search expand

– Arabiske friskoler er et fristed for barna

Skolene blir beskyldt for å være fundamentalistiske koranskoler. Men hvordan har barna det og hvorfor har foreldrene valgt bort folkeskolen? Disse spørsmålene har antropolog Gry Thorsen undersøkt i sitt “speciale”, leser vi i Information.

Etter fire måneders feltarbeid på en arabisk friskole i København er hun blitt klar over at folkeskolen ikke nødvendigvis er det beste alternativet for etniske minoritetselever i det danske utdanningssystemet.

Antropologen fant ut at den arabiske friskolen er et fristed for barna: Her slipper de å bli sett på som annerledes:

Mange af børnene har erfaringer med mobning i folkeskolen, og næsten alle har oplevet, at der konstant bliver stillet spørgsmål ved deres identitet. Friskolerne bliver derfor et fristed for mange af børnene, fordi de her kan få lov til bare at være børn i stedet for etnisk eller religiøst anderledes”

På friskolen får det enkelte barn flere muligheder for at udfolde sin identitet, fordi etnicitet bliver mindre afgørende for børnenes position, end den gør i den danske folkeskole, hvor børnene først og fremmest kategoriseres som minoriteter.

Der bliver lagt meget vægt på danskhed i folkeskolen, men det fokus gør, at mange af de her børn bliver låst fast i nogle forudfattede positioner, som kan være meget svære at komme ud af.

Noe som kanskje er overraskende er at mange foreldre helst ville sendt barna til folkeskolen – hvis barna kunne lære arabisk:

Mange af børnene og deres forældre ville hellere vælge folkeskolen, hvis der var mulighed for at lære arabisk. Derfor kan det godt undre, at man har afskaffet modersmålsundervisningen. Undersøgelser viser jo, at modersmålet er udgangspunkt for al anden læring. Nogle af børnene taler både dårligt dansk og dårligt arabisk, og det er et stort problem, hvis børnene hverken kan få forklaret et matematikstykke på dansk eller arabisk, så de kan forstå det.

>> les hele saken i Information

Flere andre antropologer har forsket på muslimske friskoler, bl.a. Annette Ihle, se – Muslimske friskoler er bedre enn folkeskolen og Åsa Aretun, se Doktoravhandling: Forskjellene mellom offentlige og muslimske skoler er overdrevet. Å si noe positivt om islam er blitt farlig i disse dager. Åsa Aretun trengte politibeskyttelse for å forsvare doktoravhandlingen sin

Skolene blir beskyldt for å være fundamentalistiske koranskoler. Men hvordan har barna det og hvorfor har foreldrene valgt bort folkeskolen? Disse spørsmålene har antropolog Gry Thorsen undersøkt i sitt "speciale", leser vi i Information.

Etter fire måneders feltarbeid på en…

Read more

En overraskelse at barna sliter?

Nyheten om at barn på asylmottak sliter psykisk er blitt slått opp i mange aviser. For alle som kjenner til Norges asylpolitikk og situasjonen på mottakene ville heller det motsatte vært en bombe.

– Usikkerhet, frykt, trangboddhet og frustrerte foreldre preger barnas liv i mottakene. Halvparten av asylmottakene har ikke kapasitet til å følge opp barnas problemer, sier antropolog Hilde Lidén som har studert asylbarnas hverdag.

Forskningsarbeidet “Asylbarn og barns rettigheter” er gjort på oppdrag for Redd Barna og publiseres i høst.

Norsk Folkehjelp driver flere asylmottak. Informasjonssjef Ivar Christiansen bekrefter Lidéns funn og mener økt bemanning og et større aktivitetstilbud kan bidra til å forebygge psykiske problemer. Men, sier han, det er ikke mulig med dagens ressurser.

>> les hele saken i Dagsavisen

Jeg har selv jobbet på et asylmottak der en tredjedel av beboerne sleit med psykiske problemer. Vi var tre til fire ansatte i et mottak med rundt hundre beboere. Jeg fikk vite at samme mottak hadde tre ganger så mange ansatte for en del år siden før driften av mottakene ble privatisert og lagt ut på anbud. UDI overlater driften av mottakene til organisasjonen / firmaet som er billigst.

Dette systemet er ikke bare dårlig for beboerne men også for de ansatte. Det er stor gjennomstrømming og nesten ingen av oss holdt ut lenger enn ett år.

Antropolog Anne Barlindhaug har vært på feltarbeid i et asylmottak for enslige mindreårige. Hun har lagt merke til “store humørsvingninger”. Den ene dagen kan ungdommene virke glad og fornøyd, den neste dagen er de depressive og vil helst dø. En viktig grunn, skriver hun, er den lange ventetiden som bl.a. UDI er ansvarlig for.

>> les hele saken “En etnografi fra et asylmottak for enslige mindreårige”

I en annen rapport har Hilde Lidén påpekt at Utlendingsforvaltningen ikke tar ikke barnas interesser på alvor

Nyheten om at barn på asylmottak sliter psykisk er blitt slått opp i mange aviser. For alle som kjenner til Norges asylpolitikk og situasjonen på mottakene ville heller det motsatte vært en bombe.

- Usikkerhet, frykt, trangboddhet og frustrerte foreldre…

Read more

“Generasjon K”: Antropologer med på erobringstokt?

Unge forbrukere studeres mer intensivt enn noensinne. “Generation Kartlagd är här”, fastslår Dagens Nyheter og portretterer blant annet to antropologer som undersøker ungdommers medievaner.

“Studier av unga är nästan det enda som efterfrågas”, sier Katarina Graffman som driver det antropologiske konsulentfirmaet InCulture som på oppdrag av Dagens Nyheter, Sveriges Radio och tidskriftenes arbeidsgiverorganisasjon Tidningsutgivarna kartlegger unge menneskers medievaner.

Vi leser om Graffmans medarbeider Viktoria Walldin som har fulgt en jente (“Aida”) i over flere måneder. Hun observerer og noterer når Aida tar T-banen med en venninne og diskuterer en artikkel av en moteblogger og når de henger rundt på et kjøpesenter.

Journalisten skriver noe interessant og tankevekkende (som minner på en tidligere kritikk):

Perioden från tidig barndom till 25-årsåldern är en kontinent som utforskas med allt större frenesi. Kartans vita fläckar ska fyllas igen, de unga ska erövras.

>> les hele saken i Dagens Nyheter

Katarina Graffman har tidligere vært med i firmaet Trendethnography som jeg har skrevet om tidligere. Hun er også blitt omtalt i Universitetet i Oslos forskningsmagasin Apollon.

På nettet fins det dessuten et paper av henne som heter The cruel masses: How producers at a Swedish commercial television production company construct their viewers (pdf)

SE OGSÅ:

– Antropologi er den nye frelsen innen forbrukerforståelse

New book critizises ethnographic methods in market research on children

– Godt marked for antropologiske firmaer

Starter opp et nordisk nettverk for erhvervs- og bedriftsantropologer

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

Studenter på feltarbeid for å designe espressomaskiner og lekeplasser

Popular IT-anthropologists: Observe families until they go to bed

INTEL is hiring more than 100 anthropologists

Unge forbrukere studeres mer intensivt enn noensinne. "Generation Kartlagd är här", fastslår Dagens Nyheter og portretterer blant annet to antropologer som undersøker ungdommers medievaner.

"Studier av unga är nästan det enda som efterfrågas", sier Katarina Graffman som driver det antropologiske…

Read more

Skrev den “mest inspirerande doktorsavhandlingen”

Hvordan skaper skolen “den normale eleven”? Hvordan kan elever motiveres? Antropolog Åsa Bartholdsson og universitetsadjunkt i matematik Eva Taflins har fått en pris for å ha skrevet “den mest inspirerende doktoravhandlingen” som omhandler skolen i Sverige, melder Dala Demokraten.

Åsa Bartholdsson har vært på feltarbeid i to skoleklasser for å studere hvordan skolen skaper den “normale eleven”. Lærerne har ikke den samme autoriteten som før men styrer elevene på en annen måte – gjennom “vennlig maktutøvning”, makt gjennom omsorg (se også tidligere omtale av oppgaven og intervju med Åsa Bartholdsson i Skoleporten)

Eva Taflin var i sin avhandling opptatt av å forbedre matematikk-undervisningen. Hun så på faktorene som påvirker elevenes lyst til å lære. Taflins avhandling er lagt ut på nett: Eva Taflin: Matematikproblem i skolan: för att skapa tillfällen till lärande

>> les hele saken i Dala Demokraten

Hvordan skaper skolen "den normale eleven"? Hvordan kan elever motiveres? Antropolog Åsa Bartholdsson og universitetsadjunkt i matematik Eva Taflins har fått en pris for å ha skrevet "den mest inspirerende doktoravhandlingen" som omhandler skolen i Sverige, melder Dala Demokraten.

Åsa Bartholdsson…

Read more

I fulltekst på nett: Ny oppgave forklarer frafall i yrkesfag

Politikere snakker varmt om kunnskapssamfunnet og verdien av høyere utdanning. Samtidig klarer eller gidder mange ungdommer ikke å fullføre yrkesutdanningen de startet på. En sammenheng? Ja, mener antropolog Karin Daugaard Hansen.

cover

I masteroppgaven (“speciale”) Etniske minoritetspiger – Etniske uddannelsespraksisser? prøver Karin Daugaard Hansen å finne ut hvorfor så mange “etniske minoritetspiger” faller fra erhvervsuddannelsen (yrkesrettet utdannelse).

Som seg hør og bør for en antropolog har hun ikke bare snakket med jentene men også deltatt i deres hverdag på skolen. I fem måneder fulgte hun unge jenter på et grunnkurs for tannklinikkassistenter. Blant de elleve hovedinformantene er det også to etnisk danske jenter. Fire av de ni minoritetsjentene falt fra.

Karin Daugaard Hansen fant ut mye interessant. For det første slår hun fast at frafallet ikke har noe med jentenes etniske bakgrunn å gjøre, men med storsamfunnets nedvurdering av ikke-akademiske utdannelser. Når de ikke lykkes, skyldes det bl.a. at jentene ikke er overbevist av verdien av sin egen utdannelse. Yrkesutdannelse er i jentenes øyne ikke en “ikke-uddannelse”. Jentene har overtatt den dominerende diskursen som ser boklig akademisk utdannelse som veien til det gode liv.

Antropologen mener det er på tide å utfordre det dominerende synet om at kun høyere utdannelse er en god utdannelse. En bør gjøre enn innsats for å legitimere, “at unge er andet og mere end deres erhverv eller uddannelse”.

En større anerkjennelse av ikke-boklig kunnskap og ikke-akademiske utdannelser ville ha en positiv effekt på fullføringen av yrkesutdannelser.

Jentene tok utdanningen ikke av lyst eller interesse, men av nødvendighet. Danmark er jo et vidensamfund. Politikere snakker om hvor viktig det er med utdannelse – spesielt høyere utdannelse. Jentene ville derfor helst ta høyere utdannelse. De havnet på yrkesfagutdannelsen fordi de ikke kom inn på gymnaset eller ikke klarte seg der. Veien til det gode liv, forklarer antropologen, hadde blitt stengt for dem.

De færreste hadde lyst å jobbe som tannklinikkassistent. Så hva gjør man for å få litt mening inn i den kjedelige skolehverdagen? En søker likesinnende. Venninnegrupper dannes. Det er på grunn av venninnegruppene jentene klarte å være på skolen åtte timer om dagen. I gruppen føler de seg anerkjent som sosialt relevant menneske. Det sosiale blir viktigere enn det faglige.

Allerede den første dagen er jentene på jakt etter jenter med venninnepotensiale. Og dette er jenter som heller ikke er de flinkeste og mest motiverte i skolen:

Jeg mødte mine informanter en mandag. Den mandag, de startede på grundforløbet for tandklinikassistenter og spændt sad i et stort auditorium og kiggede efter piger, der lignede nogen, de ville have noget tilfælles med – piger med venindepotentiale.
(…)
Faglighed og engagement i uddannelsen blev fra den første mandag konstrueret som et symbol på at være voksen og dermed uden social relevans. Denne pointe er afgørende for mine informanters uddannelsespraksis gennem hele grundforløbet.
(…)
Den faglige proces ekskluderes fra de sociale forbundenheder og boglighed konstrueres næsten som et tabu. Idealer om at møde til tiden, lave sine opgaver, begejstre sig for det faglige og få høje karakterer blev ekskluderet sammen med fagligheden og i stedet handlede mine informantgrupper i henhold til sociale idealer om ensartethed, ligeværdighed, autenticitet og loyalitet.

Denne måten å praktisere utdannelse på en måte plasserer informantene i en høy risiko for å falle fra:

Den sociale fællesnævner, man kunne forestille sig var oplagt for piger på en ny uddannelse, engageret ung elev, har i min felt den modsatte effekt – den truer med at ophæve de forbundenheder, der muliggør en meningsfuld væren-i-hverdagen.

Positioneringerne som uboglige unge skaber bestemte forventninger til ens gruppemedlemmer, ligesom det stiller bestemte krav til den enkelte. Disse forventninger og krav er ikke orienterede mod den faglige læringsproces, men mod den konstante reproduktion af venindepotentiale, dvs. social relevans.

cover

Men som sagt er denne måten å praktisere utdannelse på en reaksjon på storsamfunnets nedvurdering av ikke-boklige utdannelser. Dessuten er utdanningen blitt individualisert. Det fins ikke lenger noen klasser men kun løse arbeidsgrupper og det legges vekt på egeninitiativ (“ansvar for egen læring”). Mange sliter med den typen undervisning:

Læreren forsøger forgæves at skabe et fagligt baseret arbejdsfællesskab igennem læringsstils-testen, men arbejdsgrupperne formes dog på baggrund af de tests, pigerne har udsat hinanden for, i de forrige dage. Tests, der har afgjort, hvem der har mere venindepotentiale end andre.

Det er ikke vanskelig å forstå jentenes strategier:

Gennem positioneringerne som uboglige unge, opprioriteringen af sociale relationer og -idealer over faglige elementer såvel som i eksklusionen af faglighed fra de sociale rum, fortalte mine informanter sig både i tale og praksis som prototypen på instrumentelle unge, der har valgt en erhvervsuddannelse.

Den eksistentielle skuffelse og usikkerhed tilbyder således en alternativ kontekst at forstå mine informanters eksklusionen af faglighed i, der gør den mere forståelig end kontekster, der vægter instrumentelle og selvrealiserende uddannelsesforståelser, modstandsstrategier eller faglige, sproglige og interkulturelle usikkerheder som forklaringsramme.

Antropologen kritiserer det ensidige fokuset på etnisitet som vi kan finne i en stor del av den eksisterende utdanningsforskningen. Dette fører til at mye forblir skjult for forskernes blikk. Danske jenter sliter med mange av de samme problemene som jenter fra Bosnia eller Palestina. Diskursen om kunnskapssamfunnet rammer både majoritets- og minoritetsjenter.

Hun forklarer:

Min analyse af etniske minoritetspigers uddannelsespraksis og frafald fra erhvervsuddannelserne, er således mere korrekt formuleret som en undersøgelse af uboglige unge pigers uddannelsespraksis og frafald, da positionen som uboglig ung i højere grad forklarer deres uddannelsespraksis end etnicitet.
(…)
Gruppen af piger med lave uddannelsesforudsætninger består (…) af flere etniske minoritetspiger end majoritetspiger. Lighederne mellem Ann, min ene etnisk danske informant, og mine fem minoritetsinformanter, der oplevede samme skuffelse som hende, foreslår dog, at den skuffelse, der følger den manglende maskering af reproduktionen af social ulighed, ikke per se skal lokaliseres i en etnisk baggrund.

Skuffelsen opstår i et spændingsfelt mellem lave grader af kapital i hjemmet, der skaber relativt ringe uddannelsesforudsætninger og den dominerende uddannelsesdiskurs, der skaber høje uddannelsesforventninger – dvs. i fraværet af den konkurrerende uddannelsesdiskurs, der lader erhvervsuddannelser fremstå som de oplagte og rette uddannelser.

Oppgaven er veldig spennende og godt skrevet. Jeg er glad over at jeg fikk lov av forfatteren til å legge ut både oppgaven og feltrapporten om feltarbeidet blant jentene. Oppgaven ble først omtalt i Weekendavisen for en uke siden.

>> last ned oppgaven “Etniske minoritetspiger – Etniske uddannelsespraksisser?”

>> last ned feltrapporten “Destination: Uddannet!”

Se også to saker i Information om temaet: Regeringens forsøg på at mindske frafaldet på erhvervsuddannelserne er slået fejl og For de studerende på erhvervsuddannelserne betyder individualisering og akademisering stigende frafald.

Jeg har tidligere kritisert den nedlatende og kunnskapsløse holdningen overfor “uboklig” kunnskap i innlegget Arbeid uten kunnskap?

cover

Politikere snakker varmt om kunnskapssamfunnet og verdien av høyere utdanning. Samtidig klarer eller gidder mange ungdommer ikke å fullføre yrkesutdanningen de startet på. En sammenheng? Ja, mener antropolog Karin Daugaard Hansen.

I masteroppgaven ("speciale") Etniske minoritetspiger - Etniske uddannelsespraksisser?…

Read more