tverrfaglig | antropologi.info

Bok: Menneskenes behov for å klassifisere

Published on January 18, 2010 by lorenz Posted in bøker, individ og samfunn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tverrfaglig, vi og de andre

Sosialantropolog Thomas Malm er aktuell med en tverrfaglig bok om menneskenes behov for å klassifisere planter, dyr og hverandre, melder Dagens Nyheter. Thomas Malm er ikke bare antropolog, men også humanøkolog og har studert biologi. En sjelden kombinasjon.

Anmelder Nils Uddenberg skriver:

En stor del av hans bok spinner kring temat hur människor tänker om sig själva och andra. Att ställa ett ”vi” mot ett ”dom” tycks vara djupt rotat i människans (biologiska?) natur; ett folks beteckning på sig själva betyder ofta just ”folket” eller ”människorna” och den egna gruppen jämförs sedan med alla andra, som ofta karaktäriseras i nedsättande ordalag.
(…)
Människorna tycks ha en oemotståndlig böjelse för att skilja ut och benämna alla de djur och växter de träffar på i naturen. Lika tvångsmässigt rangordnar de dem i ”högre” och ”lägre”, ”primitiva” och ”avancerade”, ”ädla” och ”mindre ädla”. Lägger man samman dessa två tendenser landar man i den tankefigur som idéhistorikerna ömsom brukar benämna ”skapelsens”, ”tillvarons” eller ”varandets stora kedja”.

Om denna tankefigur har docenten i socialantropologi, humanekologen Thomas Malm skrivit en mycket tankeväckande bok: ”Den omöjliga kedjan. Människan och mångfaldens mönster”.
Malms bok är överflödande rik – på gränsen till spretig: idéhistoria, antropologi, etnobiologi, lingvistik och evolutionslära trängs mellan pärmarna.

Klassifiseringen av mennesker, planer og dyr er en side av samme sak:

När biologerna under 1800-talet började tala om biologisk utveckling tänkte de sig gärna att den hade resulterat i alltmer avancerade varelser. Till och med Darwin, som ändå bemödade sig om att presentera en teori utan varje övernaturligt inslag, talade ständigt om ”högre” och ”lägre” organismer.

Den ”naturens trappa” från de ”lägsta” till de ”högsta” varelserna som först hade introducerats av Aristoteles överlevde alltså det paradigmskifte som evolutionsläran innebar. Men från att tidigare ha varit tidlös, fick ”varandets kedja” nu en tidsdimension. De ”primitivaste” organismerna var äldst, medan evolutionens senaste lycko kast – Homo sapiens – gungade på den högsta kvisten i utvecklingsträdets krona.
(…)
Darwins utvecklingslära landade mitt i den kolonialistiska epoken och kom omedelbart att exploateras. Om människosläktet hade utvecklats från några aplika förfäder låg det bara alltför nära till hands att tänka sig att de främmande folkslagen var kvarglömda rester längs den paradgata som förde från apa till europé.

>> les hele anmeldelsen i Dagens Nyheter

På Malms nettside ligger det også en tekst som heter Humanekologin och ”de två kulturerna”: En tvärvetenskaplig universitetslärares reflexioner

SE OGSÅ:

How to challenge Us-and-Them thinking? Interview with Thomas Hylland Eriksen

Antropress: Sammenhengen mellom naturvern og apartheid

Slik preger kristne ideer våre bilder av verden

Skal vi slutte å snakke om kultur?

Hvor nyttig er begrepene “vestlig” og “ikke-vestlig”?

Anmelder Nils Uddenberg…

Flere antropologer inn i naturforskningen!

Published on December 20, 2009 by lorenz Posted in Kultur tradisjon kunnskap, miljø og økologi, Norge, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tverrfaglig

Laksefisket handler ikke bare om krone og øre, men også om lokale, dels sjøsamiske tradisjoner. Men det sosiale aspektet ved fisket er ofte usynlig når forskere og byråkrater snakker om regulering av fisket i Finnmark.

“I Norge, som i resten av verden har vi latt naturvitere dominere og bestemme hva som er relevant kunnskap. Samtidig er vi i en tid hvor det er åpenbart at dette ikke er nok. Vi må få menneskene på plass i naturen”, sier antropolog Gro Ween i et intervju med meg for nettsiden til Sosialantropologisk institutt (SAI) ved Universitetet i Oslo:

“Det har vært en del forskning på laks i Norge, men menneskene er sjelden del av studier om dyr og natur generelt. Her kan antropologi i samarbeid med andre fag løfte blikket”, sier hun.

Gro Ween er postdoktor i “Nykommere på gården” – et stort forskningsprosjekt om menneske-fiske-relasjoner. Her samarbeider antropologer blant annet med biologer og havforskere.

Mens prosjektleder Marianne Lien sammen med kollegaer drar på feltarbeid på oppdrettsanlegg, oppsøker Gro Ween Norges største og “villeste” lakseelv – Tanaelva i Finnmark:

– Vårt prosjekt er ikke normativt. Vi holder på med grunnforskning. Men det er klart at det er viktig å gjøre naturforvaltere og byråkrater oppmerksom på de større sammenhengene som laksen inngår i.

– Direktoratet for Naturforvaltning og Miljøverndepartementet blir ofte kritisert for å favorisere sportsfiskere og turister på bekostning av folk som bor langs kysten og i fjordene. Departementene er mer mer opptatt av kroner og øre enn å ta vare på gamle lokale tradisjoner som sjølaksefisket, mener mange. Fluefisket gir nemlig mer penger i kassa.

>> les hele intervjuet

SE OGSÅ:

Klimadebatt uten inuitter?

Skal bringe sammen klima og antropologi

Nordmenn og naturen: Antropolog forsker på basehoppere

Earth Hour – The first globalized ritual?

Why we need more disaster anthropology

"I Norge, som i…

Økonomiprisen mer spennende enn fredsprisen

Published on October 19, 2009 by lorenz Posted in gaver gaveøkonomi, individ og samfunn, miljø og økologi, økonomi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tverrfaglig

Mens man fortsatt diskuterer om det var riktig at Obama fikk fredsprisen, kan det være mer interessant å diskutere nobelprisen i økonomi som bl.a. ble tildelt Elinor Ostrom. Den fikk nesten ikke noen mediedekning i Norge.

På en måte har Elinor Ostrom fått en nobelpris i antropologi, skriver Nicolaus Baumard på nettstedet Cognition and Culture. Forskningen hun fikk prisen for er nemlig et klassisk tema innen antropologien: forvaltning av fellesressurser som land, vann, skog.

Ostrom utfordrer oppfatninger som er populært blant økonomer, nemlig at ressurser som eies lokalt i fellesskap blir dårlig styrt (“allmmenningens tragedie“) og enten bør overtas av sentrale myndigheter eller privatisert. Det motsatte er tilfelle mener Ostrom, som Sverker Sörlin forklarer i Dagens Nyheter: “Resursproblemen knappast kommer att lösas om inte de som har intresse i resurserna också får delta i förvaltningen av dem.”

Prisvinneren har i flere tiår forsket i tverrfaglige team (også sammen med antropologer) og analysert flere tusen studier om brukerstyrte fiskestammer, beitemarkområder, skog og sjø.

Mens Ostrom fikk kun små notiser i norske aviser og med typisk norsk fokus på at hun var kvinne, var interessen for hennes forskning større i svenske medier og spesielt blant svenske bloggere. Erik Svensson, professor i Zoologisk Ekologi ved Lunds Universitet gir på bloggen sin en grundig presentasjon av Ostroms forskning. Patrik Lindenfors gir oss blant annet en Ostroms liste med kriterier for en vellykket forvaltning av allmenninger og mange linker.

Man kan også overføre Ostroms perspektiv til vitenskapen. Hennes argumenter taler for felles forvaltning av kunnskap på nett.

SE OGSÅ:

Doktoravhandling: – Åpen tilgang til naturressursene en fordel

Bør lære av afrikanske fiskere

Landbruk: Etiopia viser veien

Når lokalbefolkningen må konkurrere om fiskeressurser med utenlandske investorer

– Behov for mer kunnskap om samisk fiskeri

Antropologer: – Regnskogvern forverrer Kongokonflikten

The Internet Gift Culture

På en måte har Elinor…

Vil kartlegge det samiske Salten

Published on June 20, 2009 by lorenz Posted in Norge, samer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tverrfaglig

Hvem kaller seg samer i Salten i dag, og hvem er sjøsamene? Finnes det en sjøsamisk kofte? Hva skjedde når jordbruket fortrengte samene og når nordsamisk reindrift kom inn over pitesamisk område?

Det er gjort veldig lite forskning på det samiske Salten, men nå skal historiker Bjørg Evjen, arkeolog Sven-Donald Hedman og sosialantropolog Johnny-Leo Jernsletten fra Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø sette igang et forskningsprosjekt med tema pitesamer.

>> les hele saken i Saltenposten

>> pitesamisk.no – Nettsiden til Pitesamisk forening med info om pitesamer

SE OGSÅ:

Bjørg Evjen – den første professoren i urfolksstudier

Religiøse motiver bak fornorskningen av samene

Avkoloniserer Sapmi med joiken

Stor interesse for “världens första doktor i jojkberättelser”

For første gang i Norge: Holdt disputas på samisk

Ny ordbok skaper sørsamisk optimisme

Tromsø Museum har lagt ut samenes historie på nett

Det er gjort veldig lite forskning på det…

Kan antropologien bidra til at flere barn blir vaksinert?

Published on April 2, 2009 by lorenz Posted in Afrika, antropologi allment, medisin og helse, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tverrfaglig

Mange barn i fattige land dør av sykdommer som kunne har vært unngått. Hvordan kan man få flere barn vaksinert? Antropolog Rune Flikke er med i et nytt tverrfaglig forskningsprosjekt som skal identifisere faktorene som fører til en god eller en dårlig vaksinedekning i Malawi og India.

Det fins en del studier av statsvitere og økonomer. Men det som mangler er studier av det som skjer lokalt, påpekte konsulentfirmaet McKinsey nylig.

– Det er veldig gøy å se at et konsulentfirma som McKinsey faktisk sier at det dere mangler er antropologisk kunnskap, sa Flikke i et intervju med meg.

I mai skal han dra på feltarbeid i Malawi for å gjøre en etnografi over helsearbeiderne i de rurale områdene. Malawi er et land med en forholdsvis høy vaksinedekning – mye høyere enn India for eksempel.

Han sier:

– Grunnen til at det fungerer så bra i Malawi, er fotfolka på grasrota. De er aldri blitt dekket. Hver gang man gjør en analyse i Malawi har en rettet fingeren på feil nedover i systemet, men det er faktisk mye arbeid som foregår der som fungerer bra og som er blitt usynliggjort gjennom et “ovenfra og ned”-perspektiv.

Det er en personlig tilfredsstillelse å kunne jobbe “anvendt”, sa han:

Jeg begynte på grunnfag i antropologi med det mål å jobbe anvendt. Så ble faget en ting i seg selv og jeg har brukt mange år på å lese og skrive ting som ingen andre enn fagidioter med samme interesse har glede av. Sånn sett er det veldig ok å kunne jobbe med en type problemstilling som kan ha positive praktiske konsekvenser. Jeg vender tilbake til det jeg hadde visjoner om da jeg startet med faget.

Vaksinasjon (eller variolasjon) er faktisk en praksis som amerikanske medisinere har lært av sine afrikanske slaver.

Han fortalte også at forskningsprogrammet kommer til å utlyse masterstipender – to til India og to til Malawi.

>> les hele intervjuet på hjemmesiden til Sosialantropologisk institutt i Oslo

Instituttet har forresten fått nye nettsider som er mye bedre enn de gamle. De skal også satse mer på forskningsformidling, hørte jeg.

SE OGSÅ:

Hvorfor bruker de ikke vaksinene?

The emerging research field of medical ethnomusicology: How music fights AIDS

Antropolog kikket legemiddelindustrien i kortene

Doktoravhandling: Kärlek i virusets tid