search expand

Espen Marius Foss: Antropologien i utviklingspolitikkens tjeneste

Espen Marius Foss er månedens antropolog i Norsk antropologisk foreningens populære serie. Foss har nylig fått seg jobb i Fredskorpset. Hans jobb er å sy sammen kurs­oppleggog være til stede under kursene som sosial og faglig støttespiller. Over fem år har Fredskorpset utvekslet 1500 deltagere gjennom 400 partnere fra over 60 land. Organisasjonen har 25 ansatte, derav fem antropologer!

Han skriver bl.a.:

Det gamle Fredskorpset ble lagt ned fordi enveisoverføringen av personell og kunnskap fra Norge til Sør som kjent ikke fungerte særlig godt. Her ble norske ”eksperter”, med en snittalder på 45, sendt til utviklingsland for en lengre periode. For fem år siden gjenoppstod Fredskorpset i en ny modell basert på gjensidighet. Med andre ord, en desentralisert læringsmodell som skal fostre ny kunnskap og endring for utvikling både i Nord og Sør. I dette arbeidet tror jeg antropologien kan brukes som en katalysator ved aktivt å imøtekomme ideer og perspektiver som umiddelbart ikke er matnyttige eller politisk korrekte, men som på sikt kan fostre ny og nødvendig kunnskap for utvikling.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Independent – film av Espen Marius Foss (“about two young Norwegian men with physical handicaps who seek the good life in a technological world”)

Espen Marius Foss: Det offentlige Norge på Internett. Organisering av arbeid med elektronisk informasjon

Espen Marius Foss er månedens antropolog i Norsk antropologisk foreningens populære serie. Foss har nylig fått seg jobb i Fredskorpset. Hans jobb er å sy sammen kurs­oppleggog være til stede under kursene som sosial og faglig støttespiller. Over fem…

Read more

Justitsministeren i Danmark vil ha antropologer i politiet

“Justitsministeren vil mindske kulturkløften mellem kriminelle indvandrere og politifolk ved at ansætte antropologer. Formanden for Politiforbundet, Peter Ibsen, er meget positiv. Men fagmand er skeptisk over for ideen”, skriver Berlingske Tidende.

Avisa siterer antropolog på Juridisk Fakultet på Københavns Universitet Lars Holmberg. Han er skeptisk – av gode grunner:

»Det lyder, som om justitsministeren tror, at er nogle mere kriminelle end andre, beror det på deres kultur. Men ingen ved, hvad der ligger bag tallene om overrepræsentation. Skal det være en god idé at ansætte antropologer i politiet, skal det være for at finde ud af, hvad tallene egentlig fortæller.«

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Konflikt på gadeplan – når etnisk minoritetsungdom og politi mødes. Av Anthony Ansel-Henry (sosiolog) og Susanne Branner Jespersen (antropolog), Center for Ungdomsforskning

"Justitsministeren vil mindske kulturkløften mellem kriminelle indvandrere og politifolk ved at ansætte antropologer. Formanden for Politiforbundet, Peter Ibsen, er meget positiv. Men fagmand er skeptisk over for ideen", skriver Berlingske Tidende.

Avisa siterer antropolog på Juridisk Fakultet på Københavns Universitet Lars…

Read more

– Godt marked for antropologiske firmaer

Kulturelkalkule Human Culture heter et nyere antropologisk firma som blir drevet av Tina Wilchen Christensen. Hun har studert antropologi ved UiO, hovedoppgaven handlet om “Forvaltning af religiøs identitet blant manoritter i Beirut”.

I en epost skriver hun at markedet er godt for antropologiske firmaer og at hun har mye å gjøre:

Jeg skal med glæde fortælle at det går rigtig godt. Jeg er uddannet på Blindern og kom til Danmark efter ti år i Norge – uden nogen kontakt til noget som helst antropologisk her i landet. Markedet er i øjeblikket godt for iværksættere. Jeg fik en kontakt med en anden antropolog som stod og havde mulighed for en stor opgave i en kommune=fylke i Dk. Vi skulle analysere forholdet mellem klient og sagsbehandler med fokus på sagsbehandlerens egen opfattelse af magt.

Denne opgave har nu ført til en endnu større opgave i samme kommune. Fokus er syge og social fritagne klienter i sammen kommune, hvor jeg skal interviewe 30 klienter for at finde en bedre måde at lave tiltag for dem. Jeg har desuden fået penge til at lave en undersøgelse om kvindelige iværksættere med anden etnisk baggrund, hvor at undersøge om denne gruppe kvinder er opmærksomme på de tilbud som findes for at starte egen virksomhed.

Kulturelkalkule – navnet er for at understrege at kultur er en faktor man bør kalkulere med i mange henseender.

OPPDATERING: Firmaet har fått et nytt navn: Human Culture

>> besøk Human Culture’s hjemmeside

Mye å gjøre har også de fire antropologene i Kulturell dialog (KUDI) som etter henvendelse fra en kvinneorganisasjon på Elfenbenkysten skal utvikle og gjennomføre et empowerment program som skal stilmulere til entreprenørskap blant kvinner i rurale strøk. Samarbeidpartneren er Pawa. KUDI har også utviklet studiemodulen Humanister i Praksis ved NTNU, får vi vite i KUDIs nye nyhetsbrev (3MB, pdf).

SE OGSÅ

Oppdaget nisje: IT-antropolog startet eget firma

Antropologer gir kurs i forretningskultur

– En selvstendig næringsdrivende antropolog må ha egenskaper fra hele totempælen

Antropologistudent dro til Shanghai for å bli gründer

– Næringslivet er oppskrytt! En paneldebatt under årskonferansen i Norsk Antropologisk Forening

Oversikt over antropologiske firmaer

Spesial: antropologi utenfor akademia

Kulturelkalkule Human Culture heter et nyere antropologisk firma som blir drevet av Tina Wilchen Christensen. Hun har studert antropologi ved UiO, hovedoppgaven handlet om "Forvaltning af religiøs identitet blant manoritter i Beirut".

I en epost skriver hun at markedet er godt…

Read more

Elsker å snakke om seg selv: Selvbevisste antropologer på konferanse

Norske antropologer er selvbevisste – i hvertfall de som tok ordet på NAFs første antropologkonferanse som rettet seg mot antropologene utenfor akademia.

Ingen snakker om krise som i Tyskland og Østerrike der flere antropologiske institutter er truet av nedleggelse. Der er i manges øyne antropologi et “orkidee-fag” som leverer spennende men stort sett ubrukelig kunnskap. Norske antropologer vet hva de kan. De er aktive deltakere i media og i arbeidslivet: Like selvbevisst som samene krever og inntar antropologene sin plass i samfunnet. Begge grupper er i en identitetsbyggingsfase der de definerer seg i kontrast til “relevante andre” og fremhver sin egenart (det som er nordmenn for samer er sosiologer for antropologer). De elsker å snakke om seg selv, spesielt om hvordan en kan være deltaker i forbrukersamfunnet og likevel være trofast mot sine tradisjoner og verdier.

– De fleste antropologer jobber i stillinger som ikke er skapt for antropologer, likevel er identiteten som antropolog hovedidentiteten for de fleste, observerte Tord Larsen på et annet seminar.

Jo Helle-Valle gikk til og med inn for branding – merkevarebygging. Antropologer har ingen egen nisje i arbeidsmarkedet. Derfor er det viktig å hegne om fagets egenart, sa han:

– Antropologi er en merkevare. Gjenreis feltarbeidet som vårt konkurransefortrinn! Antropologer er flinkere enn andre fag til å bruke kvalitative metoder til gode analyser.

Flere og flere antropologer jobber innen produktutvikling, med reklame og design. Splittelsen mellom produksjon og forbruk som kjennetegner vårt samfunn, kan antropologer utnytte på godt og vondt, fortalte Marianne Lien i sitt innlegg. Kunnskap om kunden er blitt et knapt gode og flere og flere arbeidsgiverne har skjønt at antropologer “kan dette med kunden”.

I debatten kom det også fram at antropologens rolle ikke bare består av å levere kunnskap. Når f.eks Telenor kjøper opp flere selskaper i utlandet og det ikke er anledning til å gå på feltarbeid for å kartlegge f.eks forholdene i Pakistan, kan antropologen drive med organisasjonsutvikling: En typisk antropologisk måte å jobbe på ville vætre å gå inn for å ansette pakistanske innvandrere som kjenner de lokale forholdene.

Konferansens innlegg hadde som mål å oppdatere deltakerne med informasjon om pågående forskning og tematisere antropologiens relevans i arbeidslivet. Tord Larsen fortalte om hvor nyttig Max Weber er for forståelsen av det vi leser i avisa hver dag. Runar Døving oppfordret deltakerne å vie mer oppmerksomhet til betydningen av slektskap og til å gjøre notater på jobb. Til tross for at slektskap er et av fagets sentrale områder, har faget ikke klart å produsere en eneste bok om slektskap i Norge, hevdet han.

– Betydningen av slektskap blir underkommunisert i Norge. Det til tross for at slektskap har stor betydning for det økonomiske og sosiale livet, f.eks for hvordan vi får jobb eller for hvordan vi konsumerer.

At antropologi har en høyere status i Norge enn i andre land, skyldes først og fremst antropologer som Arne Martin Klausen, Thomas Hylland Eriksen og Unni Wikan som har fått faget ut i media. Det var noe som ble sagt flere ganger. Likevel var det forbausende at formidling ikke ble tatt opp som eget tema. Merkelig nok møtte jeg ingen antropolog som jobbet som journalist, heller. Her er det kanskje en sammenheng?

Konferansen var litt eksklusiv: nesten 2000 kr i konferanseavgift, bare 60 plasser. Prisen var nok grei når en tenkte på hva vi fikk for pengene (inkl gourmet-mat og drikke). Likevel spørs det om så mye luksus var nødvendig når prisen kan ekskludere folk fra å delta.

En mer detaljert oppsummering vil senere bli publisert på hjemmesiden til Norsk antropologisk forening.

SE OGSÅ:
Antropologkonferansen er igang
antropologi.info spesial om antropologer utenfor akademia

Norske antropologer er selvbevisste - i hvertfall de som tok ordet på NAFs første antropologkonferanse som rettet seg mot antropologene utenfor akademia.

Ingen snakker om krise som i Tyskland og Østerrike der flere antropologiske institutter er truet av nedleggelse. Der…

Read more

Antropologkonferansen er igang

Første dagen av Antropologkonferansen – organisert av Norsk antropologisk forening er over. Konferansen skal ifølge programmet

“(…) gi en mulighet til faglig oppdatering for de mange engasjerte antropologene utenfor det norske akademia og styrke deres tilgang til det som foregår i ‘forskningsfronten’. Dessuten skal den etablere en arena som egner seg til å skape gode faglige dialoger mellom antropologer som jobber på ulike fronter, og som praktiserer faget på ulike måter.”

Som på mange andre konferanser, så var ikke selve innleggende det som ga mest utbytte – det var heller de uformelle samtalene, fortellingene om hva andre antropologer driver med.

Konferansen er så populær som en U2-konsert: Den var fullbooka etter bare få timer. De som ikke hadde anleding til å delta, kan lese sammendragene på konferansens hjemmeside. En oppsummering av konferansen kan du lese her på antropologi.info i løpet av helgen.

SE OGSÅ
antropologi.info spesial: Corporate Anthropology – Antropologer utenfor akademia / i privat sektor
nyhetsarkiv antropologer utenfor akademia (på norsk)

Første dagen av Antropologkonferansen - organisert av Norsk antropologisk forening er over. Konferansen skal ifølge programmet

"(...) gi en mulighet til faglig oppdatering for de mange engasjerte antropologene utenfor det norske akademia og styrke deres tilgang til det som foregår…

Read more