search expand

Hvor “vestlig” er menneskerettighetene?

Ikke vestlige feminister, men kvinner fra Pakistan og India sørget for at FNs menneskerettighetserklæring ikke bare handler om menn. Den største motstanden mot erklæringen kom fra vestlig side, leser vi i en interessant feature i Weekendavisen.

Mange tror at FNs menneskerettighetserklæring, som fyller 60 år på onsdag, bygger på “vestlige verdier”. Dette er en myte, viser Jesper Vind Jensen og Klaus Wivel i Weekendavisen. Mange rettigheter ble tatt opp i erklæringen etter press fra aktivister fra den såkalte “ikke-vestlige” verden:

Det er den ikke særlig kendte historie bag menneskerettighedserklæringen; at den ikke var en »vestlig« opfindelse, og at delegerede for specielt Libanon og Kina i afgørende grad var til stede, da diskussionen om, hvad der skulle udgøre de 30 punkter i erklæringen, fandt sted.

Tværtimod kom nogle af de stærkeste indvendinger mod erklæringen fra vestlige antropologer, som frygtede for vestlig indblanding i skrøbelige kulturer, og fra amerikanske politikere, der med deres racisme over for de sorte i Sydstaterne ikke brød sig om erklæringens artikel 16, der gav alle voksne mennesker »ret til at gifte sig … uden begrænsninger af racemæssige, nationalitetsmæssige eller religiøse grunde.« (…) Dette var nemlig ikke tilladt i de fleste amerikanske delstater, skriver Ann Elizabeth Mayer. Især i sydstaterne var blandede ægteskaber forbudt (først tilladt i 1967)
(…)
De muslimske lande havde fokus på at få skrevet en række sociale rettigheder (artikel 22-26) ind, som harmonerede med islams sociallære (retten til arbejde, bolig, social og kulturel velfærd, retten til uddannelse, mv.). Det forsøgte USA til gengæld at bremse. Muslimerne blev her støttet af Canadas John Humphrey, af flere socialistiske delegerede fra Latinamerika og af den sovjetiske FN-ambassadør, Alexie Pavlov.
(…)
Det bliver også ofte overset, at det ikke var vestlige feminister, der sikrede kvindernes fulde lighed med mænd i menneskerettighederne. Under arbejdet med erklæringen var det kvinder fra Latinamerika og Asien, der pressede på for anerkendelse af kønnenes lighed. Således ville Eleanor Roosevelt have, at der i den engelske formulering i artikel 1 skulle stå »all men are created equal«, men på grund af pakistanske og indiske kvinders insisteren blev formuleringen ændret til »all human beings«. Som de sagde: »Hvis vi siger ‘alle mænd’, vil det kun gælde for ‘alle mænd’, når vi kommer hjem.«

>> les hele saken i Weekendavisen (link oppdatert)

SE OGSÅ:

Hvor vestlig er demokratiet?

Kvinnekamp: Ingen monopol for “vestlige” feminister

David Graeber: There never was a West! Democracy as Interstitial Cosmopolitanism

Jack Goody: “The West has never been superior”

Ikke vestlige feminister, men kvinner fra Pakistan og India sørget for at FNs menneskerettighetserklæring ikke bare handler om menn. Den største motstanden mot erklæringen kom fra vestlig side, leser vi i en interessant feature i Weekendavisen.

Mange tror at FNs…

Read more

Studerer norske studenter i Polen

Flere og flere antropologistudenter forsker på nordmenn. Mens Sandra Janzsó utforsker Oslos organiserte sjekkemiljø, holder Magnus Skjelstad på med en masteroppgave om norske medisinstudenter i Krakow.

I et helt semester fotfulgte han førsteårskullet på medisinstudiet, leser vi i Universitas. Det virker som om de norske studentene først og fremst henger rundt med andre nordmenn. “Denne intense samhandlingen”, leser vi, “har ført til at polakker ofte oppfatter studentene som turister”.

>> les hele saken i Universitas

Det er mange norske medisinstudenter i Polen og flere og flere studenter velger Øst-Europa

SE OGSÅ:

Hovedoppgave om nordmenn som sliter med integreringen

Studerte norske ghettoer i Dubai

Flere og flere antropologistudenter forsker på nordmenn. Mens Sandra Janzsó utforsker Oslos organiserte sjekkemiljø, holder Magnus Skjelstad på med en masteroppgave om norske medisinstudenter i Krakow.

I et helt semester fotfulgte han førsteårskullet på medisinstudiet, leser vi i Universitas. Det…

Read more

Slik preger kristne ideer våre bilder av verden

cover

Hvorfor aksepterer så mange at underbetalte lønnslaver verden over er grunnlaget for rike lands velstand? Hvorfor syns mange at urbefolkninger og andre mennesker fra fjerne land er “mindre siviliserte” enn “oss” og må koloniseres?

Idehistoriker Patricia Lorenzoni ser ut til å ha skrevet en interessant bok. “Att färdas under dödens tecken. Frazer, imperiet och den försvinnande vilden” er basert på hennes doktoravhandling ved Göteborgs universitet som kom ut ifjor.

Lorenzoni viser hvordan kristne ideer (spesielt den såkalte forsoningslæren) har preget vårt bilde av de andre – ikke bare for å legitimere kolonialisme i gamle dager, men også undertrykking idag.

Dette kommer fram i to anmeldelser av boka.

Moa Matthis skriver i Dagens Nyheter:

Alltsedan Europa påbörjade sin världserövring för 400 år sedan har svältkatastrofer, slaveri och folkmord beskrivits som nödvändiga inslag i formandet av den goda världen
(…)
Hennes närläsning av James G Frazers antropologiska klassiker och storsäljare “Den gyllene grenen” från 1900-talets början leder henne mot den kristna försoningslärans betydelse för västerländsk självförståelse. Med kors och svärd lade Europa världen under sig och i bilden av Jesu offerdöd på korset smälte mission och våld samman. Någon måste lida och dö för att det nya ska kunna födas. “Kroppar sätts i arbete för att underlätta själars frälsning; själar frälses för att underlätta användandet av kroppar”, skriver Lorenzoni om den logik som legitimerade exploatering till döds på sockerplantager, i gruvor och fabriker.
(…)
Tasmanier, australier och bushmen var alla rester från en mörk forntid som måste utplånas för att framtiden skulle bli verklighet. För Frazer var det koloniala våldet den historiska nödvändighetens verktyg på samma självklara sätt som det hundra år tidigare varit frälsningens verktyg.

>> les hele anmeldelsen i Dagens Nyheter (link oppdatert med kopi)

Denne kristne idearven formet møtet mellom Europa og den øvrige verden, men ble også overtatt av de sekulære. I en anmeldelse av boka i Tidningen Kulturen skriver Lars-Göran Söderberg:

På så sätt, framhåller Patricia Lorenzoni, kom den sekulariserade föreställningen om den primitiva människan att ersätta den religiösa idén om det hedniska. 
Med en förskjutning från ett religiöst perspektiv till ett mer sekulärt sådant, handlade det emellertid ytterst om samma sak, nämligen att bygga ett imperium, som krävde först slavar och senare undersåtar i allmänhet.

>> les anmeldelsen i Tidningen Kulturen

Argumentasjonen minner på Bente Persens masteroppgave der hun viser at det var religiøse motiver bak fornorskningen av samene

OPPDATERING Se også to tekster av Patricia Lorenzoni: Violence and sacrifi ce in evolutionary anthropology: A reading of J.G. Frazer’s The Golden Bough through theology of liberation (Ideas in History) og Riten där själ och kropp vävs samman (Nättidningen Alba)

SE OGSÅ:

Menneskeutstillinger og myten om hvit overlegenhet

Misjonsbildenes makt over sinnene – ny bok av Marianne Gullestad

– Kolonitida lever videre i utenriksredaksjonene

Jack Goody: “The West has never been superior”

cover

Hvorfor aksepterer så mange at underbetalte lønnslaver verden over er grunnlaget for rike lands velstand? Hvorfor syns mange at urbefolkninger og andre mennesker fra fjerne land er "mindre siviliserte" enn "oss" og må koloniseres?

Idehistoriker Patricia Lorenzoni ser ut…

Read more

Fri diktning om vold mot barn i “innvandrerfamilier”

Nyheten gikk gjennom alle avisene. “Innvandrerforeldre slår sine barn mer enn norske foreldre”. Nå har en journalistikkstudent avslørt at Dagsavisens sak er basert på fri diktning. Det finnes ingen undersøkelse om dette. Hvordan reagerer mediene? Med taushet.

I motsetning til journalistene i diverse aviser som bare klippet og limet fra Dagsavisen, sjekket Trine Lynggard Dagsavisens kilde – Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som har gitt ut rapporten «Forebygging av vold i oppdragelsen. Samarbeid mellom hjelpeapparat og minoritetsforeldre. En kunnskapsoversikt 2008».

Det viser seg at Dagsavisen-journalistene Kristina T. Storeng og Mai-Bente Paulsen leste feil. Tallene stemmer nok. Barn med foreldre fra “ikke-vestlige” land er mer utsatt fra vold – men det er snakk om vold fra voksne og ikke bare fra foreldrene. NKVTS skriver helt tydelig:

«Når det gjelder forekomst av fysisk avstraffelse blant etniske minoriteter, finnes ingen undersøkelser som kan gi et godt bilde av dette. Derimot finnes det undersøkelser som antyder noe om forekomst av fysiske overgrep og voldserfaringer i barne- og ungdomsårene generelt».
(…)
Undersøkelsene viste at ungdom med far med ikke-vestlig bakgrunn var mer utsatt for vold fra voksne enn ungdom med norskfødt far; tallene var henholdsvis 6,7 % versus 2,7 % for guttene og 7,4 % versus 4,1 % for jentene. Det kom imidlertid ikke frem hvorvidt de voksne som utøvde volden var foreldre/foresatte eller andre voksne. Undersøkelsene fanget heller ikke opp antall, hyppighet eller alvorlighetsgrad av voldsepisodene

Det flere andre hårreisende saker som Lynggard kritiserer, bl.a. Dagsavisens antakelse om at alle «innvandrerforeldre» er muslimer.

>> les Trine Lynggard innlegg i Dagsavisen: «Innvandrerforeldre» slår oftere sine barn?

Jeg gogglet litt rundt for å sjekke om avisene har fulgt opp Lynggards avsløringer. Men det virker som om avisene har valgt å ignorere denne saken. Den passet jo på en måte godt inn i mange nordmenns forestilling om seg selv som forbilde for innvandrere. – Slutt å slå barna, refser barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt. Som barneombud Reidar Hjermann sier til NTB, så er jo “vold i oppdragelsen blant innvandrere et mønster og inngår som en naturlig del av barneoppdragelsen” ifølge Varden. Han betegner det som “en kulturelt betinget praksis” i Dagsavisen.

Abid Q. Raja og Nadia Ansar aksepterer premissene på samme måte når de skriver i Dagbladet at det “er på tide at myndighetene konsentrerer seg om å opplyse om skadevirkningene av vold, og opplyse om alternative oppdragelsesmetoder.”.

Norsk selvgodhet på sitt beste er kanskje saken Når barn får bank, skrevet av Mala Wang-Naveen. Hun skriver like unyansert som Dagsavisen kollegaene:

Hvorfor banker innvandrere barna sine? Fordi de fortjener det. Holdningen forteller om et syn på barneoppdragelse som henger igjen hos mange med røtter i andre land.

Fra et antropologisk perspektiv handler denne saken mye om identitetspolitikk og nasjonsbygging – spesielt hvis tar en titt på situasjonen til Danmark der politikerne går enda lengre. »Jeg ved, at det i Danmark er forbudt at slå sine børn« – dette må innvandrere skrive under på, hvis de vil ha oppholdstillatelse i Danmark.

Idag skriver Aftenposten om Redd Barnas aksjon “Vennligst forstyrr”. Her skriver de forresten (tall fra NOVA) at hvert fjerde barn i Norge blir slått!

Vold mot barn er et tema som det må forskes mer på. I Children, childhoods and violence skriver antropolog Jill E. Korbin at det fins mange gode studier som beskriver vold mot barn, men få gode studier som forklarer konsekvensene av denne volden. Hun peker på at det rundt omkring i verden fins mange ulike oppfatninger om hva som er vold og hva som er dårlig for barn:

Isolation for sleep at night, for example, is widely regarded cross-culturally as detrimental to children, yet it is the ideal practice in middle-class families in the United States. Although conceptions of child abuse in North America and Western Europe have had a focus on physical violence, in some societies verbal violence toward children is regarded as much more serious than physical violence.

Og så har vi selvfølgelig den psykiske volden mot barn som myndighetene utøver mot barn på flukt – noe som jeg skrev om i avisa Utrop i saken UDI splitter familier, eller tenk på volden mot barn i krig som vi så flere eksempler på under filmfestivalen Film fra Sør, blant annet “Buddha Collapsed out of Shame” som jeg skal skrive om senere – oppdatering – som jeg nå har gjort i innlegget The anthropology of children, war and violence

SE OGSÅ:

Barn blir ikke hørt

Har studert norsk forståelse av vold og minoriteter

Ny rapport: Barn og unge fra nasjonale minoriteter. En nordisk kunnskapsoversikt

Anthropologist calls for a greater appreciation of child labor

“We want children to be their own ethnographers”

Hvorfor er krig kulere enn fred?

Nyheten gikk gjennom alle avisene. "Innvandrerforeldre slår sine barn mer enn norske foreldre". Nå har en journalistikkstudent avslørt at Dagsavisens sak er basert på fri diktning. Det finnes ingen undersøkelse om dette. Hvordan reagerer mediene? Med taushet.

I motsetning til journalistene…

Read more

Ensomme nordmenn

Ensomhet er et tabu-emne i Norge. Dette minner reportasjen “Helt alene” i Aftenpostens A-magasinet på. Nordmenn framstiller seg gjerne som individualister, men trives egentlig best i flokk med andre. En synes synd på folk som går ut alene. Jeg har snakket med flere som av denne grunnen faktisk foretrekker å bli hjemme framfor å gå ut alene.

Anne sier til Aftenposten:

– Sitter jeg alene på kafé på en lørdag, føler jeg at alle stirrer på meg. Jeg er redd de skal skjønne at jeg er ensom. Jeg vil ikke at folk skal vite det fordi jeg føler meg som en taper og en raring, en som ingen vil være sammen med. Jeg vil ikke at folk skal se på meg på den måten.

>> les hele saken i Aftenposten

Før de drar på feltarbeid blir antropologistudenter advart for at folk i fjerne land er mer sosiale og at det ikke er akseptert å tilbringe mye tid alene – i motsetning til her. Forskjellene er mindre enn en ofte tror.

Nordmennenes ensomhet er også interessant ut fra et integreringsperspektiv. Thomas Hylland Eriksen er involvert i et forskningsprosjekt om dagliglivet i en drabantby i Groruddalen utenfor Oslo. På et arrangement under Forskningdagene fortalte han at de har oppdaget at det er en del ensomhet i drabantbyene. Og at det er først og fremst etniske nordmenn som føler seg ensomme:

– Hva betyr det å være integrert? Vi må alltid spørre: Integrert i hva? Sosialt, kulturelt, nasjonalt eller transnasjonalt integrert? Ta en somalisk kvinne som går tildekket og snakker dårlig norsk og lever på trygd, men som kjenner mange andre somaliere som hun kan besøke og ringe til. Hvem er bedre integrert – den somaliske kvinnen med et stort nettverk i Norge og rundt omkring i verden eller en ensom ung etnisk norsk mann i Groruddalen som ikke har noen å ringe til når han har problemer? Her finnes det ikke noe enkelt svar.

>> les hele saken: Når skaper mangfold tillit?

SE OGSÅ:

Forsket på ensomme nordnorske kystkvinner

Ensomhet er et tabu-emne i Norge. Dette minner reportasjen "Helt alene" i Aftenpostens A-magasinet på. Nordmenn framstiller seg gjerne som individualister, men trives egentlig best i flokk med andre. En synes synd på folk som går ut alene. Jeg…

Read more