ungdom oppvekst | antropologi.info

– Vekk med det rosa prinsessehelvetet!

Published on March 11, 2011 by lorenz Posted in kjønn, kropp, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

Gutter må være tøffe, og jenter må være snille og pene: Klisjeene lever i beste velgående også i 2011. “Jenter læres fortsatt opp til at et perfekt utseende er det viktigste de kan og bør prestere i løpet av livet”, skriver Rannveig Svendby, masterstudent i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, i sin kronikk i Bergens Tidende på kvinnedagen 8.mars.

Disse klisjeene dyrkes i den nye Disney-filmen To på rømmen, skriver hun, dessuten i leker, kostymer og tegneserier – “og gir barn daglige påminnelser om at deres eget utseende er mindreverdig fra før de kan gå.”

En tur i norske leketøysforretninger viser etter hennes mening at det er behov for et pinkstinks-initiativ slik de har det i England, “en motreaksjon til det rosa prinsessehelvetet som møter jenter i en sårbar alder”.

>> les kronikken i Bergens Tidende

I tillegg til flere kronikker har Rannveig Svendby skrevet flere spennende innlegg på sin Aftenposten-blogg

SE OGSÅ:

Estetisk kapital: Masteroppgave om skjønnhetsidealer blir blogg

“Bisarre skikker kjennetegner norske kvinners dagligliv”

Hva har høye hæler og omskjæring til felles?

Omtaler våpen som “kvinne du skal passe på”

Kjønnsroller hindrer miljøvern?

Der kvinnene går på jakt og menn passer hus og barn

Skrev oppgave om kvinnelige kroppsbyggere

Colombia: Kvinnene som ikke lar seg skremme av de paramilitære

Fotomodeller må passe inn i den hvite skandinaviske normen

Fat is beautiful: “Er du mager er du jo som en mann”

Antropolog: – Debatten om kjønnskorrigerende inngrep blant barn må løftes ut av sykehusene

– Mangfald er på moten, men kravet til normalitet er skjerpa

Gutter må være tøffe, og jenter må være snille og pene: Klisjeene lever i beste velgående også i 2011. "Jenter læres fortsatt opp til at et perfekt utseende er det viktigste de kan og bør prestere i løpet av…

Hva er vitsen med Paradise Hotel?

Published on February 16, 2011 by lorenz Posted in Danmark, individ og samfunn, media, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, Sverige, ungdom oppvekst

“Jeg kan kun se tomme menneskehylstre uden sjæl og folk der udnytter dem. Ligemeget hvor mange fine ord man pakker det ind i, er det fornedrende at udstille desperate mennesker.”

Det er lett å uttale seg nedlatende om programmer som Paradise Hotel som “Richard”. Han kommenterer refleksjonene til masterstudent i antropologi, Sarah Warny Berg, som har skrevet kronikken Til fest med guderne fra ‘Paradise Hotel’ i Politiken.

Antropologen har vært på feltarbeid for å finne ut hva det er som får folk til å delta i denne reality-serien.

Som antropolog studerer man slike serier som fenomen for å forstå samfunnet vi lever i – helt uavhengig av om det er latterlig for noen eller ikke.

Det er blitt en fin tekst om en Paradise Hotel-fest der Sarah Warny Berg samtidig forteller leserne om at antropologi slett ikke handler om såkalte eksotiske folkeslag på fjerne kontinenter:

Blikket på de andre gjorde, at man senere i antropologien begyndte at vende blikket hjemad og forundre sig over, hvorfor det egentlig var, at man gjorde, som man gjorde i antropologens egen kultur. Jeg spænder derfor tropehjelmen og begiver mig ud på en postmodernistisk safari for at finde ud af, ’hvorfor de gør, som de gør på Diskotek IN’. (…) Tropehjelmen minder mig om, at jeg skal se det fremmede i det velkendte og det velkendte i det fremmede. (…) En tilsyneladende kaotisk diskoteksfest åbenbarer måske en dybereliggende diskurs i samfundet.

Og denne diskursen handler blant annet om medier, ritualer og behovet for å bli sett og anerkjent.

>> les hele saken i Politiken

SE OGSÅ:

Idol og Afghan Star: Slik holder talentprogrammer samfunnet sammen

”Eurovision produces a new form of unity”

Earth Hour – The first globalized ritual?

Exploring the honor culture of social media

Antropolog: Gravsteder er et nytt område for selviscenesettelse

Estetisk kapital: Masteroppgave blir blogg

"Jeg kan kun se tomme menneskehylstre uden sjæl og folk der udnytter dem. Ligemeget hvor mange fine ord man pakker det ind i, er det fornedrende at udstille desperate mennesker."

Det er lett å uttale seg nedlatende om programmer som Paradise…

Engasjerer antropolog for å forklare lav fravær blant elever

Published on February 16, 2011 by lorenz Posted in antropologi utenfor akademia, Danmark, individ og samfunn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

For to år siden ansatte en kommune i Danmark en antropolog for å få ned sykefraværet. Nå har Viby skole i Danmark engasjert en antropolog for å forklare det lave fraværet blant elevene.

Antropolog Karin Daugaard Hansen forklarer:

“Jeg skal se, hvad det er, der virker for Viby Skole. Det handler rigtig meget om hverdagsrutiner og de små ting. Det er det, jeg kalder for tavs viden. Det er noget, man bare gør uden at tænke over det, for sådan gør man bare. Det er de helt små ting, jeg kigger efter, når jeg observerer.”

>> les hele saken i Hvidovre Avis

Antropologen har vært borti lignende problemstillinger i sin masteroppgave om frafall i yrkesfagene

SE OGSÅ:

Ansetter antropolog for å få ned sykefraværet

Feltarbeid på sykehus: Høy faglighet senker sykefraværet

Helsevesenet etterlyser antropologer

Doktoravhandling: Langtidssykemelding positivt for utbrente

For to år siden ansatte en kommune i Danmark en antropolog for å få ned sykefraværet. Nå har Viby skole i Danmark engasjert en antropolog for å forklare det lave fraværet blant elevene.

Antropolog Karin Daugaard Hansen forklarer:

"Jeg skal se, hvad…

“Noen her som er blitt voldtatt?” Antropolog kritiserer tvilsomt undervisningsopplegg

Published on November 21, 2010 by lorenz Posted in neoliberalisme / velferdsstaten, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, Sverige, ungdom oppvekst

Har dere alkoholikere i familien? Er noen av dere blitt voldtatt? Slike spørsmål måtte elevene i en svensk skoleklasse svare på – foran hele klassen, melder Sveriges Radios program Kaliber. Opplegget er del av emnet “livskunskap”.

Meningen er å lære elevene opp i såkalt sosial og emosjonell kompetanse. Læreren snakker med elevene om følelser. Alle sitter i en ring. Gruppeterapi på skolen. Hvorfor? For å forebygge mobbing. For å bidra til likestilling. For å fremme positiv tenkning. Flere og flere skoler har livskunnskap “på schemat” etter at regjeringen i 1994 innførte et “värdegrundsuppdrag”: Skolene skal formidle det svenske samfunns grunnleggende verdier.

Men nå etter flere medieoppslag er det blitt kjent at det foregår en del tvilsomme ting i livskunnskapens navn. At metodene som brukes ikke er vitenskaplig fundert. At undervisningen kan være direkte skadelig og i verste fall føre til selvmord. Markedet for trening i sosial og emosjonell kompetanse vokser. Rektorer kjøper inn tjenester fra diverse konsulenter.

Sveriges Radio har blant annet snakket med antropologen Åsa Bartholdsson som har vært på feltarbeid i diverse skoler og fulgt med på livskunnskap-timene. Å diskutere dypt personlige spørsmål offentlig i en skoleklasse krenker elevenes integritet, sier hun. Det gjør heller ikke saken bedre at elever som ikke er villige til å være med på dette, blir mistenkeliggjort av skolen.

>> les hele reportasjen hos Sveriges Radio

Sjekk også kommenataren Livskunskap till vilket pris som helst? av religionsviter Louise Callenberg som har også mange nyttige linker og innlegget Livskunskapen och forskningskommersialiseringen på VA-bloggen (Vetenskap & Allmänhet)

For mer info om Åsa Bartholdssons doktoravhandling, se tidligere omtale Doktoravhandling: “Å skape den normale eleven”.

Har dere alkoholikere i familien? Er noen av dere blitt voldtatt? Slike spørsmål måtte elevene i en svensk skoleklasse svare på - foran hele klassen, melder Sveriges Radios program Kaliber. Opplegget er del av emnet "livskunskap".

Meningen er…

Etnifisering av forskningsresultater? Vårt Land om anti-barnehage foreldre

Published on June 17, 2010 by lorenz Posted in familie, individ og samfunn, Kultur tradisjon kunnskap, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

Antropolog Marie Louise Seeberg har undersøkt hvorfor noen (få) foreldre ikke sender barna sine til barnehagen. Sammen med en del kollegaer intervjuet hun foreldre i Oslo, Østfold, Vest-Agder og Finnmark.

Vårt Land omtaler rapporten og oppsummerer slik:

Foreldre som velger bort barnehage kan deles inn i tre grupper: Samiske foreldre som er opptatt av å bevare samisk kultur og livsform, flerkulturelle foreldre og innvandrerforeldre som ønsker at barna skal ha et solid grunnlag i morsmålet sitt før de lærer norsk – og verdikonservative foreldre som er opptatt av at familien er den beste rammen rundt et barn.

Saken ble plukket ut av NTB / forskning.no.

Jeg var litt overrasket over disse “resultatene”. Går det an å omtale disse gruppene så så upresist? Er dette virkelig de mest relevante kategoriene?

Når man tar en titt på selve rapporten, vil man finne en helt annen oppsummering:

Vårt materiale indikerer at foreldre som ikke benytter barnehage for sine barn, i hovedsak har god kjennskap til barnehager.

Foreldrene er kritiske til at barnehager tilsynelatende er tilrettelagt for arbeidslivets behov, snarere enn for barnas behov for ro og omsorg.

Foreldrene var opptatt av at barna skulle være godt forberedt til skolestart og var positive til barnehagens pedagogiske tilbud, men var kritiske til at barnehagens måte å løse denne oppgaven på, var den eneste rette.

Foreldrene ønsket selv å overføre grunnleggende kulturell kunnskap, språk og verdier til sine barn før denne oppgaven ble overtatt av barnehage eller skole.

Og ikke minst kan vi lese denne konklusjonen:

Den sterkeste fellesnevneren blant våre informanter er av ideologisk karakter, og går på tvers av klasse, etnisitet og bosted.

Dessuten er det interessant at antropologen ikke bruker betegnelsen “verdikonservativ” om informantene sine.

Jeg minner på en interessant debatt i Morgenbladet for to år siden. Der utfordret Simen Tveitereid – forfatteren av boka Hva skal vi med barn? – norsk barnehagepolitikk. Hvem er barnehager for? Er de til barnas beste? Eller handler norsk barnehagepolitikk først og fremst handler om å tilrettelegge for at våre voksne liv skal gå rundt? Hvorfor denne stilltiende enigheten om barnehagens fortreffelighet?

Seeberg er også forfatteren av boka Når velferdsstaten møter verden

SE OGSÅ:

Integrering: “Barnehagene kan gjøre mer skade enn gavn”

Antropolog for mindre lek med barna

– Ikke stakkarsliggjør foreldreløse barn!

Anthropologist calls for a greater appreciation of child labor

“We want children to be their own ethnographers”