search expand

Antropologer kaster seg inn i valgkampen

Antropolog Runar Døving setter Siv Jensen på plass i et innlegg i Aftenposten med tittelen “Slemmismen”. FrP-lederen, skriver han, har kommet med “flere typer generaliserende uttalelser med klare rasistiske undertoner”. Han peker på FrPs doble standarder, blant annet når det gjelder ytringsfrihet. Frp, fortsetter han, er ikke et borgerlig parti. Frp må behandles på samme måte som det italienske parlamentet behandlet kommunistene – nemlig utenfor regjering. “Venstre og KrF har vist rakrygget holdning. Vi venter at Høyre skal ta avstand fra et ikke-liberalt parti med en rettsstat som bare skal gjelde én del av befolkningen”, avslutter han.

Antropolog Long Litt Woon har også skrevet et avisinlegg om Frp. I Dagbladet påpeker hun at FrP har definisjonsmakten når det gjelder innvandringspolitikk. Partier som Ap og Høyre, skriver hun, har ofte hermet etter Frp og kommet med light-versjoner av Frp-tiltak. Selv om SV har forsøkt å distansere seg fra Frp, har de “ikke engang i regjering” har klart å snu innvandrings- og integreringspolitikken.

Masterstudent i sosialantropologi ved UiO, Assad Nasir, skriver i Utrop og på bloggen sin ikke om FrP, men valgdebattene på TV. Til tross for valgdebatter i en moske eller et fengsel, sender NRK fortsatt “sirkus, bare i andre former”. Han mener at en får mer ut av å lese partiprogrammene enn å se på TV. Medisinen for høyere valgdeltakelse er mindre sirkus.

SE OGSÅ:

Antropolog studerte FrP-lokallag

– TV2 ansvarlig for FrPs framgang

Thomas Hylland Eriksens ti tips for å lykkes i politikken

Årskonferansen i NAF: Politisert norsk antropologi?

Antropolog Runar Døving setter Siv Jensen på plass i et innlegg i Aftenposten med tittelen "Slemmismen". FrP-lederen, skriver han, har kommet med "flere typer generaliserende uttalelser med klare rasistiske undertoner". Han peker på FrPs doble standarder, blant annet når det…

Read more

Doktoravhandling: Tvangen har steget faretruende i norsk psykiatri

Dette skjer ikke ofte: En antropolog og en sykepleier skriver en doktoravhandling sammen. Tema: Dagliglivet i en psykiatrisk institusjon. – Forskjellene mellom disiplinene våre er ikke så store som vi hadde trodd. Jeg vet om et par felles doktorgrader fra Universitetet i Bergen (UiB), men etter det jeg vet er det 15-20 år siden sist, forteller Aina Skorpen og Christine Øye i et intervju i På Høyden.

Doktorgraden er basert på et ni måneder langt etnografisk feltarbeid på et norsk psykiatrisk sykehus.

Studien viser at de demokratiske prinsippene blir tilsidesatt av det forskerne kaller sykehusets ”medisinpsykiatriske behandlingsregime”. Tvangen har “steget faretruende”. Dette er ikke bare et problem for pasientene, forteller antropologen og sykepleieren som disputerte forrige uke:

– Personalet prøver så godt de kan. De har ikke noen mangel på teori eller fagkunnskap, men balansen i arbeidet er så krevende at det blir mange sykemeldinger. Tvangen har steget faretruende i norsk psykiatri. Og det er stort sett mot folk som har lite å stille opp med, de fattigste blant de fattige.

Sykepleieren og antropologen mener man burde avskaffe begrepet om brukermedvirkning i norsk psykiatri:

– Pasientene inviteres til dialog, men på falske premisser. Selv om man blir spurt om hva man vil ha til middag eller noe så enkelt som om man vil i svømmehallen eller på biblioteket, kan pasienten bli overstyrt. Det er bedre å si at det ikke er brukermedvirkning.

>> les hele saken i På Høyden

Avhandlingen er ikke lagt inn i UiBs digitale arkiv Bora. Sannsynligvis vil den aldri havne der og dermed være utilgjengelig på nett. “Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for psykologi, utdanning og helse. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte”, heter det nemlig i pressemeldingen.

For regelmessige kritiske analyser av psykiatrien, se Sigruns blogg.

OPPDATERING 13.6.2010: Avhandlingen kan nå lastes ned fra Bora. – Takk, Sigrun!

SE OGSÅ:

For en kultursensitiv psykiatri: “Hør på syke mennesker!”

– Mangler etiske standarder innen omsorgen

Hvordan studere og forstå lidelse?

Helsevesenet etterlyser antropologer

Why anthropologists should politicize mental illnesses

Dette skjer ikke ofte: En antropolog og en sykepleier skriver en doktoravhandling sammen. Tema: Dagliglivet i en psykiatrisk institusjon. – Forskjellene mellom disiplinene våre er ikke så store som vi hadde trodd. Jeg vet om et par felles doktorgrader fra…

Read more

Hvilke mannsidealer?

(Lenker sist oppdatert 23.9.2022) Hanne Nabintu Herland har skrevet en heller konfus og ufokusert kronikk i Aftenposten der hun sauser sammen feminisme- og multikulturalismekritikk med sitater fra Zygmunt Bauman og FrP-forsvar og samtidig slår et slag for å “gjenreise det klassiske mannsideal”:

Overidealiseringen av myke kvinneidealer skaper i lengden en ubalanse i kulturen der sårt tiltrengte maskuline verdier fordamper. Vi trenger en reetablering av respekten for det klassiske mannsidealet.

Masterstudent i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, Rannveig Svendby, har valgt å ta Herlands kronikk alvorlig og det er kanskje en riktig strategi siden folk som Herland fort får mye innflytelse. Og Svendby gjør en god jobb som antropolog – ikke minst fordi hun viser at “maskuline verdier” og “mannsidealer” ikke er noe statisk. Idealet som Herland sannsynligvis etterlyser – machomannen – er bare et av mange idealer som har eksistert i tidenes løp.

I kronikken Den tapte manndommen i Bergens Tidende viser antropologen hvordan mannsidealene har endret seg i samspill med samfunnsstrømningene. Det fantes tider der det ble ansett som mannlig å gråte. Det var ikke før gråt ble knyttet opp mot kvinnelighet at det ble «feil» for en «ekte» mann å gi utløp for tårene ifølge den svenske kjønnsforskeren Clas Ekenstam, skriver hun:

Når Herland kan snakke om «det klassiske mannsidealet» uten å forklare hva dette faktisk går ut på, så er det fordi det er en underforstått idé i vårt samfunn om hvilke egenskaper som er «naturlig» maskuline. Det er åpenbart det motsatte av de «myke» idealene, som Herland uten videre knytter opp mot kvinner.

En slik logikk kollapser i møte med historien, som ikke tillater at vi opphøyer visse egenskaper og knytter dem kategorisk opp mot ett kjønn.

Det er dessuten forskjell mellom mannsidealer og mannlighet:

Mannsidealer er forestillinger om hvordan menn bør være. I tillegg har idealer den ulempen at de færreste faktisk er slik. Hvordan kan de da fortsatt forveksles med å være en «ekte» eller «naturlig» mann?

Mannlighet, derimot, må ikke presteres. Mannlighet er representert gjennom hver enkelt mann som vandrer rundt på jorden med sine ulike preferanser, holdninger og erfaringer. Er du en mann, så vil alt du er og gjør pr. definisjon være – nettopp – mannlig. La oss slippe taket i kjønnsidealene for en stund, og heller konsentrere oss om friheten – til å være menneske.

>> les hele kronikken i Bergens Tidende

For to uker siden skrev Rannveig Svendby en kronikk om høye hæler og andre tvilsomme skjønnhetsidealer

SE OGSÅ:

Unge fedre er annerledes

Hovedoppgave om muslimske menn: “Jeg vil ikke være barnas sjef, jeg vil være barnas venn”

Feminisering av hjemmet: Menn jages ut

– Vi vet for lite om voldelige menn

Ny doktoravhandling: Nordsvenske ungkarers jakt etter kjærligheten

The Anthropology of Wrestling

(Lenker sist oppdatert 23.9.2022) Hanne Nabintu Herland har skrevet en heller konfus og ufokusert kronikk i Aftenposten der hun sauser sammen feminisme- og multikulturalismekritikk med sitater fra Zygmunt Bauman og FrP-forsvar og samtidig slår et slag for å "gjenreise…

Read more

Antropolog: Danmark må granske sin mørke fortid i Grønland

1951 ble 22 grønlandske barn tvangsfjernet fra familiene sine og sendt til Danmark for å gjøre dem danske og “utvikle” dem. Det er på tide å granske disse statlige overgrepene som fikk katastrofale følger for barna, mener antropolog Maria Rytter. For overgrepet mot inuittene har aldri før blitt grundig belyst.

Filminstruktør Louise Friedberg er i gang med en film om disse barna, som i 1951 mot familienes vilje ble sendt til Danmark. Etter at Radioavisen i Kalaallit Nunaata Radioa løftet saken om “Eksperimentet i 1951” fram i lyset, har det ført til mange medieoppslag i Danmark – og også i NRK Sami Radio.

Lignende tvangsfjernelser skjedde også i Canada og Australia. Men urfolkene der har fått offisielle unnskyldninger, påpeker antropologen. I Grønland venter man fortsatt på en forklaring.

For å få kartlagt og debattert overgrepene forslår Maria Rytter at Dansk Forsorgsmuseum (der hun jobber) sammen med Grønlands Nationalmuseum går sammen om en undersøkelse og utstilling i Grønland og Danmark. Museumsinspektør på Grønlands Nationalmuseum og Arkiv, Daniel Thorleifsen er positiv over forslaget.

Danske aviser ser også behovet å få overgrepene fram i lyset.

Politiken skriver:

Endnu har det officielle Danmark ikke erkendt sit historiske ansvar for disse totalitære eksperimenter i Grønland. Ansvarsforflygtigelsen skyldes formentlig, at vi i Danmark ikke længere har en selvforståelse som imperialistisk kolonimagt. Tværtimod opfatter vi os i dag som et lille uskyldigt land, der selv er blevet krænket af en sydlig stormagt.

Men som eksperimentet fra 1951 viser, behøver man ikke tænke tilbage på slavetransporterne fra Guldkysten til De Vestindiske Øer for at finde eksempler på humanitære forbrydelser begået i Kronens navn.

Danmark har en mørk fortid.

For at lære og forstå, hvordan vi har opført os som kolonimagt, bør den danske regering derfor tage initiativ til den sandhedskommission, som grønlandske ledere ønsker. Overgrebene skal afdækkes.

Erik Bjerager skriver i Kristeligt Dagblad

Det danske overgreb på de grønlandske børn var udslag af en kolonimagtstænkning, som med nutidens øjne var forkastelig. (…) En undskyldning vil være en udstrakt hånd ligesom den, daværende statsminister Poul Nyrup Rasmussens i 1999 gav de Thulebeboere, der imod dansk lov blev tvangsforflyttet for at give plads til bygningen af den amerikanske Thule Air Base i 1953.

Red Barnet og Dansk Røde Kors samarbeidet med staten om dette eksperimentet”. Men i dag erkjenner de at det har vært et grovt overgrep, skriver Politiken. Flere politikere mener Danmark bør gi en offisiell unnskyldning.

Men en unnskyldning lar likevel vente på seg, melder Danmarks Radio

Socialminister Karen Ellemann sier:

– Med nutidens briller er det indlysende, at det ikke har været en lykkelig periode for de berørte grønlandske børn, der kom til Danmark i 1951. Det på trods af den gode vilje, der lå bag grønlandske og danske myndigheders beslutning for næsten 60 år siden.

For en overblikk over Eksperimentet og reaksjonene se temasiden til den grønlandske radiostasjonen Kalaallit Nunaata Radioa. Danmarks Radio har lagt ut en radiodokumentar fra 1998 om “eksperimentet”.

Oppdatering 19.8.09: “Statsministeren vil ikke undskylde for »socialt eksperiment«, der traumatiserende grønlandske børn i 1950’erne”, skriver Politiken.

SE OGSÅ:

Nytt forskningsprosjekt om dansk slaveri i Karibia

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

Også nordmenn koloniserte Afrika og Stillehavet – ny bok og utstilling

Religiøse motiver bak fornorskningen av samene

– Kolonitida lever videre i utenriksredaksjonene

Selvmord en gammel tradisjon på Grønland?

Den ukjente fattigdommen på Nord-Grønland

1951 ble 22 grønlandske barn tvangsfjernet fra familiene sine og sendt til Danmark for å gjøre dem danske og "utvikle" dem. Det er på tide å granske disse statlige overgrepene som fikk katastrofale følger for barna, mener antropolog Maria Rytter.…

Read more

Masteroppgave om bedehuskultur i endring

Hvordan utvikler kristenlivet seg i Norge? En av de første antropologiske studiene om bedehuskulturen i Norge er nettopp blitt publisert.

Edle Lerang Nes har vært på åtte måneders feltarbeid på Finnøy nord for Stavanger, der det er fem bedehus, men ingen pub. Informantene hennes – også de yngre på rundt 20år – har folk vokst opp med bibellesing, bønn før maten og søndagsskole. Her har KrF høyest oppslutning av alle kommunene i Rogaland

Det er en kultur som tidligere holdt et fast grep om samfunnet men er nå blitt en minoritetskultur – i nasjonal sammenheng. På Finnøy står den fortsatt sterkt.

I et intervju med meg for forskningsprogrammet Culcom snakker hun om forholdet mellom troende og ikke-troende, vekkelser og vitnemål, ungdommenes forhold til bedehus og om homofili-debatten etter at Arnfinn Nordbø publiserte boka “Bedre død enn homofil”.

>> les intervjuet “Urgent anthropology på bedehuset”

Oppgaven er også på nett og er faktisk lettlest og forståelig også for folk uten mastergrad

>> last ned oppgaven ““Myke brudd. Endring og kontinuitet i bedehusmiljøet på Finnøy””

Jeg intervjuet henne tidligere engang, se Intervju: På feltarbeid i bedehuset

SE OGSÅ:

Der religionen skiller bygda – masteroppgave om læstadianismen

Bordbønnen erstattes med nye ritualer

Slik preger kristne ideer våre bilder av verden

Isolerer seg for å bli frelst – Doktoravhandling om konservativ kristen minoritet

Misjonsbildenes makt over sinnene – ny bok av Marianne Gullestad

Forsker på “Norges mest flerkulturelle menighet” – den katolske St.Olav-menigheten i Oslo

Antropolog med ny bok om prester, folkekirken og autoritet

Kristendommen øker mer enn islam

Hvordan utvikler kristenlivet seg i Norge? En av de første antropologiske studiene om bedehuskulturen i Norge er nettopp blitt publisert.

Edle Lerang Nes har vært på åtte måneders feltarbeid på Finnøy nord for Stavanger, der det er fem bedehus,…

Read more