ungdom oppvekst | antropologi.info

Når foreldre migrerer: Hva er barnas beste?

Published on May 25, 2009 by lorenz Posted in familie, globalisering transnajonalt, innvandring migrasjon, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

Hva skjer med barn som har foreldre som har migrert til utlandet? Kan vi snakke om omsorgssvikt når foreldrene forlater barna sine? I Apollon, forskningsmagasinet til Universitetet i Oslo, er det en interessant sak om forskningsprosjektet Informal Child Migration in Europe.

Magasinet har intervjuet tre antropologer. Forskerne mener at det ikke er sikkert hva som er barnas beste i slike situasjoner.

Alexander Tymczuk (som også har begynt å blogge) forsker på ukrainske arbeidsmigranter i Spania. Majoriteten velger å la barna være igjen i Ukraina, fordi de har planer om å returnere i løpet av få år. Han sier:

Diskusjonen dreier seg i hovedsak om å hva god barneomsorg er. Her inngår to viktige elementer. Det første er omsorg som fysisk nærhet, det andre er omsorg som oppfyllelse av barns materielle behov. For mange ukrainere er de to uforenlige.
Bor du sammen med barna i Ukraina, har du ikke råd til å gi dem utdanning. Velger du å finne arbeid i utlandet, må du skilles fra barna i en periode.

Migrantene selv ser derfor på arbeidsmigrasjon som en investering i barnas velferd og fremtid, og prisen som betales er at barna vokser opp uten én av eller begge foreldrene i kortere eller lengre perioder.

Som del av forskningen arrangerte han en stilkonkurranse blant barn av arbeidsmigranter:

Selv om de fremstiller adskillelsen fra foreldrene sine som noe traumatisk, føler mange at de har blitt mer voksne og selvstendige etter at foreldrene reiste. Et annet tema som går igjen, er at barna forstår at foreldrene reiser for deres skyld, samtidig som de påpeker at fysisk nærhet til foreldrene ikke kan byttes mot penger og materiell velstand.

Esben Leifsen påpeker at det ikke finnes noen felles oppfatning av hva familie er.

– På Kapp Verde er det vanlig å overlate barn til andre, mens for en del østeuropeiske familier er det et stort moralsk problem. I Norge er det å gi fra seg et barn noe av det verste du kan gjøre.

Cecilie Øien, som jobber med familiestrukturer hos angolanske migranter i Portugal, er enig:

– Jeg prøver å finne en motvekt til det norske fokuset på kjernefamilien. (…) Vi ser en frodighet i ulike måter å leve på som blir oversett i politikkutformingen.

Det er viktig å stille spørsmål om begreper, som ”barns beste”, ”barns sårbarhet” og ”barndom”, sier Espen Leifsen. Begrepene reproduseres nemlig og blir ofte tatt for gitt, uten at man kjenner grunnlaget for begrepene.

>> les hele saken i Apollon

SE OGSÅ:

Antropolog for mindre lek med barna

Flerforeldreprinsipp blant samene – Doktorgrad på rituelt slektskap

Må en ha samme foreldre for å være brødre?

To grasp the childrens’ point of view – Første notater om Childhoods-konferansen

The anthropology of children, war and violence

Anthropologist calls for a greater appreciation of child labor

– Vold mot kvinner handler ikke om kjønn eller ære

Published on March 30, 2009 by lorenz Posted in kjønn, klasse, konflikter katastrofer, kropp, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst, vi og de andre

Antropolog Hedi Bel Habib har skrevet en interessant artikkel der han viser at vold som begås mot kvinner, menn og barn har de samme årsakene – og det er sosial utsatthet.

Samfunnet skal derfor “rikta sina åtgärder mot den sociala utsattheten som är själva grunden för våldet istället för att låta sig vilseledes av verklighetsfrämmande spekulationer om hederskulturer eller generell könsmaktordning”.

Han begrunner tesen sin slik (utdrag):

1. Kvinnor drabbas av våld i betydligt mindre utsträckning än män.
Genusteoretiker talar allmänt om ett mansvåld mot kvinnor. Därför anses våldet bero på en maktordning, där männen har en överordnad samhällsposition. Skulle detta stämma skulle våldet i samhället i huvudsak riktats mot kvinnor

2. Ålder är en viktig faktor
Offerundersökningarna visar att utsattheten är störst för de yngsta kvinnorna och männen i åldersgruppen 16-25 år. Under denna ålder (16-25) är samspelet mellan psykologiska, relationsmässiga faktorer och alkoholkonsumtion viktiga aspekter att beakta oavsett kön.

3. Socialt utsatta begår mest våldsbrott och drabbas allra mest av våldet.
Socialt utsatta kvinnor och män är ca 2,5 gånger mer utsatta för våld eller hot om våld än de som har goda levnadsförhållanden. Särskilt stor är skillnaden mellan socialt utsatta och ekonomiskt gynnande grupper när det gäller risken att bli utsatt för våld eller hot i hemmet (9,5 gånger större för fattiga kvinnor och 7,2 för fattiga män).

4. Samhället vinner på att se våldet som ett socialt problem oavsett mot vem det riktas
Det är alltså i huvudsak män som utövar våld mot andra män, kvinnor och för den delen i stor utsträckning också mot barn. Orsakerna till mäns våld mot andra män och mot kvinnor är i stort sett av social natur, även om det sker inom ramen för olika typer av relationer. Detta våld bör därför behandlas som ett, socialt och inte som ett allmänt könsrelaterat problem.

Antropologen har fått flere kommentarer og er flink til å følge dem opp. Han ble også spurt om teorien også gjelder i Saudi-Arabia og om ærestenkning likevel kan spille en rolle. Han svarer at han skriver først og fremst om Sverige, men…

Det finns i Sverige bosatta män som är uppvuxna i t ex Saudiarabien eller något annat muslimskt land. Alla dessa i Sverige bosatta män tänker inte i termer av heder även om man i hemlandet har betingats att tänka på det viset. De som har en viss utbildning och har ett arbete uppvisar ofta samma beteendemönster som svensk medelklass. Medan de som saknar utbildning eller står helt utanför arbetsmaknaden under en lång period tenderar att reproducera betendemönster från hemlandet som saknar funktionalitet i Sverige.

I fall att dessa begår våldshandlingar mot kvinnor är det ofta “heder” som oberopas som motiv. Dock motivet är ingen orsak till våldshandlingen. Det är bara ett språk för att ursäkta sitt handlande. Det är den sociala situationen som är avgörande för våldshandlingen.

I motsvarande situation kan en socialt utsatt svensk man ha svartsjuka eller något annat som motiv till våldshandlingen. Men alla svartsjuka män blir inte våldsamma automatiskt. Utbildningsnivån, den sociala och ekonomiska situationen och den psykologiska tryggheten har en avgörande betydelse för hur man handskas med en känsla som svartsjuka mm.

>> les hele saken på newsmill.se

Hedi Bel Habib har skrevet flere andre tekster som virker interessant som:
Så kan samhället förebygga förekomsten av skolmassaker

Rosengård är politikernas och inte polisens ansvar,

Skolan och samhället behöver skyddas mot såväl vetenskaplig som religiös fanatism
og
Ekonomiskt samarbete mellan Israel och arabstaterna den enda garanten för varaktig fred

SE OGSÅ:

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

– Vi vet for lite om voldelige menn

Etterlyser forskning på voldelige gjenger

Antropolog Hedi Bel Habib har skrevet en interessant artikkel der han viser at vold som begås mot kvinner, menn og barn har de samme årsakene - og det er sosial utsatthet.

Samfunnet skal derfor "rikta sina åtgärder mot den sociala utsattheten…

Etterlyser forskning på voldelige gjenger

Published on March 29, 2009 by lorenz Posted in antropologi allment, Danmark, individ og samfunn, konflikter katastrofer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst, vi og de andre

Flere gjenger kjemper mot hverandre i København. Men som videnskab.dk avslørte for et par dager siden, finnes det ingen forskning på disse gjengene.

Nettstedet ringte rundt på diverse institutter og konkluderer:

Det er så godt som umuligt for landets videnskabsfolk at give kvalificerede bud på, hvordan landets bander i øjeblikket er sat sammen – og dermed også, hvornår indvandrere og rockere farer i totterne på hinanden, eller hvordan man måske finder en afslutning på den konflikt, som medierne har døbt ‘bandekrigen’.

“Nu er det jo ikke sådan, at den kriminelle underverden tager imod forskere med åbne arme”, påstår sosiolog Michael Hviid Jacobsen.

Politiet derimot vurderer å rekruttere forskere til et eget prosjekt der de skal prøve å kartlegge rekrutteringen til og sammensetningen av gjengene. Prosjektet blir faktisk ledet av en antropolog (Camilla Hald Kvist) og er del av initiativ av Det danske Folketinget som har satt av fem millioner kroner for å “grave mere viden frem, så det bliver lettere at bekæmpe bander”.

Ikke helt uproblematisk dette samarbeidet: Er det ok å samarbeide med politiet under slike premisser? Er det ikke slik at antropologer på feltarbeid ville fungere som spioner?

>> les hele saken “Ingen forskning i den danske bandekrig”

Videnskab.dk har nå begynt med en artikkelserie om gjengforskning. En artikkel handler om en doktoravhandling av antropologen Kirsten Hviid om gatekultur som kan forklare en del voldsepisoder. Såkalte “innnvandrergjenger” har mye tilfelles med de danske gjengene på 70- og 80-tallet. De er del av den samme kulturelle tradisjonen som utviklet seg på gata.

Hviid sier:

Fællesskabet er helt centralt for de mest marginaliserede unge, som finder værdier, solidaritet og respekt i grupper på gaden. Når gruppen bliver truet, rykker man sammen og får efterhånden skabt et broderskab, som bygger på offervilje og blodsbånd, og hvor man i nogle tilfælde er villig til at sætte livet på spil for andre.
(…)
Det her lyder banalt, men det handler om at stå der og være der for de andre, når det gælder for alvor. Gaderne bliver dit og brødrenes sted, et fælles territorium. De spontane møder bliver mere og mere forankret i tætte relationer, for det er dér, man ryger og snakker sammen, låner penge til hinanden og forsvarer hinanden over for krænkelser udefra. ‘Brødrenes’ venskaber bliver utroligt vigtige for unge, som ikke klarer sig godt i skolen eller klubberne og ikke får succes hjemmefra. De får det i stedet på gaden.

For politiet er det viktig å ha kjennskap til denne gatekulturen ellers kan de gjøre vondt verre.

>> les hele saken “Unge vil forsvare gruppen med deres liv”

De norske sosiologene Sveinung Sandberg og Willy Pedersen konkluderte på en lignende måte, se – Heller gatekultur enn æreskultur

SE OGSÅ:

Ethnographic lecture confronts female gang myths

København: Diskriminering skaper brannstiftere

Vold, sikkerhetspolitikk og kamp om rom i Bogotá

The anthropology of children, war and violence

Conflict Resolution and Anthropology: Why more scholarship on violence than on peace?

Flere gjenger kjemper mot hverandre i København. Men som videnskab.dk avslørte for et par dager siden, finnes det ingen forskning på disse gjengene.

Nettstedet ringte rundt på diverse institutter og konkluderer:

Det er så godt som umuligt for landets videnskabsfolk at…

Fri diktning om vold mot barn i “innvandrerfamilier”

Published on November 19, 2008 by lorenz Posted in familie, individ og samfunn, konflikter katastrofer, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst, vi og de andre

Nyheten gikk gjennom alle avisene. “Innvandrerforeldre slår sine barn mer enn norske foreldre”. Nå har en journalistikkstudent avslørt at Dagsavisens sak er basert på fri diktning. Det finnes ingen undersøkelse om dette. Hvordan reagerer mediene? Med taushet.

I motsetning til journalistene i diverse aviser som bare klippet og limet fra Dagsavisen, sjekket Trine Lynggard Dagsavisens kilde – Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som har gitt ut rapporten «Forebygging av vold i oppdragelsen. Samarbeid mellom hjelpeapparat og minoritetsforeldre. En kunnskapsoversikt 2008».

Det viser seg at Dagsavisen-journalistene Kristina T. Storeng og Mai-Bente Paulsen leste feil. Tallene stemmer nok. Barn med foreldre fra “ikke-vestlige” land er mer utsatt fra vold – men det er snakk om vold fra voksne og ikke bare fra foreldrene. NKVTS skriver helt tydelig:

«Når det gjelder forekomst av fysisk avstraffelse blant etniske minoriteter, finnes ingen undersøkelser som kan gi et godt bilde av dette. Derimot finnes det undersøkelser som antyder noe om forekomst av fysiske overgrep og voldserfaringer i barne- og ungdomsårene generelt».
(…)
Undersøkelsene viste at ungdom med far med ikke-vestlig bakgrunn var mer utsatt for vold fra voksne enn ungdom med norskfødt far; tallene var henholdsvis 6,7 % versus 2,7 % for guttene og 7,4 % versus 4,1 % for jentene. Det kom imidlertid ikke frem hvorvidt de voksne som utøvde volden var foreldre/foresatte eller andre voksne. Undersøkelsene fanget heller ikke opp antall, hyppighet eller alvorlighetsgrad av voldsepisodene

Det flere andre hårreisende saker som Lynggard kritiserer, bl.a. Dagsavisens antakelse om at alle «innvandrerforeldre» er muslimer.

>> les Trine Lynggard innlegg i Dagsavisen: «Innvandrerforeldre» slår oftere sine barn?

Jeg gogglet litt rundt for å sjekke om avisene har fulgt opp Lynggards avsløringer. Men det virker som om avisene har valgt å ignorere denne saken. Den passet jo på en måte godt inn i mange nordmenns forestilling om seg selv som forbilde for innvandrere. – Slutt å slå barna, refser barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt. Som barneombud Reidar Hjermann sier til NTB, så er jo “vold i oppdragelsen blant innvandrere et mønster og inngår som en naturlig del av barneoppdragelsen” ifølge Varden. Han betegner det som “en kulturelt betinget praksis” i Dagsavisen.

Abid Q. Raja og Nadia Ansar aksepterer premissene på samme måte når de skriver i Dagbladet at det “er på tide at myndighetene konsentrerer seg om å opplyse om skadevirkningene av vold, og opplyse om alternative oppdragelsesmetoder.”.

Norsk selvgodhet på sitt beste er kanskje saken Når barn får bank, skrevet av Mala Wang-Naveen. Hun skriver like unyansert som Dagsavisen kollegaene:

Hvorfor banker innvandrere barna sine? Fordi de fortjener det. Holdningen forteller om et syn på barneoppdragelse som henger igjen hos mange med røtter i andre land.

Fra et antropologisk perspektiv handler denne saken mye om identitetspolitikk og nasjonsbygging – spesielt hvis tar en titt på situasjonen til Danmark der politikerne går enda lengre. »Jeg ved, at det i Danmark er forbudt at slå sine børn« – dette må innvandrere skrive under på, hvis de vil ha oppholdstillatelse i Danmark.

Idag skriver Aftenposten om Redd Barnas aksjon “Vennligst forstyrr”. Her skriver de forresten (tall fra NOVA) at hvert fjerde barn i Norge blir slått!

Vold mot barn er et tema som det må forskes mer på. I Children, childhoods and violence skriver antropolog Jill E. Korbin at det fins mange gode studier som beskriver vold mot barn, men få gode studier som forklarer konsekvensene av denne volden. Hun peker på at det rundt omkring i verden fins mange ulike oppfatninger om hva som er vold og hva som er dårlig for barn:

Isolation for sleep at night, for example, is widely regarded cross-culturally as detrimental to children, yet it is the ideal practice in middle-class families in the United States. Although conceptions of child abuse in North America and Western Europe have had a focus on physical violence, in some societies verbal violence toward children is regarded as much more serious than physical violence.

Og så har vi selvfølgelig den psykiske volden mot barn som myndighetene utøver mot barn på flukt – noe som jeg skrev om i avisa Utrop i saken UDI splitter familier, eller tenk på volden mot barn i krig som vi så flere eksempler på under filmfestivalen Film fra Sør, blant annet “Buddha Collapsed out of Shame” som jeg skal skrive om senere – oppdatering – som jeg nå har gjort i innlegget The anthropology of children, war and violence

SE OGSÅ:

Barn blir ikke hørt

Har studert norsk forståelse av vold og minoriteter

Ny rapport: Barn og unge fra nasjonale minoriteter. En nordisk kunnskapsoversikt

Anthropologist calls for a greater appreciation of child labor

“We want children to be their own ethnographers”

Hvorfor er krig kulere enn fred?

Nyheten gikk gjennom alle avisene. "Innvandrerforeldre slår sine barn mer enn norske foreldre". Nå har en journalistikkstudent avslørt at Dagsavisens sak er basert på fri diktning. Det finnes ingen undersøkelse om dette. Hvordan reagerer mediene? Med taushet.

I motsetning til journalistene…

Doktorgrad: Barn mer opptatt av tauhopping enn G-streng

Published on November 9, 2008 by lorenz Posted in doktoravhandlinger, forbruk, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

Forsvinner barndommen i et stadig mer sexfiksert og kroppsfiksert samfunn? Nei da. Antropolog Mari Rysst har tatt doktorgrad på hverdagen til barn mellom ni og 13 år. Hun ble overrasket over noen av funnene, melder Avisenes nyhetsbyrå.

– 10-åringene i mitt materiale var hovedsakelig interessert i sport og fritidsaktiviteter, ballek, hoppe tau, være i skogen og bygge hytte og sånt som vi forbinder med tradisjonelle barneleker. De var mer opptatt av det enn jeg hadde trodd.

– Det foregår en kraftig seksualisering av barns omgivelser både ved reklame som erotiseres, seksualisering i popmusikk og i videoer, blader for både barn og voksne som er veldig opptatt av utseende, og det å være flott og sexy. Barna blir utsatt for et ganske stort trøkk utenfra, og det lærer de av. Men i mitt materiale ser det ut til at 10-åringer ikke lar seg påvirke av det i like stor grad som man har vært bekymret for.

10-åringer i dag lever på mange måter lever i tråd med tidligere tiders barndom, mener hun.

– Selvsagt med nye elementer, men de ønsker ikke å være særlig eldre enn de er, og de oppfører seg heller ikke som det. Men det handler jo om at disse barna lever i familier som kan begrense påvirkningen, og de får også normer og regler overført fra skolen og seg imellom.

Hun påpeker at hennes datamateriale ble samlet inn fra 2002 til 2004 og at bildet kan ha endret seg siden da. Antropologen vurderer en oppfølgingsundersøkelse blant dagens 10-åringer

>> les hele saken på siste.no

Rysst vil forsvare avhandlingen sin “I want to be me. I want to be kul“: An anthropological study of Norwegian preteen girls in the light of a presumed ‘disappearance’ of childhood” på tirsdag.

OPPDATERING (7.1.09): Intervju med Rysst i Kilden

Rysst har en interessant liste med publikasjoner. Jeg klikket på en del linker, men det ser ut som publikasjonene stort sett er hemmelige og ikke tilgjengelig på nett.

Se også tidligere saker om Mari Rysst:

– Unge presset til å virke eldre enn de er

For dyrt å være kul – Doktorgrad om “tweenagers”

Designerklær for barn: “Ønsker å vise hvem de er gjennom barna sine”

– 10-åringene i…