search expand

Innvandring: Er vi modne nok til å være trygge på vår egen identitet?

Sosialantropolog Asle Jøssang, Fedrelandsvennen

Det byr på perspektiver at nye runder med innvandrer-debatt faller sammen med inngangen til feiringen av Norge som selvstendig stat i 100 år. Vi bør utfordres på om vi er modne – og siviliserte – nok til å være trygge på egen identitet, og samtidig se at Norge og norskhet står i et dynamisk forhold til resten av verden.

For alle befolkningsgrupper faller det naturlig å hegne om sitt. Men alle levende samfunn tar kontinuerlig opp i seg folk, praksiser, objekter osv. utenfra. Når integreringen ikke oppleves truende, blir prosessen nærmest usynlig. Det er pussig og litt ironisk at mye av det som i dag forsvares som norsk, egentlig har utenlandsk opprinnelse.

Den siden ved fornorskningen som dessverre får altfor liten oppmerksomhet, er hvordan vi selv, som oftest ubevisst, hele tiden flytter på grensene for norskheten. Språkutviklingen er det mest opplagte eksempelet. Ser vi etter, er det norske mye mer flerfoldig og romslig enn vi tror. – Les mer

Sosialantropolog Asle Jøssang, Fedrelandsvennen

Det byr på perspektiver at nye runder med innvandrer-debatt faller sammen med inngangen til feiringen av Norge som selvstendig stat i 100 år. Vi bør utfordres på om vi er modne - og siviliserte - nok til…

Read more

– Unyanserte bilder av «de andre» hindrer oss i å se dem som komplekse mennesker

Sosialantropolog Kari-Anne Ulfsnes i Nationen

Det er prisverdig at Nationen retter oppmerksomhet mot positive sider ved tilstedeværelsen av asylsøkere i norske bygdesamfunn. Men også positiv omtale kan formidles på måter som bekrefter stereotypier og fordommer om «de andre», om mennesker som kommer fra den såkalte ikke-vestlige del av verden.

Det går frem av artikkelen at arbeidsgiverne er veldig fornøyde med og takknemlige for den jobben de fire gjør. Men måten journalisten beskriver gjeterne på i artikkelen, hvordan deres muntlige tale gjensgis og hvordan artikkelen er utformet i forhold til bildebruk og bildetekster bidrar ikke til å bekrefte at dette er voksne folk som vet hva de holder på med.

«Liten ulv, baby-ulv, prøvde å drepe baby-ku», forteller en av gjeterne, etter å ha møtt journalisten med «høye brøl og veivende armer». Artikkelen føyer seg inn i en lang tradisjon når det gjelder fremstillinger og forståelser av «de andre» som naive, enkle, barnslige og følelsesmessig ukontrollerte. >> les mer

Sosialantropolog Kari-Anne Ulfsnes i Nationen

Det er prisverdig at Nationen retter oppmerksomhet mot positive sider ved tilstedeværelsen av asylsøkere i norske bygdesamfunn. Men også positiv omtale kan formidles på måter som bekrefter stereotypier og fordommer om «de andre», om mennesker som…

Read more

Interreligiøse studier: Sjeler på vandring – hvordan formes religiøs identitet?

“Kulturell kompleksitet i det nye Norge” heter et nytt forskningsprosjekt ved UiO, der antropologer samarbeider med musikkvitere, teologer, filosofer etc (se tidligere omtale her).

Igår holdt teolog Oddbjørn Leirvik et innlegg om såkalte interreligiøse studier som skal være en del av HUMSAM-prosjektet: Hittil har en studert hver religion hver for seg. Men hva skjer i møtet mellom forskjellige religioner? Det burde også forskes på hvordan religiøs identitet formes i en tid med økt religiøs pluralisme der “sjeler er på vandring”.

Et viktig emne er endringsprosesser, Religionene blir mer og mer polarisert. Det gjelder ikke forholdene mellom kristne og muslimer, mellom innenfor hver religion. I Europa har det dessuten utviklet seg en såkalt “Euro-Islam”. Han mener en kan også skimte utviklingen av en skandinavisk form for islam, der kvinnene har en sentral posisjon.

LES MER

Oddbjørn Leirvik: KONTEKSTUELL RELIGIONSDIALOG – i spenninga mellom liberal multikulturalisme og tverr-religiøs aktivisme

Oddbjørn Leirviks spennende hjemmeside med mange tekster om interreligiøs dialog inkl nyhetsklipp

Religionsdialog på norsk – bokanmeldelse

"Kulturell kompleksitet i det nye Norge" heter et nytt forskningsprosjekt ved UiO, der antropologer samarbeider med musikkvitere, teologer, filosofer etc (se tidligere omtale her).

Igår holdt teolog Oddbjørn Leirvik et innlegg om såkalte interreligiøse studier som skal være en del av…

Read more

Fredrik Barth: – Uvitenhet i Vesten holder liv i Taliban

Aftenposten

– Vi behøver ikke akseptere det vi finner andre steder, men vi må vite og forstå. Det er ikke toleranse vi trenger, det er elementær kunnskap, sa Barth. Sosialantropologen er hovedforeleser på Skjervheimseminaret, som holdes til minne om filosofen Hans Skjervheim.

Ifølge Barth ville Taliban vært utryddet for lenge siden, hadde det ikke vært for Vestens intervensjon. – Vi kan ikke fortsette å tro at vestlig tradisjon har løsninger som skal gripe rett inn i andre steder i verden, sa Barth.

– Skal vi bygge en bro over juvet utenfor vinduene her, har vi akseptert at vi må kjenne forholdene, og kartlegge geologien på stedet, før vi setter i gang. Vi vet at vi ikke kan bruke kunnskapen vi fikk da vi bygde bro på pongtonger over en elv. >> les mer

Aftenposten

- Vi behøver ikke akseptere det vi finner andre steder, men vi må vite og forstå. Det er ikke toleranse vi trenger, det er elementær kunnskap, sa Barth. Sosialantropologen er hovedforeleser på Skjervheimseminaret, som holdes til minne om filosofen Hans…

Read more

Fredrik Barth: Kunnskap gjør verden mindre truende

(Lenker oppdatert 14.8.2021) Antropolog Fredrik Barth holder Skjervheim-forelesningen 2004 på Voss idag. Jon Hustad intervjuet Barth for avisa Klassekampen. Barth sa bl.a. følgende:

– Under samtalen oppdaget arrangørene at et av mine tidligere feltarbeider var i Taliban-land. Så formulerte de en slags oppgave: “Vårt møte med Midtøsten”. Den har jeg forandret til “Verden sett fra et sted i Midtøsten”. Det vi først må etablere, er en slags kunnskap om hvor de er, hvor de står, hvordan verden ser ut for dem. Vi må samle kunnskap om deres verden. Da blir mye av det truende kanskje mindre truende.

– Hver og en av oss, også amerikanere, har et stående tilbud fra nesten alle mennesker som bor i Midtøsten. Dette er de villig til å gjøre for deg: I det øyeblikket du dukker opp forutsetningsløs, så er de alltid villige til å slippe deg inn på seg. Alltid. Herregud – la oss gjøre det da! Hvorfor skal vi tro at vi må manipulere og skape arenaer. De tilbyr oss jo arenaer! Bruk dem!

(Klassekampen, 18.9., side 10/11, ikke tilgjengelig online)

OPPDATERING 14.8.2021: Intervjuet er tilgjengelig i Klassekampen-arkivet

SE OGSÅ:
Portrett av Fredrik Barth (Bladet Forskning 7, 1994)

(Lenker oppdatert 14.8.2021) Antropolog Fredrik Barth holder Skjervheim-forelesningen 2004 på Voss idag. Jon Hustad intervjuet Barth for avisa Klassekampen. Barth sa bl.a. følgende:

- Under samtalen oppdaget arrangørene at et av mine tidligere feltarbeider var i Taliban-land. Så formulerte de en…

Read more