search expand

– Skolens hvite middelklassenorm har skylda

I sju måneder har antropolog Laura Gilliam vært på feltarbeid på en skole i København. Doktoravhandlingen som hun leverte for to år siden har nå kommet ut som bok. Der viser hun at lærerne ubevisst bidrar til en dårligere integrasjon av elever med migrasjonsbakgrunn, melder Kristeligt Dagblad.

Lærerne priviligerte ubevisst de etnisk danske barn. Det skyldes ifølge antropologen skolens ideal for, hva et ordentligt menneske er. Og dette er et middelklassemenneske:

– Skolen har en middelklasse-norm for det ideal. Det gælder alt fra, hvordan man skal tale og omgås, til hvad der er den rigtige viden og det pæne sprog. Børn, der allerede lever op til de normer, får en meget positiv modtagelse i skolen – og det er typisk de danske børn. De etniske minoritetsbørn oplever omvendt igen og igen, at de bliver betragtet som de dårlige elever – den måde, de taler på, og det, de har at byde ind med, er ikke nok eller rigtigt i forhold til middelklassenormen, og derfor bliver de kritiseret.

Konsekvensen er at de etniske minoritetsbarn ikke føler seg som en del av skolens fellesskap og søker anerkjennelse andre steder – guttene gjerne i en opposjonell machokultur, sier hun.

>> les hele saken i Kristeligt Dagblad

Middelklasseidealet rammer ikke bare “etniske minoritetsbarn”, men også hvite arbeiderklassebarn. Dette aspektet påpekte hun også i intervjuer i forbindelse med sin doktoravhandling, se tidligere saker Doktoravhandling: Derfor lager de bråk og København: Diskriminering skaper brannstiftere

SE OGSÅ:

Integrering: “Barnehagene kan gjøre mer skade enn gavn”

Doktoravhandling: “Å skape den normale eleven”

Doktoravhandling: Skolen skaper skiller

Dansk antropolog: – Muslimske friskoler er bedre enn folkeskolen

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Ny rapport: Foreldrenes bakgrunn viktigere enn etnisitet eller nasjonalitet

I fulltekst på nett: Ny oppgave forklarer frafall i yrkesfag

I sju måneder har antropolog Laura Gilliam vært på feltarbeid på en skole i København. Doktoravhandlingen som hun leverte for to år siden har nå kommet ut som bok. Der viser hun at lærerne ubevisst bidrar til en dårligere integrasjon…

Read more

“Løfter debatten om majoritet og minoriteter opp på et høyere nivå”

Forfatterne av boka Adskillelsens politikk mener monokulturalisme og multikulturalisme er like forkastelig. “Alt i alt er det en storartet bok”, skriver Thomas Hylland Eriksen i Morgenbladet.

Han er ikke enig i alt Jens-Martin Eriksen og Frederik Stjernfelt skriver, men mener de “lykkes i å løfte debatten om majoritet og minoriteter opp på et høyere refleksjonsnivå enn det som er vanlig”.

Bokens primære mål, skriver antropologen, er å argumentere mot kulturalismen – altså det syn at mennesker er formet av sin kultur og at politikken også må basere seg på kulturelle gruppeidentiteter. Den politiske formen blir enten nasjonalistisk eller multikulturalistisk. En ekstrem form for denne kulturalismen er apartheid.

Mot denne sosiale ontologien setter Eriksen og Stjernfelt en liberal posisjon der politikk dreier seg om felles anliggender uavhengig av folks bakgrunn. Kultur (inkludert religion) skal være en privatsak. De går inn for “et samfunn der det er en felles fremtid og ikke fragmenterende, mytiske fortider som utgjør grunnlaget for solidaritet og tilhørighet”.

>> les hele saken i Morgenbladet

Boka er tidligere blitt omtalt i Morgenbladet, se Går til angrep på kulturalismen. Den kom opprinnelig ut på dansk, se bl.a. aneldelser i Politiken, Jyllands-Posten og Kulturkapellet

På Eurozine fant jeg Eriksen og Stjernfelts tekst Culturalism: Culture as political ideology

Jeg har formulert en lignende kritikk i min tekst Finnes det kulturer?: “Mens rasister tror at det ikke kommer noe godt av når “forskjellige kulturer” møtes, så tror multikulturalister at “andre kulturer” er en “berikelse”. Men begge argumenter er egentlig like rasistiske.”

SE OGSÅ:

Skal vi slutte å snakke om kultur?

Multikulturalisme – en ideologi for de privilegerte?

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Rosengård: “Snakk heller om makt enn kultur”

For en multikulturalisme uten kultur

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

The Five Major Challenges for Anthropology

Forfatterne av boka Adskillelsens politikk mener monokulturalisme og multikulturalisme er like forkastelig. "Alt i alt er det en storartet bok", skriver Thomas Hylland Eriksen i Morgenbladet.

Han er ikke enig i alt Jens-Martin Eriksen og Frederik Stjernfelt skriver, men mener…

Read more

Typisk norsk å voldta?

Hvilken innsikt gir det å knytte overfallsvoldtekter opp mot store kategorier av mennesker, som “afrikanere”, “ikke-vestlige”, “innvandrere” og “kurdere”? Dette spørsmålet stiller Rannveig Svendby, masterstudent i sosialantropologi ved UiO i en kronikk i Aftenposten.

Utgangspunkt er den voldsomme mediedekningen om overfallsvoldtekter i norske aviser med den obligatoriske setningen “Gjerningsmannen var av utenlandsk opprinnelse”. 15. april publiserte Aftenposten oppslaget:”Innvandrere bak alle anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo“.

Antropologen skriver:

Spørsmålet om nytteverdien av en slik kategorisering blir presserende med utgangspunkt i at flere av overfallsvoldtektene er begått av serieovergripere. Det er snakk om et svært lite antall personer som utfører slike handlinger. For å sette det i perspektiv kan vi spørre hvilken innsikt det gir å knytte overfallsvoldtekter mot «nordmenn» generelt, med utgangspunkt i at etnisk norske menn har begått overfallsvoldtekter i øvrige deler av landet de siste tre årene.

Overfallsvoldtekter dekkes i et omfang som ikke står i forhold til antallet det er snakk om, påpeker hun.

På den ene siden, skriver hun, bidrar den utstrakte dekningen av overfallsvoldtekter til å skjule at dette er et marginalt fenomen. På den andre siden forsvinner den store kategorien – hverdagsvoldtekter – ut av syne. Mellom 8000-16000 voldtekter og voldtektsforsøk skjer i Norge hvert år. De finner vanligvis sted innenfor husets fire vegger, og skjer mellom mennesker som kjenner hverandre fra før. De fleste voldtekter blir aldri anmeldt. Overfallsvoldtekter begått av ikke-vestlige menn i Oslo utgjør ifølge Svendby altså bare 0,1-0,2 prosent av estimatet.

Det skapes, kritiserer hun, et misvisende bilde av hvem som begår seksuelle overgrep: Overgrep av ikke-vestlige blir overdrevet. Overgrep av vestlige underslått. Mediene skaper på den måten fremmedfrykt.

>> les hele saken i Aftenposten “Mediene skaper myter”

Det er nå den fjerde kronikken som Rannveig Svendby har skrevet innen kort tid. Hun har nå begynt å samle dem på sin nye hjemmeside på http://folk.uio.no/rannves/ Kanskje begynner hun å blogge engang? Jeg håper det! Hun skriver bra og der er på tide med flere antrobloggere!

Mediene får regelmessig den typen kritikk. Det spørs om de kommersielle avisene bryr seg. Stereotyper selger. Det har blitt kritisert i mange år at gjerningsmennenes (-kvinnenes) nasjonalitet kun blir nevnt når vedkommende ikke er norsk. Det hører fortsatt til unntakene når f.eks Dagbladet skriver “Den pågrepne er norsk statsborger, og etnisk norsk.” Allerede for sju år siden – på Regjeringens dialogkonferanse – hørte jeg de samme diskusjonene og begynte å lure på om mediene ikke reagerer på kritikk.

I Østerrike har forresten flere antropologer slått seg sammen og satt opp en gruppeblogg for å overvåke mediene. Blogginnleggene sender de samtidig som leserinnlegg eller kommentar til avisredaksjonene.

SE OGSÅ:

– Vi vet for lite om voldelige hvite menn

“Reinlykke”: Mediene kan faktisk fjerne fordommer

Primitive indianere eller primitive journalister?

– Kolonitida lever videre i utenriksredaksjonene

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

Anne Hege Simonsen: “Statoil siviliserer Afrika?” eller “Vi trenger en ny Afrika-journalistikk!”

Fri diktning om vold mot barn i “innvandrerfamilier”

Hvilken innsikt gir det å knytte overfallsvoldtekter opp mot store kategorier av mennesker, som "afrikanere", "ikke-vestlige", "innvandrere" og "kurdere"? Dette spørsmålet stiller Rannveig Svendby, masterstudent i sosialantropologi ved UiO i en kronikk i Aftenposten.

Utgangspunkt er den voldsomme mediedekningen om…

Read more

Kritisk oppgjør med seg selv og antropologien

“Vit man reser till det inre av Afrika för att fråga ut svart man om magiska ritualer. 35 år efter mötet med örtdoktorn i dåvarande Zaire reflekterar Johannes Fabian över sina etnografiska tillkortakommanden.” Slik begynner Karl Steinick sin tekst i Svenska Dagbladet om Fabians nye bok Ethnography as Commentary: Writing from the Virtual Archive

Fabian, en av de store innen antropologien, er bl.a. kjent for boka Time and the Other som handler om hvordan antropologer betrakter “de andre”. Nå gjør han også et oppgjør med seg selv og skriver bl.a om hvordan “förutfattade meningar kan underminera tolkningsarbetet”:

Den kommenterande äldre antropologen ser (…) hur han i yngre dagar var mer formad av sin vetenskaps kolonialt anstrukna tankemönster, framför allt byggda kring motsatspar som traditionellt och modernt, tro och vetande, lantligt och urbant, då och nu. Detta ”förnekande av samtidighet” skulle han själv senare problematisera.

Hade Fabian valt att bearbeta stoffet tidigare, strax efter insamlandet, hade han antagligen skrivit en systematisk analys av ordinärt snitt utifrån kategorier som magi, släktskap, etnicitet. Nu har det istället blivit något avsevärt mer originellt, en studie som bland annat inkluderar en kritisk granskning av hur sådana begrepp har brukats, med exempel från sina egna frågor till samtalspartnern. Resultatet är, som titeln anger, en etnografi utformad som kommentar.

>> les hele saken I Dagens NyheterSvenska Dagbladet

Boka kom ut ifjor og er allerede blitt omtalt / anmeldt i ledende antropologiblogger som Open Anthropology og Savage Minds

SE OGSÅ:

“Modernitet” ødelegger antropologien: Er folk på Stillehavsøyene like moderne som vi i Europa?

Cicilie Fagerlid: Antropologi uten radikal annerledeshet

An exhibition and a movie: The French, colonialism and the construction of “the other”

"Vit man reser till det inre av Afrika för att fråga ut svart man om magiska ritualer. 35 år efter mötet med örtdoktorn i dåvarande Zaire reflekterar Johannes Fabian över sina etnografiska tillkortakommanden." Slik begynner Karl Steinick sin tekst i…

Read more

“Primitive folkeslag” utstilt i dyrehagen: Glemt Danmarkshistorie fram i lyset

For hundre år siden var det ikke bare elefanter og løver i dyrehagen. Også samer, indianere og afrikanere ble utstilt. Forskerne Rikke Andreassen og Anne Folke Henningsen fant i et gammelt og gjenglemt arkiv i en kjeller under Zoologisk Have i København hittil ukjente detaljer om menneskene som ble utstilt og hvordan danskene oppfattet de utstilte menneskene, melder videnskab.dk.

Utstillingen av menneskene fra fjerne strøk (folkekaravane / Human Zoo) skulle gi en “smagsprøve på deres primitive vaner og skikke midt i det civiliserede København”. På den tiden var folk flest og vitenskapen (inkl antropologer som brukte anledningen til å studere “ekte villmenn”) overbevist om at verden var inndelt i et rasehierarki: Australias Aboriginals var nederst, “den hvite rase” øverst. Danmark har ifølge Andreassen vært “blandt verdens førende inden for race-biologi”.

Et overraskende funn var at danske kvinner ble seksuelt tiltrukket av disse “ville menn”:

Flere kvinder blev endda så betagede af kinesere på en udstilling i Tivoli i 1902, at de blev gift med dem. Det var helt uhørt i en tid, hvor meningen i offentligheden var, at man ikke blandede racer, fordi det ville degenerere – svække – de stærke, hvide, angelsaksiske danskere.

Det ble ramaskrik i avisene:

Politiken kritiserede kvinderne for at svigte racen, nationen og danskheden og kommenterede, at det især var de lavere klassers kvinder, der faldt for de vilde mænd. Avisen Socialdemokraten var enig i kritikken af kvinderne, men skrev, at det typisk var borgerskabets fine kvinder, der faldt for de udstillede.

Men også menn var fascinert av de utstilte kvinnene: “Jo mere sexet, de primitive kvinder i udstillingerne kunne opføre sig, des bedre var det.”

Videnskab.dk skriver at slike utstillinger virker “latterligt” idag. Men lignende utstillinger finner sted den dag i dag som en leser påpeker i kommentarfeltet, for eksempel Aalborg Zoo har en afrikansk landsby. Jeg skrev selv flere ganger om sånne utstillinger, se bl.a. Svensk dyrepark stiller ut dansende afrikanere, I Tyskland: Dyrehage stiller ut afrikanere eller In Detroit and London: More African Villages in the Zoo.

Lignende forestillinger om “de andre” finnes fortsatt idag (som vi f.eks ser i innvandringsdebatten). Forskerne nevner bl.a. barnebøker som presenterer svarte mennesker som primitive:

Rikke Andreassen nævner som et eksempel på den danske folkeånd børnebogen Lille sorte Sambo, som i mange andre vestlige lande er blevet enten udelukket fra biblioteker eller skrevet om, fordi originaludgaven fra 1899 bliver betragtet som racistisk. For et par år siden besluttede det danske forlag Carlsen at genudgive bogen drengen Sambo i uændret form i Danmark, selvom den ifølge Rikke Andreassen fremstiller sorte som ubegavede i negative stereotyper.

>> mer hos videnskab.dk

SE OGSÅ:

Kongolandsbyen i Oslo og og myten om hvit overlegenhet

The spectacle and entertainment value of living Indians in the museum

For hundre år siden var det ikke bare elefanter og løver i dyrehagen. Også samer, indianere og afrikanere ble utstilt. Forskerne Rikke Andreassen og Anne Folke Henningsen fant i et gammelt og gjenglemt arkiv i en kjeller under Zoologisk Have…

Read more