ungdom oppvekst | antropologi.info

Samisk skolehistorie er på nett

Published on January 5, 2010 by lorenz Posted in bøker, kunnskapsdeling på Internett, Norge, samer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

Prosjektet starta i 2003, nå er tredje blind av Samisk skolehistorie utgitt både på papir og på nett.

Ja du leste riktig. Hele boka kan leses på nett. I tillegg er det også seks “bonus tracks” på nett som ikke finnes på papir.

Jeg skulle ønsket flere valgte en slik parallelpublisering. Meningen er jo å opplyse med boka og ikke å bli rik.

Samisk skolehistorie har fått en veldig positiv anmeldelse i Klassekampens bokmagasin (tidligere publisert i Daerpies Dierie – Sørsamisk kirkeblad nr 4 – 2009). “Det er sterke historier vi her får på trykk, spesielt frå dei sjøsamiske distrikta”, skriver anmelderen Åke Jünge. Han roser også språket:

Språket, eller rettare sagt språka i bokverket, må få ein kommentar: Alle artiklane i bind 3 har parallell tekst på norsk og samisk. Den norske teksten vekslar mellom bokmål og nynorsk. Den samiske teksten vekslar mellom nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, alt etter kva del av Sápmi artikkelen handlar om Etter kva eg kan vurdere, er denne parallelkjøringa grundig og skikkeleg gjennomført, sjølv om eg ikkje er samisk-kyndig, og ikke kan vurdere dei delane. Det er eit storarbeid som er gjort her.

Innholdsfortegnelsen gir lyst til å bruke hele dagen til å lese. Et av de spørsmålene som tredje bind drøfter er barnehagens rolle i det samiske samfunn: Hva har barnehagen vært for det samiske samfunnet – et fremmedelement eller et middel til revitalisering av samisk språk og kultur? Eller kanskje begge deler?

Boka er redigert av Elfrid Boine, Siri Broch Johansen, Svein Lund og Siv Rasmussen.

>> les boka på norsk eller på samisk

SE OGSÅ:

Tromsø Museum har lagt ut samenes historie på nett

Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?

Samer.se – nytt nettsted om samer og samisk kultur

For første gang i Norge: Holdt disputas på samisk

Ny ordbok skaper sørsamisk optimisme

Doktoravhandling: Skolen skaper skiller

Prosjektet starta i 2003, nå er tredje blind av Samisk skolehistorie utgitt både på papir og på nett.

Ja du leste riktig. Hele boka kan leses på nett. I tillegg er det også seks "bonus tracks" på nett som ikke…

Gjør lav klasse etnisitet mer synlig?

Published on November 4, 2009 by lorenz Posted in identitet etnisitet, innvandring migrasjon, kjønn, klasse, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst, vi og de andre

Når elever gjør det dårlig i skolen og har innvandrerbakgrunn, gjør man ofte et poeng ut av deres etniske bakgrunnn. Men når det er etnisk norske som er “problembarna”, blir deres norskhet ikke trukket fram, sier antropolog Ingrid Smette i et intervju med nettstedet Kilden.

Smette er doktorgradsstipendiat og prøver å finne ut hvordan etnisitet, klasse og kjønn virker inn på utdanningsvalg og ambisjoner blant ungdommene. Hun har vært på feltarbeid blant tiendeklassinger på to skoler i Oslo. Den ene skolen hadde en hovedvekt av elever med norskfødte foreldre med middelklassebakgrunn, den andre hadde en høyere andel minoritetselever, og mange av majoritetselevene hadde foreldre med arbeiderklassebakgrunn.

Ifølge antropologen blir etnisitet mest synlig hos elever med lav klassebakgrunn. Når man diskuterer såkalte “gettoskoler” blir fenomenet “problemelever” forklart med elevenes utenlandske bakgrunn. Men på skolene der hun gjorde feltarbeid var “problemelevene” først og fremst norske gutter med arbeiderklassebakgrunn. Men ingen forklarte deres problemer på skolen med deres bakgrunn som etnisk norske.

Men det betyr vel heller at det er kun innvandrernes etnisitet som blir mer synlig? Nordmenn “har” jo også en etnisitet? Eller at norskhet generelt ikke blir tematisert?

>> les hele saken på Kilden

Smette har tidligere forsket på prostitusjon, fritidsklubber og unge storbyjenter i Dakar.

SE OGSÅ:

Utlending for alltid – Eliteinnvandrere med “nedslående historier”

Etniske minoritetspiger – Etniske uddannelsespraksisser? Ny oppgave forklarer frafall i yrkesfag

– Skolens hvite middelklassenorm har skylda

Rapport: Foreldrenes bakgrunn viktigere enn etnisitet eller nasjonalitet

Doktoravhandling: Skolen skaper skiller

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Når elever gjør det dårlig i skolen og har innvandrerbakgrunn, gjør man ofte et poeng ut av deres etniske bakgrunnn. Men når det er etnisk norske som er "problembarna", blir deres norskhet ikke trukket fram, sier antropolog Ingrid Smette i…

– Skolens hvite middelklassenorm har skylda

Published on October 2, 2009 by lorenz Posted in bøker, Danmark, innvandring migrasjon, klasse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst, vi og de andre

I sju måneder har antropolog Laura Gilliam vært på feltarbeid på en skole i København. Doktoravhandlingen som hun leverte for to år siden har nå kommet ut som bok. Der viser hun at lærerne ubevisst bidrar til en dårligere integrasjon av elever med migrasjonsbakgrunn, melder Kristeligt Dagblad.

Lærerne priviligerte ubevisst de etnisk danske barn. Det skyldes ifølge antropologen skolens ideal for, hva et ordentligt menneske er. Og dette er et middelklassemenneske:

– Skolen har en middelklasse-norm for det ideal. Det gælder alt fra, hvordan man skal tale og omgås, til hvad der er den rigtige viden og det pæne sprog. Børn, der allerede lever op til de normer, får en meget positiv modtagelse i skolen – og det er typisk de danske børn. De etniske minoritetsbørn oplever omvendt igen og igen, at de bliver betragtet som de dårlige elever – den måde, de taler på, og det, de har at byde ind med, er ikke nok eller rigtigt i forhold til middelklassenormen, og derfor bliver de kritiseret.

Konsekvensen er at de etniske minoritetsbarn ikke føler seg som en del av skolens fellesskap og søker anerkjennelse andre steder – guttene gjerne i en opposjonell machokultur, sier hun.

>> les hele saken i Kristeligt Dagblad

Middelklasseidealet rammer ikke bare “etniske minoritetsbarn”, men også hvite arbeiderklassebarn. Dette aspektet påpekte hun også i intervjuer i forbindelse med sin doktoravhandling, se tidligere saker Doktoravhandling: Derfor lager de bråk og København: Diskriminering skaper brannstiftere

SE OGSÅ:

Integrering: “Barnehagene kan gjøre mer skade enn gavn”

Doktoravhandling: “Å skape den normale eleven”

Doktoravhandling: Skolen skaper skiller

Dansk antropolog: – Muslimske friskoler er bedre enn folkeskolen

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Ny rapport: Foreldrenes bakgrunn viktigere enn etnisitet eller nasjonalitet

I fulltekst på nett: Ny oppgave forklarer frafall i yrkesfag

Antropolog: Danmark må granske sin mørke fortid i Grønland

Published on August 13, 2009 by lorenz Posted in Danmark, historie, inuitter, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst, vi og de andre

1951 ble 22 grønlandske barn tvangsfjernet fra familiene sine og sendt til Danmark for å gjøre dem danske og “utvikle” dem. Det er på tide å granske disse statlige overgrepene som fikk katastrofale følger for barna, mener antropolog Maria Rytter. For overgrepet mot inuittene har aldri før blitt grundig belyst.

Filminstruktør Louise Friedberg er i gang med en film om disse barna, som i 1951 mot familienes vilje ble sendt til Danmark. Etter at Radioavisen i Kalaallit Nunaata Radioa løftet saken om “Eksperimentet i 1951” fram i lyset, har det ført til mange medieoppslag i Danmark – og også i NRK Sami Radio.

Lignende tvangsfjernelser skjedde også i Canada og Australia. Men urfolkene der har fått offisielle unnskyldninger, påpeker antropologen. I Grønland venter man fortsatt på en forklaring.

For å få kartlagt og debattert overgrepene forslår Maria Rytter at Dansk Forsorgsmuseum (der hun jobber) sammen med Grønlands Nationalmuseum går sammen om en undersøkelse og utstilling i Grønland og Danmark. Museumsinspektør på Grønlands Nationalmuseum og Arkiv, Daniel Thorleifsen er positiv over forslaget.

Danske aviser ser også behovet å få overgrepene fram i lyset.

Politiken skriver:

Endnu har det officielle Danmark ikke erkendt sit historiske ansvar for disse totalitære eksperimenter i Grønland. Ansvarsforflygtigelsen skyldes formentlig, at vi i Danmark ikke længere har en selvforståelse som imperialistisk kolonimagt. Tværtimod opfatter vi os i dag som et lille uskyldigt land, der selv er blevet krænket af en sydlig stormagt.

Men som eksperimentet fra 1951 viser, behøver man ikke tænke tilbage på slavetransporterne fra Guldkysten til De Vestindiske Øer for at finde eksempler på humanitære forbrydelser begået i Kronens navn.

Danmark har en mørk fortid.

For at lære og forstå, hvordan vi har opført os som kolonimagt, bør den danske regering derfor tage initiativ til den sandhedskommission, som grønlandske ledere ønsker. Overgrebene skal afdækkes.

Erik Bjerager skriver i Kristeligt Dagblad

Det danske overgreb på de grønlandske børn var udslag af en kolonimagtstænkning, som med nutidens øjne var forkastelig. (…) En undskyldning vil være en udstrakt hånd ligesom den, daværende statsminister Poul Nyrup Rasmussens i 1999 gav de Thulebeboere, der imod dansk lov blev tvangsforflyttet for at give plads til bygningen af den amerikanske Thule Air Base i 1953.

Red Barnet og Dansk Røde Kors samarbeidet med staten om dette eksperimentet”. Men i dag erkjenner de at det har vært et grovt overgrep, skriver Politiken. Flere politikere mener Danmark bør gi en offisiell unnskyldning.

Men en unnskyldning lar likevel vente på seg, melder Danmarks Radio

Socialminister Karen Ellemann sier:

– Med nutidens briller er det indlysende, at det ikke har været en lykkelig periode for de berørte grønlandske børn, der kom til Danmark i 1951. Det på trods af den gode vilje, der lå bag grønlandske og danske myndigheders beslutning for næsten 60 år siden.

For en overblikk over Eksperimentet og reaksjonene se temasiden til den grønlandske radiostasjonen Kalaallit Nunaata Radioa. Danmarks Radio har lagt ut en radiodokumentar fra 1998 om “eksperimentet”.

Oppdatering 19.8.09: “Statsministeren vil ikke undskylde for »socialt eksperiment«, der traumatiserende grønlandske børn i 1950’erne”, skriver Politiken.

SE OGSÅ:

Nytt forskningsprosjekt om dansk slaveri i Karibia

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

Også nordmenn koloniserte Afrika og Stillehavet – ny bok og utstilling

Religiøse motiver bak fornorskningen av samene

– Kolonitida lever videre i utenriksredaksjonene

Selvmord en gammel tradisjon på Grønland?

Den ukjente fattigdommen på Nord-Grønland

1951 ble 22 grønlandske barn tvangsfjernet fra familiene sine og sendt til Danmark for å gjøre dem danske og "utvikle" dem. Det er på tide å granske disse statlige overgrepene som fikk katastrofale følger for barna, mener antropolog Maria Rytter.…

– Ikke stakkarsliggjør foreldreløse barn!

Published on May 28, 2009 by lorenz Posted in Afrika, doktoravhandlinger, familie, individ og samfunn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

Millioner av afrikanske unger har mista foreldrene sine i aids. Bør vi synes synd på dem? Nei, mener Tatek Abebe. Forskerens observasjoner stemmer dårlig med bildet av forsvarsløse barn som ikke ville klare seg uten vestlige hjelpeorganisasjoners nåde, skriver NTNUs forskningsmagasin Gemini.

Tatek Abebe har tatt doktorgrad på oppvekstvilkår for etiopiske barn som har mista en eller begge foreldre på grunn av aids, og for tiggerbarn i Addis Abeba. I flere langvarige feltopphold fulgte han barna.

Han fant ut at de aller fleste barn blir tatt hand om av storfamilien. Barna er selv aktive og bruker sine ressursser for å bedre sin livssituasjon. Han kritiserer både FN og vestlige hjelpeorganisasjoner som er for opptatt av barnas individuelle rettigheter:

– (Barna) lever i gjensidig binding med ein familie, stor eller liten. Deira liv og røyndom henger tett saman med vilkåra for resten av familien. Og dei ser også at dei sjølve har eit klart ansvar for å bidra til hushaldet.

– Desse forholda er betre spegla i det afrikanske charteret om barns rettar, som også legg vekt på barns ansvar og pliktar overfor familien. Men vestlige hjelpeorganisasjonar ser ut til å vere opphengt i barns individuelle rettar og krav. Dermed står dei i fare for å misse det komplekse samspelet og den gjensidige bindinga mellom barn og den nære eller utvida familien deira.

Han kritiserer også stemplingen av barnearbeid som forkastelig og i strid med barnas interesser. Tvertimot kan arbeidet bidra til å styrke barnas posisjon, selvfølelse og sosialiseringen inn i voksenverdenen samtidig som arbeidet gir verdifulle bidrag til husholdet.

Barna, sier han, er ingen hjelpeløse ofre. Vi må ikke se bort fra ressursene de selv har.

>> les hele saken i Gemini

>> last ned hele doktoravhandlingen: Ethiopian childhoods: a case study of the lives of orphans and working children

>> Intervju med Tatek Abebe og podcast

SE OGSÅ:

Somaliske klaner – verdens beste forsikringssystem

Anthropologist calls for a greater appreciation of child labor

Antropolog for mindre lek med barna

To grasp the childrens’ point of view – Første notater om Childhoods-konferansen

The anthropology of children, war and violence