search expand

Antropologi og sosiobiologi: Er våre handlinger og tanker styrt av genene våre?

Ønsker en å utfordre (eller heller irritere) antropologer, er det bare å hevde at mye av menneskenes oppførsel er genetisk bestemt – som sosiobiologene gjør.

Her to nyere artikler:

Bestemmer genene også “folkeskikken?” (Aftenposten, 28.11.04)
En gammel dame står forvirret på fortauskanten og du hjelper henne vennlig over gaten. Det finnes biologer som kan forklare deg at uansett hva du tror, så er slik “folkeskikk” noe du er programmert for. Det er en darwinistisk tilpasning som er nedlagt i genene dine. Du hjelper andre, i forventning om å få hjelp selv når du trenger det. Hele poenget er egentlig å sikre forplantningen.
Fremskrittet i biologisk kunnskap har vært så rivende de siste tiårene at det er lett å forstå at enkelte biologer kan bli svimle av fremgang og tro at alle våre følelser, reaksjoner og sosiale mønstre har en biologisk forklaring. Men kan biologien gi oss alle forklaringer? >> les mer

UCLA study points to evolutionary roots of altruism, moral outrage (Press Release, 24.11.04)
The study, which uses evolutionary game theory to model human behavior in small social groups, is the first to show that cooperation in the context of the public good can be sustained when freeloaders are punished through social exclusion, said co-author Robert Boyd, a UCLA professor of anthropology and fellow associate in UCLA’s Center for Behavior, Evolution and Culture. >> les mer

Og her noe om forholdet mellom sosiobiologien og antropologien

Det mangesidige mennesket – av antropologen Harald Beyer Broch
Mange antropologer oppfatter sosiobiologiens fokusering på naturlig utvelgelse og fremheving av genenes betydning for samhandlingsmønstre, som meningsløs reduksjonisme. Menneskers atferd er langt mer komplisert og sammensatt enn at det er mulig å lokalisere den til rent genetiske forhold. Det er umulig å slutte direkte fra gener til atferd. >> les mer

Ønsker en å utfordre (eller heller irritere) antropologer, er det bare å hevde at mye av menneskenes oppførsel er genetisk bestemt - som sosiobiologene gjør.

Her to nyere artikler:

Bestemmer genene også "folkeskikken?" (Aftenposten, 28.11.04)
En gammel dame står forvirret på fortauskanten og…

Read more

Unni Wikan er aktuell med bok om venene sine i Kairos bakgater

Klassekampen

«Medmennesker» er tittelen på boka, og fleirtalsforma mennesker er viktig her. Det handlar ikkje om islam, fundamentalisme eller det arabiske Mennesket, med stor M. Men om einskildindivid, om over 100 menneske som professor i sosialantropologi Unni Wikan har følgd meir eller mindre samanhengande gjennom 35 år i fattigstroka i Kairos bakgater. Og ved å fortelje om dei, om deira liv, deira problem og deira gleder, fortel ho samstundes noko om oss.

– Utgangspunktet mitt er det partikulære, eg må alltid ta utgangspunkt i menneskeliv og menneskelagnader. Alle liv er unike og fyrst ved innsikt i eit menneskeliv kan eg forstå samanhengane som gjer at eg kan kome vidare som forskar, seier Wikan.

Men når dei partikulære historiene er fortalde, er generaliseringar uunngåelege og ynskjelege. Og ei av dei historiske utviklingslinene ho på denne måten får demonstrert, er utviklinga frå eit ope, moderne og liberalt samfunn på 70-talet til eit meir lukka, strengt og fundamentalistisk samfunn i dag. >> les mer (link oppdatert 5.1.06)

Klassekampen

«Medmennesker» er tittelen på boka, og fleirtalsforma mennesker er viktig her. Det handlar ikkje om islam, fundamentalisme eller det arabiske Mennesket, med stor M. Men om einskildindivid, om over 100 menneske som professor i sosialantropologi Unni Wikan har følgd meir…

Read more

– Ingen plats för förståelse för andra livsvärldar i utrikespolitiken

Mats Lundberg, kulturantropolog, Södermanlands Nyheter

När man sitter och intervjuar en fattig bonde i en by i Vietnam eller talar med en urinnevånare i Sydamerikas regnskog är det inte så svårt att hitta gemensamma intressen och värdegrunder som kan delas av praktiskt taget alla människor.

Problemet är bara det att de mäktiga politikerna, de som tror att just deras värdegrund är den rätta och därför måste bombas in i andra kulturer, aldrig har träffat en fattig medborgare i ett u-land. Därför får aldrig de gemensamma värdegrunderna spela den roll i en förbättring av vår värld de skulle kunna göra. I stället körs de ständigt och jämnt över av de som behöver motsättningar mellan olika kulturer och mellan olika etniska grupper för att behålla sina maktpositioner. >> les mer

Mats Lundberg, kulturantropolog, Södermanlands Nyheter

När man sitter och intervjuar en fattig bonde i en by i Vietnam eller talar med en urinnevånare i Sydamerikas regnskog är det inte så svårt att hitta gemensamma intressen och värdegrunder som kan delas av…

Read more

Mycket fördomar om äldres behov

Borlänge Tidning

Eva Lundgren är doktorand i socialantropologi på Stockholms Universitet och anställd på Dalarnas forskningsråd i Falun. Sedan två år tillbaka har hon samlat intervjuer med arkitekter, personal och boende. Hon har gjort djupstudier av två äldreboenden, ett i Stockholm och ett i Dalarna, där hon bland annat observerat verksamheten och hur personal och boende an-vänder och förhåller sig till den fysiska miljön.

– Det finns idéer om äldre som kategori, men de är ingen homogen grupp som alla har lika behov. Alla 30-åringar tycker inte att samma saker är viktiga, samma sak gäller 90-åringar, säger hon.

I sitt arbete har hon också på ett helt annat sätt följt med i debatten om vanvården på äldreboenden där de äldre ständigt pekas som utsatta offer >> les mer

Borlänge Tidning

Eva Lundgren är doktorand i socialantropologi på Stockholms Universitet och anställd på Dalarnas forskningsråd i Falun. Sedan två år tillbaka har hon samlat intervjuer med arkitekter, personal och boende. Hon har gjort djupstudier av två äldreboenden, ett i Stockholm…

Read more

– Kulturkunnskap står ikke høyt hos norske næringslivsledere

forskning.no

Østeuropeerne forventer autoritære ledere. De oppfatter den norske inkluderende lederstilen som et merkverdig skuespill. Kulturforskjeller betyr trøbbel for norske næringslivsfolk med utferdstrang. Mens våre naboland Sverige og Danmark har tilpasset seg og blitt mer europeiske, har Norge gått andre veien og blitt mer skandinavisk.

Det viser en undersøkelse om kulturforskjeller i næringslivet som Paul Gooderham Odd Nordhaug ved Norges handelshøyskole (NHH) og har gjort. Likevel står ikke kulturkunnskap høyt hos norske næringslivsledere. AFFs store lederundersøkelse i 2002 avslørte at bare én av ti norske ledere mente de hadde et behov for kunnskap om andre lands kulturer. >> les mer

SE OGSÅ

Business-antropologen Rolf Lunheim: Får kollegaene til å forstå dei ulike kulturane dei gjer forretningar med (NTNU Gemini)

antropologi.info’s oversikt over antropologiske konsulentbyråer

forskning.no

Østeuropeerne forventer autoritære ledere. De oppfatter den norske inkluderende lederstilen som et merkverdig skuespill. Kulturforskjeller betyr trøbbel for norske næringslivsfolk med utferdstrang. Mens våre naboland Sverige og Danmark har tilpasset seg og blitt mer europeiske, har Norge gått andre veien…

Read more