search expand

Ny rapport: Foreldrenes bakgrunn viktigere enn etnisitet eller nasjonalitet

Det er de siste ti til 20 år blitt mote å bruke “kultur” og “etnisitet” som forklaring for hvordan folk oppfører seg. Ofte sammenlignes innvandrere med nordmenn når det gjelder arbeidsledighet eller skoleprestasjoner. Men kultur og etnisitet er bare et par av utallig mange mulige faktorer. Ofte er alder, kjønn og sosial bakgrunn / klasse mye viktigere.

Den svenske LO har nettopp utgitt en ny rapport “Betyg och bakgrund”. En av konklusjonene: “Vilket avgångsbetyg en elev i grundskolan får bestäms i hög grad av föräldrarnas utbildning, inkomst och klass samt av elevens kön”. Rapporten slår ifølge Tidningarnas Telegrambyrå (TT) “hål på en myt – att barn med utländska föräldrar klarar sig sämre än barn med svensk bakgrund. Om barnen har samma sociala förutsättningar finns det inga större skillnader i resultaten.”

>> les LO’s pressemelding

>> last ned hele rapporten (pdf)

SE OGSÅ:

Et fokus på klasse vil synliggjøre forskjeller innad i den norske kulturen og vil bidra til å komplisere vårt bilde av innvandrere som en enhetlig gruppe (Av Jeanette Sky, Morgenbladet)

– Klasse minst like viktig som etnisitet

Levemåte viktigere enn etnisk bakgrunn

Bort fra etnisitet som forklaringsmodell

Det er de siste ti til 20 år blitt mote å bruke "kultur" og "etnisitet" som forklaring for hvordan folk oppfører seg. Ofte sammenlignes innvandrere med nordmenn når det gjelder arbeidsledighet eller skoleprestasjoner. Men kultur og etnisitet er bare et…

Read more

Sameungdom på besøk hos inuit-ungdom: – Vi så flere likheter enn ulikheter

Samisk videregående skole i Karasjok har en vennskapskole i Iqaluit (Canada), Inuksuk High School. I november i fjor fikk de besøk fra Canada og i april dro elever fra Karasjok på besøk til dem. Inger Eline Eriksen skriver på nettstedet Infonuorra Sapmi: “På samme måte som samene, er inuitter også en folkegruppe som har blitt undertrykt av myndighetene. I dag er det av stor betydning for dem å holde på sin kultur og sitt språk for at dette skal overleve til neste generasjon. På en måte så vi flere likheter enn ulikheter mellom vår hverdag og deres. Barna lærer både engelsk og inuktitut på skolen, dette er selvsagt valgfritt. Naturen er også meget viktig for dem.” >> les mer på infonuorra.no

SE OGSÅ:
Circum-polar cooperation initiated between Nunavut, Canada and Sapmi, Norway (Aboriginal Planet)
Globalisering – positivt for urfolkene (Utveier)

Samisk videregående skole i Karasjok har en vennskapskole i Iqaluit (Canada), Inuksuk High School. I november i fjor fikk de besøk fra Canada og i april dro elever fra Karasjok på besøk til dem. Inger Eline Eriksen skriver på nettstedet…

Read more

To nye hovedoppgaver i antropologi i fulltekst

Det fins ikke mange hovedoppgaver i sosialantropologi i de digitale arkivene ved våre fire universiteter. Faktisk er faget vårt på bunnplass i antall oppgaver som er blitt publisiert i fulltekst, som en tidligere gjennomgang viste.

To nye oppgaver ble lagt ut ved Universitetet i Oslo:

Geir Tolgensbakk Vedeld: Skoletid. En analyse av makt, disiplinering og motstand i ungdomsskolen.

“Analysene bygger på empiri fra et antropologisk skole- og klasseromsfeltarbeid, som strakk seg over ett skoleår. Sentrale elementer av skolehverdagen (og maktrelasjoner) er motstand og disiplinering. I avhandlinga beskrives hvordan disiplineringa i skolen foregår, og hvordan motstand forekommer.” >> last ned oppgaven (Microsoft Word – dokument, 709kb)

Helga Steinsholt Hem: Romerske kvinners fortellinger om oppvekst, kropp og skjønnhetsidealer sett i lys av klasse

“Under mitt feltarbeid som fant sted i Roma fra juni til desember 2002, var mitt mål å undersøke kvinners forhold til sin egen kropp. Jeg ønsker å se deres problemer med sin egen kropp, og da særlig i forhold til vekt og slanking, i lys av deres sosialiseringsprosess. Jeg stiller spørsmål om ikke denne sosialiseringsprosessen kan ha hatt mer å si for deres utvikling av forholdet de har til sin kropp, enn mer åpenbare påvirkningskilder som for eksempel media eller skjønnhetsidealer.” >> last ned oppgaven (pdf, 707 kb)

Etter en lang periode uten oppdateringer er det dessuten blitt lagt ut flere oppgaver og artikler på nettstedet Anthrobase.com (drevet av Finn Sivert Nielsen og Kari Helene Partapuoli), bl.a. en artikkel om et feltarbeid i et kjøpesenter, sjamanisme i Mongolia, privatisering i Russland, kreoliseringsprosesser i den svenske skolen samt en oversikt over antropologiske perspektiver på politikk >> se oversikten over nye tekster på anthrobase.com

Det fins ikke mange hovedoppgaver i sosialantropologi i de digitale arkivene ved våre fire universiteter. Faktisk er faget vårt på bunnplass i antall oppgaver som er blitt publisiert i fulltekst, som en tidligere gjennomgang viste.

To nye oppgaver ble lagt ut…

Read more

Rituell festing: Europas drikkekultur blir stadig mer nordisk

Gjengangeren

Det er vår og tid for fest. Overalt snakkes det om “utepils”, som om det skulle vært en egen øvelse. Snart tennes tusen engangsgriller og russen har startet sin intense og rituelle markering av at årene som kanskje skal gi dem generell studiekompetanse, snart er over.

– I Akademiske opptaksritualer i middelalderen ved universiteter i Danmark og Tyskland, ble nye studenter utkledd som dyr med horn i panna. Som en del av akten fikk novisen vin i håret og salt på tunga, forteller sosialantropolog Allen Sande. – Russefeiringen er en innovasjon der man knytter assosiasjoner mellom det gamle ritualet og den folkelige praksisen med rus, forteller Sande.

Sammen med Franca Beccaria har Allan Sande foretatt en sammenlikende studie av unge menneskers drikkevaner i Norge og Italia. – Det som kjennetegner den nordiske drikkekulturen, fra for eksempel den latinske, er at man skal vise det utenpå kroppen at man drikker og er full. Nyere forskning viser imidlertid at den nordiske festkulturen og helgafylla sprer seg til hele kontinentet. >> les mer

SE OGSÅ:

Russefeiringen – ritual eller rølp?

Allan Sande: Drikkekultur, og sosial endring. Et sosialantropologisk perspektiv på drikkekultur og religion (link oppdatert)

Gjengangeren

Det er vår og tid for fest. Overalt snakkes det om "utepils", som om det skulle vært en egen øvelse. Snart tennes tusen engangsgriller og russen har startet sin intense og rituelle markering av at årene som kanskje skal gi…

Read more

Russefeiringen – ritual eller rølp?

(LENKER OPPDATERT 22.4.2020) Det er 100 år siden russetradisjonen ble innført i Norge melder Bergens Tidende. I løpet av årene har feiringen først og fremst vært preget av utagerende og ellevill festing, med innslag av slottsball, statsministerkidnapping og sammenstøt med politiet. Siden 50-tallet har politikerne forgjeves prøvd å kontrollere eller fjerne russefeiringen. – Russetiden er et overgangsritual og viktig for identitetsdannelsen, mener Allan Sande har skrevet doktorgradsavhandling i sosialantropologi om russefeiring. Han sammenlikner tradisjonen med karnevalet i Latin-Amerika. >> les mer

SE OGSÅ:

Russefeiring: – Patetisk å fokusere på penger (VG, 21.4.05)

Doktorgrad om rus og russefeiring (Tromsøflaket, UiTø, 3.4.00)

Allan Sande: Rus og russekultur som overgangsrituale i livet (Religion og livssyn. nr. 2. 2001)

Allan Sande: Drikkekultur, og sosial endring. Et sosialantropologisk perspektiv på drikkekultur og religion

(LENKER OPPDATERT 22.4.2020) Det er 100 år siden russetradisjonen ble innført i Norge melder Bergens Tidende. I løpet av årene har feiringen først og fremst vært preget av utagerende og ellevill festing, med innslag av slottsball, statsministerkidnapping…

Read more