Antropolog Rachel Issa Djesa vokste opp i et samfunn hvor folk tror på hekseri. Måten hekseri blir presentert på innen antropologien provoserer henne.
I en interessant kommentar i Bistandsaktuelt skriver hun at lite har endret seg i fremstillingen av hekseri siden begynnelsen av forrige århundre. Troen på magi og hekser er fortsatt et symptom på primitivitet.
Den form for informasjon som produseres i Europa om hekserifenomenet i Afrika sier ifølge henne lite om hva hekseri er, men skaper og forsterker følelser av underlegenhet hos dem som beskrives og overlegenhet hos dem som beskriver.
Hekserifenomenet blir ofte forklart som noe som folk har funnet på for å kunne forklare ulykker og uhell:
Det ble et slags bevis for at alle «primitive» mennesker i hovedsak er barnslige – nærmest mentalt forvirret. Oppsummert var forestillingen at lokal praksis og tro fra disse «primitive» samfunnene er gjennomsyret av hekseri som igjen viser at de er underlegne, usiviliserte og, «primitive».
Dette stemte ikke med hennes erfaring av hekseri. Hun foretrekker begrepet kunnskap fremfor hekseri. Begrepet kunnskap er mer dekkende, mener hun, dessuten ikke nedsettende for folkelig praksis. Kunnskap refererer til hva folk bruker for å tolke verden og hva som er grunnlaget for deres handlinger: følelser og tanker, kroppsliggjorte ferdigheter samt klassifiseringer og andre verbale modeller. For hekseri dreier seg om personlige egenskaper eller evner som noen mennesker har og andre ikke har. Man kan bruke det negativt eller positivt: For å nedkalle sykdom eller for å gjøre syke friske for eksempel.
>> les hele saken i Bistandsaktuelt
Hennes møte med antropologien skapte mye frustrasjon, skriver hun i teksten “Mitt møte med Norge”:
Jeg opplevde noen av de antropologiske tekstene jeg leste som ydmykende. Jeg ble sjokkert over hvordan ”de andre”, det vil si ”ikke-europeere”, ble fremstilt. Det var en framstilling som ikke fremmer forståelse, men som tvert imot skapte misforståelser og fordommer.
Rachel Issa Djesa flyttet i 1991 fra Kamerun til Tromsø. Her har hun tatt sin mastergrad i sosialantropologi, med feltarbeid om tradisjonell kunnskap («hekseri») i Kamerun. Nå er hun informasjonsleder i Idegruppen Nord-Sør
Allerede kort tid etter at hun kom til Norge, faktisk mens hun feiret jul med en norsk familie, fikk hun en uhyggelig opplevelse i forbindelse med det norske Afrikabildet. Det skjedde mens hun feiret jul med en norsk familie:
Vi var samlet hos en annen familie og hadde nettopp spist middag. Alle hadde fått sine julegaver. Stemningen var roligere enn før gaveutdelingen. En av gavene til husfar var boka ”Hvem – Hva – Hvor”, en bok som lister opp årets viktigste begivenheter rundt omkring i verden. Mens vi satt og bladde i denne boka, kom vi til en side hvor det var tegninger av et hjul og ei vogn. Alt var skrevet på norsk. Jeg kunne ikke lese det.
Etter at husfar leste noe på denne sida, sa han: ”Afrika er det eneste kontinentet som ikke har funnet opp hjulet; dette forklarer hvorfor det ikke er utviklet”. Til dette svarte jeg: ”Det er mulig at Afrikas seine utvikling skyldes det du sier, men kanskje denne situasjon også kan forklares ved Afrikas nære fortid, med slaveri, kolonialisme og neo-kolonialisme.”
Jeg trodde dette var en grei ting å si, ut fra situasjonen, sammenhengen og stemningen. Men dette utsagnet kunne ha kostet meg ”hodet”. Ikke bare ødela det stemningen denne kvelden, men dagen etter, tidlig på morgenen, fikk jeg beskjed fra husfaren om at min uttalelse var rasistisk og at de ikke vil ha noe å gjøre med rasister. Jeg måtte enten trekke tilbake mine ord og be om unnskyldning, eller jeg måtte pakke sakene mine og reise tilbake til Kamerun. Selv om jeg ikke skjønte hvorfor mitt utsagn skulle avstedkomme en slik reaksjon, valgte jeg å trekke tilbake mine ord og be om unnskyldning.
Denne episoden er en av mine første sterke opplevelser i møte med det norske samfunn. En opplevelse som var forvirrende og smertefull, og helt uventet. Det føltes som om grunnen under mine føtter sviktet. For dette var i strid med det bildet jeg hadde av europeere fra det lille samfunnet jeg kommer fra; et bilde av europeere som representanter for gode gjerninger.
>> les hele teksten “Mitt møte med Norge”
I teksten Min barndom & kulturelle arv forteller hun bl.a. hvordan hun ble frisk ved hjelp av “heksekunst”.
SE OGSÅ:
Christian Stokke: – Antropologer er etnosentriske
Jack Goody: “The West has never been superior”
“Statoil siviliserer Afrika?” eller “Vi trenger en ny Afrika-journalistikk!”
– Hekseri er et moderne fenomen
– Kommunikasjonsrådgivere er heksedoktorer
Magi og trolldom i Hallingdal: Pass deg for Haugafolket!
Antropolog: “På børsen driver en med magi og ritualer”
– Märthas tro på engler er ikke ekstrem
Antropolog Rachel Issa Djesa vokste opp i et samfunn hvor folk tror på hekseri. Måten hekseri blir presentert på innen antropologien provoserer henne.
I en interessant kommentar i Bistandsaktuelt skriver hun at lite har endret seg i fremstillingen av hekseri siden…
