search expand

Blant muslimer finnes et mangfold

Unni Wikan, sosialantropolog, Aftenposten

Debatten om islam og innvandrerkultur tar skade av forenklede begreper og slagord. Muslimer i Norge og i verden svarer ikke til våre sekkebetegnelser og ofte karikerte forestillinger. De utgjør en mangfoldig regnbue av vekslende holdninger og sinnelag, i likhet med oss selv.

For meg har noe av det mest oppsiktsvekkende og urovekkende ved hele debatten vært hvordan norske politikere slår om seg med begrepet fundamentalist. Muslimske fundamentalister innbefatter også mennesker som tar skarpt avstand fra bruk av vold og terror. Hvis politikere har på berget henfaller til å gjøre “fundamentalist” til en samlebetegnelse for muslimer de ikke liker, og å bake “aksept av vold” inn i begrepet, fører det helt galt av sted.

Jeg øyner en farlig mangel på kunnskap her, en mangel som må føre til at folk går i skyttergravene og utsiktene for det flerkulturelle fellesskapet – et forslitt uttrykk – svekkes ytterligere. >> les mer

Unni Wikan, sosialantropolog, Aftenposten

Debatten om islam og innvandrerkultur tar skade av forenklede begreper og slagord. Muslimer i Norge og i verden svarer ikke til våre sekkebetegnelser og ofte karikerte forestillinger. De utgjør en mangfoldig regnbue av vekslende holdninger og sinnelag,…

Read more

Innvandrernes livshistorier får fram kulturell kompleksitet over tid

Norge har alltid vært et innvandringsland. Det er derfor fruktbart å se kulturell kompleksitet som prosess: Hvordan har det vært å komme til Norge for 50 år siden? Hvilke innvandrergrupper har gjort karriere i opinionen? Historiker Knut Kjeldstadli (redaktør av trebindsverket Norsk Innvandringshistorie) har i CULCOMS forrige mandagsseminar (se tidligere omtale her) presentert sin tilnærming for et mulig forskningsprosjekt: Han vil samle livshistorier av innvandrere (supplert med statistiske data, avisartikler etc).

Livsfortellinger er en kilde til selvforståelse, og gir opplysning “om hvordan det var”, sa han. Å bevare denne typen historisk kunnskap er også viktig. “Historien handler er ikke bare om og for majoriteten”. Denne biografisk orienterte metoden “Life Stories” er blitt populær i antropologi på 80-tallet.

Mange spørsmål ble debattert: Hvor representative er enkelte livshistorier for en innvandringsgruppe? Er det hensiktmessig å studere enkelte grupper? Hvilke intervjuteknikker skal brukes? For Knut Kjeldstadli er det viktig å unngå “metodologisk nasjonalisme”, å unnå å se nasjonalstaten som overordnet tolkningsramme.

LES MER

Samler innvandrernes livshistorier – før det er for sent. Intervju med Knut Kjeldstadli (UiO)

Hayri Kilincs liv blir norsk historie (Aftenposten)

I århundrer har utlendinger vandret inn i Norge. Vi har vent oss til dem alle sammen. Enten fordi de har blitt som oss, eller fordi vi slutter å legge merke til forskjellene (Ny Tid, 30.8.03)

Innvandrerne former det norske – om Kjeldstadlis forskning (Apollon, 1.4.02)

Key Concepts and Debates in Linguistic Anthropology: The Life History in Anthropology (Emory University, Atlanta)

David A. McMurray. In and Out of Morocco: Smuggling and Migration in a Frontier Boomtown – bokanmeldelse: “what makes the book powerful and innovative is its particular melding of detailed life history accounts” (H-Net Reviews)

Aili Aarelaid-Tart: The Estonians’ Adaptation to New Cultural Realities – en antropologisk studie om migrasjon ved hjelp med “Life History approach” (anthrobase.com)

State-centered Methodological Nationalism: Discourses and the Construction of Society

Norge har alltid vært et innvandringsland. Det er derfor fruktbart å se kulturell kompleksitet som prosess: Hvordan har det vært å komme til Norge for 50 år siden? Hvilke innvandrergrupper har gjort karriere i opinionen? Historiker Knut Kjeldstadli (redaktør av…

Read more

Ansvar, flexibilitet, valfrihet – En etnografisk studie om en skola i förändring

forskning.se / Göteborgs universitet

Marianne Dovemark visar i sin avhandling ”Ansvar-flexibilitet-valfrihet. En etnografisk studie om en skola i förändring” att ansvar främst kopplas till individen och att tilltron till individens flexibilitet och valfrihet inte har inneburit någon större förändring av skilda individers möjligheter till framtida livschanser.

Det som ser ut som valfrihet visar sig snarare vara en social praktik som innebär en förskjutning av resurser från resurssvaga till resursstarka grupper då lärares tid är starkt begränsad. >> les mer

SE OGSÅ:
MARIANNE DOVEMARK: Pupil Responsibility in the Context of School Changes in Sweden: market constraints on state policies for a creative education (pdf, 16 sider) (European Educational Research Journal, Volume 3, Number 3, 2004)

forskning.se / Göteborgs universitet

Marianne Dovemark visar i sin avhandling ”Ansvar-flexibilitet-valfrihet. En etnografisk studie om en skola i förändring” att ansvar främst kopplas till individen och att tilltron till individens flexibilitet och valfrihet inte har inneburit någon större förändring av skilda…

Read more

“Populært å være samisk” – samemanntallet vokser kraftig

Aftenposten

Om kort tid skal Stortinget bestemme hvilke rettigheter den samiske befolkningen i Finnmark kan få. Et eget utvalg vurderer nå samiske rettigheter over land og vann helt sør til Østlandsområdet. Samer fra hele landet vil inn i samemanntallet. Også en rekke kommuner finner det bekvemt å være under samiske vinger.

– Det er kanskje ikke en posisjonering, men vi ser at det settes samepolitisk dagsorden. Flere er blitt opptatt av det samiske, sier Per A. Bær, underdirektør i Sametinget. >> les mer

SE OGSÅ

Same-røre: Hvert år forvalter Sametinget rundt 250 millioner kroner. Ingen har kontroll over hvordan pengene brukes (Dagbladet)

Er det populært å være same i dag? Er det populært å være meg? (Utropia)

Aftenposten

Om kort tid skal Stortinget bestemme hvilke rettigheter den samiske befolkningen i Finnmark kan få. Et eget utvalg vurderer nå samiske rettigheter over land og vann helt sør til Østlandsområdet. Samer fra hele landet vil inn i samemanntallet. Også en…

Read more

Bor dere i lavvo til daglig? – spørsmålene som samisk ungdom ofte får

ung.no

Samisk ungdom får ofte mange rare og artige spørsmål fra folk som vet lite om samer. Dette virker ofte humoristisk, men på en måte er det jo forståelig. Det står lite i skolebøker om samer og når det vises en film om samer, så er det som regel bare rein og vidde det fokuseres på. Er det da rart at folk tror vi fremdeles bor på vidda i en lavvo og at alle samer har rein? >> les mer

(Link via Infonuorra Sápmi)

Lenker oppdatert 1.2.2021

ung.no

Samisk ungdom får ofte mange rare og artige spørsmål fra folk som vet lite om samer. Dette virker ofte humoristisk, men på en måte er det jo forståelig. Det står lite i skolebøker om samer og når det vises en…

Read more