search expand

Rana-debatten: De religiøse mot de sekulære?

rana

Debatten om Mohammad Usman Ranas vinnerkronikk “Den sekulære ekstremismen” om religionens plass i det norske samfunnet tar ingen ende. Men dreier debatten seg egentlig først og fremst om religion, om de sekulære mot de religiøse?

På en spennende debatt med Rana på Teologisk fakultet kom det fram at den sekulære staten ikke er en trussel for religionsfriheten – heller tvertimot. Problemet idag er heller at Norge ikke er en sekulær stat. Rana fikk mer støtte på debatten enn en kanskje hadde forventet.

Samtidig peker sosiologen Sharam Alghasi på i sin spalte i Morgenbladet at debatten reduserer “verden til en religiøs og en sekulær sfære hvor Mohammad Usman Rana blir til talsmann for den religiøse sfære, som setter spørsmålstegn ved det sekulære Norge og mangelen på toleranse overfor religiøsitet, mens Sara Azmeh Rasmussen blir en talskvinne for den sekulær sfæren som kjemper mot religiøs fanatisme.”

En kan nemlig også se Rana-debatten som uttrykk for en kamp mellom de verdikonservative og de verdiliberale i samfunnet. Rana mener de verdiliberale undertrykker de verdikonservative. “For å bli møtt med respekt i offentlig debatt må en godta en pakke meninger og blant annet være for kjønnsnøytral ekteskapslov, fri abort og “feminiseringen av mannen”, sa Rana.

For få dager siden skrev Lars Laird Eriksen en interessant kronikk der han forklarer hvorfor det er så vanskelig å tenke klart om forholdet mellom religion og samfunn. Historien blir fremstilt som en reise fra mørkt og dunkelt barbari til klar og rasjonell humanisme. Men vitenskap og fremskritt er slett ikke noen garantist for humanisme og det gode samfunn.

>> oppsummeringen av debatten “Sekularitet sikrer religionsfrihet?”

OPPDATERING: Ellen Munden Paalgard har skrevet et fint portrett av Rana i Universitas, se Ranas tro

rana

Debatten om Mohammad Usman Ranas vinnerkronikk "Den sekulære ekstremismen" om religionens plass i det norske samfunnet tar ingen ende. Men dreier debatten seg egentlig først og fremst om religion, om de sekulære mot de religiøse?

På en spennende debatt med…

Read more

Multikulturalisme – en ideologi for de privilegerte?

Antropolog Farida Ahmadi har havnet på Klassekampens forside. I sin masteroppgave som skal komme ut som bok i mai kritiserer hun multikulturalismen som politisk strategi. Multikulturalismen ser mennesker bare ut i fra kultur, etnisitet og religion. Dermed unngår en det dypeste problemet, nemlig fattigdom og arbeidsledighet.

– Man har glemt klasseperspektivet. I stedet for å sette seg inn i de sosiale problemene, velger multikulturalisten å forklare forskjellene med kultur, sier hun.

>> les hele saken i Klassekampen

Jeg har omtalt oppgaven tidligere, se Når multikulturalismen gjør syk. Oppgaven Tause skrik. Smerte og multikulturalisme blant minoritetskvinner i Oslo kan lastes ned i DUO (UiOs digitale bibliotek)

SE OGSÅ:

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Skal vi slutte å snakke om kultur?

For en multikulturalisme uten kultur

For an Anthropology of Cosmopolitanism

Antropolog Farida Ahmadi har havnet på Klassekampens forside. I sin masteroppgave som skal komme ut som bok i mai kritiserer hun multikulturalismen som politisk strategi. Multikulturalismen ser mennesker bare ut i fra kultur, etnisitet og religion. Dermed unngår en…

Read more

Fundamentalister: Dess mer motbør de møter, dess sterkere står de

Antropolog Einar Rebni gir i en kronikk i Nordlys et innblikk i fundamentalistenes tenkemåte. Det virker som om en burde gi dem mindre oppmerksomhet.

Han skriver:

Det fundamentalistiske utgangspunkt har alltid vært å forholde seg til den øvrige verden i fiendtlig forstand. Dess mer motbør og motstand fundamentalistene møter, dess sterkere står sammensvergelseshypotesene og konspirasjonsteoriene.

Fundamentalisten trives best der det er kamp, konflikt og krig. Det verst tenkelige for en fundamentalist er fred og stillhet rundt sin sak. (…) Hatet mot omverdenen er ikke bare en ren forsvarsmekanisme, men hva som nettopp gir et grunnleggende identitetsinnhold.
(…)
Stilt overfor en økende samfunnskompleksitet, kan det være en viss trygghet forbundet med å ta et kompromissløst identitetsvalg. I denne forbindelse kan fundamentalismens skråsikkerhet ha en forståelig tiltrekningskraft for mennesker som av ulike grunner sliter med en vanskelig og splittende identitetsproblematikk.

Han minner oss på at “Vesten” har gitt solide bidrag til fenomenen fundamentalisme og at det er feil å se på fundamentalisme utelukkende med islamske fortegn.

Men jeg skulle ønske meg litt flere eksempler og kildehenvisninger i kronikken.

>> les hele saken i Nordlys

Antropolog Einar Rebni gir i en kronikk i Nordlys et innblikk i fundamentalistenes tenkemåte. Det virker som om en burde gi dem mindre oppmerksomhet.

Han skriver:

Det fundamentalistiske utgangspunkt har alltid vært å forholde seg til den øvrige verden i fiendtlig forstand.…

Read more

Forsket på død, mord og sorg

“Hur överlever man när ens barn blivit mördat?” I serien När det värsta har hänt har Dagens Nyheter snakket med antropologen Lars Hagborg som har forsket på pårørende til mordofre og dødsdømte i Texas.

Han fant blant annet ut at strengere straff til gjerningsmennene ikke minsker sorgen. Derimot hjelper det hvis de pårørende påtar seg en viss skyld for det som har hendt:

– Då menar jag absolut ingen personlig skuld utan en tanke om att alla är ansvariga för att ha skapat ett samhälle med mycket våld och att vi tillsammans måste arbeta för att minska detta våld.

>> les hele saken i Dages Nyheter

Jeg fant et paper av Lars Hogborg på nett:

Lars Hagborg: Vägen tillbaka. Erfarenheter av mord och dödsstraff

SE OGSÅ:

Forsker på ritualer og omsorg ved død på sykehuset

Antropolog: Gravsteder er et nytt område for selviscenesettelse

"Hur överlever man när ens barn blivit mördat?" I serien När det värsta har hänt har Dagens Nyheter snakket med antropologen Lars Hagborg som har forsket på pårørende til mordofre og dødsdømte i Texas.

Han fant blant annet ut at…

Read more

Antropologi og aktivisme: Jeff Halper med ny bok om Israel-Palestina

bok cover

To tredjedeler af den israelske befolkningen har ingen interesse i å fortsette okkupasjonen av Palestina. Mange politikere og forskere ønsker seg en løsning. Likevel skjer det ingenting. Hvorfor? Og hvordan kunne en løsning se ut?

Slike spørsmål tar antropolog og fredsaktivist Jeff Halper opp i sin nye bok An Israeli in Palestine. Resisting Dispossession, Redeeming Israel som nettopp ble anmeldt i Information.

I boka får vi også vite litt om den personlige historien til Halper som er en av Israels mest profilerte fredsaktivister:

Halper er født og opvokset i et jødisk sekulært hjem i small-town America (Hibbing, Minnesota). I sin ungdom søgte han en kort overgang tilbage til sine jødiske rødder og studerede ved et rabbinsk seminarium i Cincinatti. Men religion var ikke sagen for Halper, det var derimod antropologien, og det var da også hans antropologiske studier, der først bragte ham til Israel, hvor han i 1973 valgte at bosætte sig.
(…)
Halper forklarer også hvorfor og hvordan han endte som fredsaktivist og som en af stifterne af Israeli Committee Against House Demolitions (ICAHD). Alene i de seneste år under den anden Intifada er mere end 5.000 palæstinensiske hjem blevet jævnet med jorden. Ofte er Halper på stedet for – forgæves – at forsøge at forhindre myndighederne i at bulldoze husene. Han har været arresteret otte gange – senest den 3. april 2008.

>> les hele anmeldelsen i Information

Det fins også en (mer kritisk) anmeldelse av Raymond Deane in The Electronic Intifada. Halper er (blant annet) intervjuet av OhMyNews: ‘As Israelis, We Also Fight for Palestinians’ og Counterpunch: “Like Being Autistic With Power”. Ifjor har Halper blogget litt.

SE OGSÅ:

Conflict Resolution and Anthropology: Why more scholarship on violence than on peace?

Antropolog Bård Kårtveit: Godt forhold mellom kristne og muslimske palestinere

Sosialantropolog studerer palestinernes vitser

“Voices”: Anthropologist publishes e-book about Palestinian women

For an Anthropology of Cosmopolitanism

bok cover

To tredjedeler af den israelske befolkningen har ingen interesse i å fortsette okkupasjonen av Palestina. Mange politikere og forskere ønsker seg en løsning. Likevel skjer det ingenting. Hvorfor? Og hvordan kunne en løsning se ut?

Slike spørsmål tar antropolog og…

Read more