eriksen i Morgenbladet.

Han er ikke enig i alt Jens-Martin Eriksen og Frederik Stjernfelt skriver, men mener…

Read more

Skrev masteroppgave om travle tamilske mødre

Hvordan holde en familie sammen som er spredt over flere kontinenter? Hvorfor er livet til tamilske mødre i Norge så hektisk? Og hvorfor drar så mange tamiler – også de hinduiske – på pilegrimsreise til Lourdes?

Stine Bruland Sørensen har vært på åtte måneders feltarbeid blant tamilske mødre og deres familier i Oslo. Mødrene engasjerer seg i kampen for en tamilsk stat. Hun har nettopp levert masteroppgaven “Å skape hjem. Erfaringer og betydninger av tilhørighet i tamilske transnasjonale familier.

Hun har fått mange advarsler om “feltarbeid hjemme” fordi det er ofte vanskelig å få innpass hos folk. Men slik var det ikke. Det gikk bra: Hun ble invitert til å bo hos en tamlsk familie i Oslo. Der bodde hun en gang to måneder i strekk og gikk etterhvert fra å være ”studenten” til å være “adoptivdatter”. En far spøkte og sa at han skulle gjerne hatt en sønn til så kunne han gifte henne bort.

Antropologen lærte seg litt tamilsk, gikk på kurs i tamilsk dans og ble med på mange arrangementer. Hun dro også med to familier på en pilegrimsreise til Lourdes i Frankrike.

>> Intervju på Culcoms hjemmeside

>> last ned oppgaven

SE OGSÅ:

Hjemme bra, men borte best? – Fagkritisk dag om feltarbeid

Online: Thesis about Up-Country Tamil Students

– Migrasjon gir kvinner makt

Ujevnt om transnasjonale liv i Oslo

Intervju med Benedict Anderson: Liker nasjonalismens utopiske prosjekt

Hvordan holde en familie sammen som er spredt over flere kontinenter? Hvorfor er livet til tamilske mødre i Norge så hektisk? Og hvorfor drar så mange tamiler - også de hinduiske - på pilegrimsreise til Lourdes?

Stine Bruland Sørensen har vært…

Read more