ungdom oppvekst | antropologi.info

– Dårlige fritidsklubber blir forbryterskoler

Published on April 17, 2007 by lorenz Posted in individ og samfunn, neoliberalisme / velferdsstaten, organisasjoner, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst, vi og de andre

En dårlig drevet fritidsklubb kan rekruttere til kriminalitet. Kun langsiktig satsning får ungdom ut av gjengene, og bare de gode klubbtilbudene virker forebyggende. Dette skriver antropologene Viggo Vestel og Ingrid Smette i Tidsskrift for Ungdomsforskning ifølge Dagsavisen.

Det har vært en del debatt i det siste om ungdomsklubbene virkelig er så forebyggende som det ofte hevdes. Men nå har altså de to antropologene gjennomført “den hittil lengste og grundigste gjennomgangen av fritidsklubber i gjengbelastede områder”. Resultatet: Det dreier seg om politikk. Politikerne må satse for fullt på klubbene, eller la være:

En klubb med stadige utskiftninger i personalet og budsjettene skaper ikke tillit. Og en klubb der personalet ikke har tillit blant ungdommene, blir en klubb uten kontroll. En slik klubb kan bli en arena der kriminelle ungdomsgjenger får status og nye medlemmer.

– En klubb ute av kontroll åpner for rekruttering til kriminelle miljøer. Men når fritidsklubben fungerer som den skal, har den en klart forebyggende effekt, forklarer sosialantropolog Viggo Vestel.

>> les hele saken i Dagsavisen.

Antropologenes tekst Fritidsklubben som forebyggende arena – har den “gått ut på dato”? fins kun på papir. Tidsskriftet har ennå ikke tatt steget inn i data-alderen. Hjemmesiden er ikke særlig brukbar.

SE OGSÅ:

Viggo Vestel vil demonstrere for flere fritidsklubber

– Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles. Viggo Vestels doktoravhandling om ungdomsklubb

Det har vært en…

– Heller gate- enn æreskultur

Published on March 8, 2007 by lorenz Posted in bøker, fattigdom, individ og samfunn, innvandring migrasjon, klasse, Kultur tradisjon kunnskap, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst, vi og de andre

De afrikanske guttene ved Akerselva i Oslo som selger hasj til forskere, designere og studenter viderefører gamle tradisjoner i området. – Å snakke om æres- og føydalkultur i sammenheng med volden langs elva er et blindspor, mener sosiolog Sveinung Sandberg. Guttenes aktiviteter står nemlig i en lang gatekultur-tradisjon vi kjenner fra gamle arbeiderklassegjenger i Oslo og fra byer i andre land.

Sammen med sosiologiprofessor Willy Pedersen har stipendiaten i over ett år studert Norges største utendørs hasjmarked. Resultatet er boka som de presenterte på mandagsseminaret til forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge.

Det er ikke tilfeldig at det er langs Akerselva vi finner Norges største utendørs hasjmarked. Akerselva har i lang tid vært et frirom der marginaliserte grupper prøvde å slå tilbake, fikk vi vite.

Men det dreier seg likevel ikke bare om klasse, men også litt om etnisitet. På mange måter er det fordel å være afrikaner i et slikt miljø – ikke minst på grunn av fordommene som afrikanere møter. En 17åring gutt fortalte for eksempel at det var tryggere å være innvandrer enn å være norsk fordi innvandrere oppfattes som farlige. Sosiologene sa:

– Guttene bruker samfunnets stereotyper og omformer de til noe positivt. Dette er et aktivt grep. Storsamfunnet har altså gitt dem en form for gatekapital. Dermed blir det for afrikanere ekstra fristende å trekke inn i et slikt miljø. Dette er mye mer fristende for afrikanere enn for noen som ser norsk og dermed ufarlig ut.

>> les oppsummeringen av seminaret

SE OGSÅ:

Antropolog disputerer om yngre innvandrere i rusmiljøer

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

De afrikanske guttene ved Akerselva i Oslo som selger hasj til forskere, designere og studenter viderefører gamle tradisjoner i området. - Å snakke om æres- og føydalkultur i sammenheng med volden langs elva er et blindspor, mener sosiolog Sveinung Sandberg.…

– Vi må slutte å snakke om røtter

Published on March 8, 2007 by lorenz Posted in doktoravhandlinger, familie, globalisering transnajonalt, identitet etnisitet, individ og samfunn, innvandring migrasjon, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier, ungdom oppvekst, vi og de andre

Er adopterte barn “to-kulturelle” som lengter tilbake til “røttene” sine? Geir Follevågs doktoravhandling der han utfordret konvensjonelle forestillinger om familien kan nå lastes ned i BORA (Bergen Open Research Archive).

Oppgaven ser ut til å være obligatorisk lesning for alle som er opptatt av spørsmål knyttet til identitet, kultur og rasisme. Det er på tide å stille spørsmål om den biologiske familiens primære status, mener Follevåg. Forestillingen om at vi har “røtter”, er uheldig og feilaktig. Mennesket er ikke en plante.

Follevåg er blitt adoptert fra Sørkorea og kritiserer biologisentrismen – det å knytte tilhørighet til blod og jord – til hvor og av hvem man er født. Han mener adopsjonsformidlere gjør barna en bjørnetjeneste ved å dyrke opprinnelseslandets kultur og skikker:

Til grunn for den tankegangen ligger forestillingen om en ubrytelig forbindelse. Selv kjenner jeg hverken språk eller kultur i Sør-Korea. De fleste blir adoptert før de er to år gamle. Hvorfor skal da jeg og andre dyrke denne kulturen? Alle, adoptert eller ei, må vi lære språk og kultur fra bunnen av, altså der vi faktisk vokser opp.

Vektleggingen av det biologiske kan også være et hinder for integrering og for arbeidet mot rasisme:

Vår definisjon av en innvandrer i dag lyder slik: Hvor er du født? Og av hvem? Dermed vil en person fra Pakistan alltid være innvandrer i Norge, man kan jo ikke forandre hvor man er født. Vedkommendes kulturelle identitet blir bestemt av fødsel, og da kan vi ikke forvente full integrering.

Vi må i stedet finne andre, mer dynamiske kriterier. Vår forståelse av tilhørighet, hvor og av hvem man er født – blod og jord – er ikke noe nytt og heller ikke ufarlig. Det var samme prinsipp som ble brukt for å ekskludere jødene fra den tyske jord.

>> les saken i Aftenposten

>> Mennesket er ikke en plante – debatt på Iskwews hjørne

>> last ned doktoravhandlingen “Biologosentrisme : om litterære framstellingar av adopsjon”

Follevåg har i 2003 gitt ut boka Adoptert Identitet og holdt et tankevekkende foredrag i Kinaforeningen: “Gjør vi egentlig barna våre en bjørnetjeneste ved å fokusere så sterkt på Kina og det kinesiske? Risikerer vi, i verste fall, å gå rasismens og fremmedfryktens ærend?” Han forekommer også i artikkelen Ukjent opphav i Dagbladet der Hanne Eide Andersen (også adoptert) skrive om hvordan det oppleves å være adoptert – og bli satt i bås av både forskere og andre. Tidligere har jeg skrevet om Third Culture Kids som også er blitt stakkarsliggjort fordi de oppvokste i utlandet og flyttet mye.

SE OGSÅ:

Doktorgradsprosjekt: Foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder

– Vi trenger en debatt om barnets beste. Antropolog Signe Howell om adopsjon

Thomas Hylland Eriksen: “Tiden er inne for en kosmopolitisk kulturradikalisme”

Rasetenkning i Språkrådet?

Hva er kultur? Hvordan takle fremmed kultur?

Er adopterte barn "to-kulturelle" som lengter tilbake til "røttene" sine? Geir Follevågs doktoravhandling der han utfordret konvensjonelle forestillinger om familien kan nå lastes ned i BORA (Bergen Open Research Archive).

Oppgaven ser ut til å være obligatorisk lesning for alle…

Somalisk ungdom like flink som andre ungdommer

Published on February 26, 2007 by lorenz Posted in innvandring migrasjon, Norge, somaliere, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst, vi og de andre

Ungdom med somalisk og tamilsk bakgrunn ser ikke ut til å reprodusere de forskjellene vi finner hos foreldrene. Det er bare små forskjeller mellom disse ungdommenes nettverk, skoleprestasjoner og livsglede, og det vi finner blant tamilske ungdommer, ifølge en ny NOVA-rapport av antropologene Ada Ingrid Engebrigtsen og Øivind Fuglerud.

“Vår konklusjon er at ungdommenes, skolens og foreldrenes samlede innsats ser ut til å jevne ut mange av de sosiale forskjellene som finnes i foreldregenerasjonen”, skriver de.

Likevel må disse ungdommene må ta stilling til vanskelige valg i ung alder som ikke norske ungdommer stilles overfor:

Den sterke lojaliteten ungdommene har til foreldre og til sin kulturelle bakgrunn, sammen med deres klare ambisjoner om utdannelse, utgjør et sosialt sikkerhetsnett som ser ut til å hindre asosial atferd, men som også hindrer deltakelse på mange norske arenaer. Denne tosidigheten kan beskrives som: på den ene siden ønsket om lydighet til familien, som skaper tilhørighet og trygghet, på den andre siden ønsket om å dyrke vennskap og «frihet», som kan innebære brudd med familien og utrygghet.

Forskerne oppdaget dessuten en kosmopolitisk innstilling: Ungdommene er nok svært bevisst sin egen etniske tilhørighet, men tar avstand fra etnisitet som grunnlag for vennskap. Derimot er klasse, eller skillet mellom østkantungdom og «sosser», grunnleggende for vennskap.

Rapporten bygger ikke på feltarbeid. Forskerne har gjennomført 36 intervjuer med 61 ungdommer og 13 intervjuer med ungdomsarbeidere i løpet av 2005 og 2006. Videre bygger rapporten på data fra NOVAs surveyundersøkelse Ung i Oslo 2006.

>> les oppsummeringen av rapporten på NOVAs hjemmeside

>> last ned hele rapporten (pdf)

Etter min mening må en se på slik forskning som sammenligner mennesker på grunn av deres nasjonalitet med en viss skepsis: Hvor relevant er nasjonalitet? Kan andre faktorer mer relevante for å forklare forskjeller? Problematisk er dessuten at forskning med et slikt fokus er med på å reprodusere nasjonal og etnisk basert tenkning. Jeg har bare lest konklusjonen, det kan derfor godt hende at forskerne går inn på dette.

Les mer om slik “metodologisk nasjonalisme” i teksten min Hvorfor så mye dårlig forskning?

SE OGSÅ:

“Vi overvurderer nasjonale forskjeller” – Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

“Kompetente kulturnavigatører snarere enn forvirret og rotløs ungdom”

Ny rapport: Foreldrenes bakgrunn viktigere enn etnisitet eller nasjonalitet

Forskjeller viskes ut dersom man tar høyde for sosial bakgrunn

Viggo Vestel: – Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles

“I love Holmlia”

Published on February 6, 2007 by lorenz Posted in aktivisme og protest, innvandring migrasjon, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst, vi og de andre

Det ser ut til at Christofer Owes omstridte film Naive Norge har ført til noe positivt også. Dagens Klassekampen skriver om et spennende initiativ: Flere ungdommer fra Elvebakken videregående skole har startet et multimedia-prosjekt for å “gjenopprette Holmlias ære”:

Poenget er å presentere Holmlia for folk utenfra, de vil lage en slags byguide, der positive ting ved Holmlia får oppmerksomhet. Inspirasjonen er henta fra New York: Nå er byen en turistmagnet, før var den ansett som farlig.

På bloggen beskriver de prosessen som endret New York sitt image. Den velkjente logoen «I Love New York» ble laget som frivillig arbeid da ryktet til New York var på sitt verste. Dermed ble «I love Holmlia» gruppas varemerke. 18-åringene mener det kan trekkes mange paralleller: Holmlia har, som New York, landets største kulturelle mangfold. Det blir det ressurssterke mennesker av, mener de.

>> les hele saken i Klassekampen “De som elsker Holmlia”

På bloggen Iloveholmlia.com er det allerede mye spennende å lese. En god innføring gir teksten I Love Holmlia, We Love Holmlia der de sammenligner Holmlia med New York.

På bloggen får vi også vite om Holmlia-bloggen Utsikt-Innsikt, som skal bli en medieportal for ungdom på Holmlia hvor de kan legge ut film, foto, musikk osv. Det er allerede mye på nettet! Spennende!

SE OGSÅ:

Dokumentaren “Naive Norge” handler ikke om innvandring

“Naive Norge”: Tar nordmenn slike programmer alvorlig?

På feltarbeid blant poeter og opprørere i Paris

“Kompetente kulturnavigatører snarere enn forvirret og rotløs ungdom”

Thomas Hylland Eriksen: “Tiden er inne for en kosmopolitisk kulturradikalisme”

Poenget er…