vi og de andre | antropologi.info

– Muslimske friskoler er bedre enn folkeskolen

Published on December 7, 2007 by lorenz Posted in Danmark, individ og samfunn, islam, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst, vi og de andre

Elever fra muslimske friskoler får bedre karakterer enn folkeskoleelever. Selv om karaktermålingen er omstridt, mener antropolog Annette Ihle at de muslimske friskolene er flinkere i å integrere muslimske barn enn folkeskolen. “De ser dem ikke primært som problembørn, men som børn, der kan lære noget. Accepten af børnenes kultur betyder også meget. Her diskuterer man ikke tørklæder eller andre forskelle”, sier hun i et intervju med LOs Ugebrev.

Antropologen har tidligere vært på feltarbeid i tre muslimske friskoler i Danmark.

“Man opdrages vel ikke optimalt til deltagelse i et moderne, demokratisk samfund af langskæggede mænd med koranen i hånden?” spør intervjueren. Antropologen svarer:

»Vi taler ikke om koranskoler, som svarer til vores søndagsskoler. Vi taler om skoler, der er underlagt friskoleloven og tilsyn. Og om lærere, hvoraf nok halvdelen er danske med en lang friskolebaggrund bag sig. Gennemgående meget kvalificerede lærere med bred pædagogisk interesse og viden. Religionen spiller en forholdsvis tilbagetrukken rolle, for den er man færdig med at diskutere.«

>> les hele saken i LOs Ugebrev

Til Kristeligt Dagblad sier Annette Haaber Ihle at hun er “stærkt kritisk over for at vurdere skolerne ud fra karakterlister”:

– Mit indtryk er, at skolerne især lægger vægt på hardcore faglighed, og at de på meget forskellig vis håndterer det, som ifølge loven er deres hovedopgave: At oplære eleverne til medborgere i et samfund med frihed og folkestyre.

>> les hele saken i Kristeligt Dagblad

SE OGSÅ:

Doktoravhandling: Forskjellene mellom offentlige og muslimske skoler er overdrevet

– Elever fra muslimske friskoler klarer seg best

“Muslimske friskoler er for autoritære”

Doktoravhandling: Skolen skaper skiller

Doktoravhandling: “Å skape den normale eleven”

Innvandrerelever stemples som dumme – Ny bok om etnisk mangfold i skolen

-Innvandrere mer ambisiøse studenter

Minoritetsungdom er høyt motiverte for å ta utdanning

“Svarte menn rammes av nykolonial rasisme”

Published on November 28, 2007 by lorenz Posted in Europa, kjønn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

20.000 tilfeller av rasistisk kriminalitet ble rapportert i Tyskland i fjor. Det er først og fremst svarte menn som er utsatt. Svarte menn i Europa opplever mer rasisme fordi svart maskulinitet oppfattes som en trussel mot hvite menns hegemoni, sier Uli Linke i et intervju med Kilden. Antropologen ser at mange likheter mellom 1800- og 1900-tallets koloniale bilder og dagens framstillinger av svarte menn.

Forskeren var en av hovedinnlederne på Den 14. nordiske migrasjonsforskerkonferansen (IMER) i Bergen.

I løpet av halvannet år har Linke gjennomgått store mengder av historiske og samtidige framstillinger av “svarthet”. Hun sier at dagens stereotyper om svarte menn er de samme som i kolonitida for over 100 år siden:

– Det som har overrasket meg mest er hvor tydelige likhetene er mellom 1800- og 1900-tallets koloniale bilder og dagens framstillinger. De samme stereotypiene regjerer: Svarte menn forstås gjennomgående som mer primitive, voldelige og kriminelle enn hvite. Ikke minst framstilles de som hyperseksuelle, med store peniser og et umettelig begjær etter hvite kvinner, og følgelig potensielle voldtektsmenn.

Men hun fant også mange eksempler på en motsatt tendens, det hun kaller infantilisering. Svarte framstilles som barnlige, aseksuelle og enkle i forhold til hvite.

>> les hele saken i Kilden

SE OGSÅ:

Hva feirer vi? I 1905 lærte barn at tatere, negere og samer var lavtstående

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

“Statoil siviliserer Afrika?” eller “Vi trenger en ny Afrika-journalistikk!”

Svensk dyrepark stiller ut dansende afrikanere

Racism: The Five Major Challenges for Anthropology

Fredrik Barth: NATO må ut av Afghanistan

Published on November 27, 2007 by lorenz Posted in Asia, individ og samfunn, konflikter katastrofer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Sosialantropolog og Afghanistan-ekspert Fredrik Barth har ved flere anledninger kritisert NATOs krigføring i Afghanistan. På lørdag holdt han et foredrag for en smekkfull sal i Litteraturhuset i Oslo. Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen oppsummerer:

Han gikk igjennom den spesielle politiske strukturen i Afghanistan, med vekt på situasjonen i de pashtunske områdene. Han ga et bilde av land uten statlige tradisjoner, med skiftende allianser mellom ulike familier og høvdinger. Det afghanerne først og fremst ønsker er et selvstendig liv, uavhengig av statsmakter.

På grunnlag av disse tradisjonene blir det naturlig for befolkningen å motsette seg det de oppfatter som den sterkeste makten, i dag representert ved amerikanske og andre vestlige militære styrker. (…) Dess flere sivile afghanere som drepes, dess større blir motstanden. Barth mente Natos og USAs krig mot terror i stor grad antok formen av en utryddelseskrig.
(…)
Den offensive krigen mot terror og Taliban, motvirker derfor det nødvendige strategiske spillet for stabilitet. Natos krigføring står på denne måten i veien for en løsning, og styrkene må trekkes tilbake.

På spørsmål fra salen om de vestlige styrkene bør trekkes ut av Afghanistan, svarte Fredrik Barth likevel nølende, får vi vite: Barth sa soldatene “bør i hvert fall holde seg i ro i forlegningene, og bare gjøre det de er gode til; spille kort”.

>> les hele saken i Klassekampen (Lenke oppdatert 14.8.2021)

SE OGSÅ:

Fredrik Barth: “Jo tyngre NATO-krigføring, jo mer støtte til Taliban”

Fredrik Barth: – Pashtunerne godtar ikke at folk utenfra styrer dem

Fredrik Barth underviste Hæren om Afghanistan

– Norske antropologer bør si NEI – flere og flere antropologer jobber for Bush i Irak og Afghanistan

Han gikk igjennom den spesielle politiske strukturen i…

– Voldtektene har ingenting med somalisk kultur å gjøre

Published on November 26, 2007 by lorenz Posted in konflikter katastrofer, kropp, Kultur tradisjon kunnskap, somaliere, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Ingen antropolog blir spurt om råd når hvite menn voldtar kvinner. Men i etterforskningen av en voldtekt der flere somaliere var involvert, har politiet kontaktet antropologen og Somalia-eksperten Jan M. Haakonsen, skriver Dagbladet.

I etterforskningen kommer det fram at vitner hevder at «voldtekt ikke er så alvorlig for somaliere». Kvinnen hevder at voldtektene hadde ikke skjedd dersom hun hadde vært med i en annen klan, men hun skal ha skiftet forklaring mange ganger.

Antropologen har nå skrevet en lang utredning der han ifølge Dagbladet skriver blant annet:

Med bakgrunn til den uforholdsmessige store andelen somaliske menn som har vært involvert i voldtektssaker i Oslo, pågikk det på begynnelsen av året (2007) en debatt der enkelte bl.a spurte om dette skyldtes noe i somaliernes kulturelle bakgrunn (…) Som undertegnede har forsøkt å påvise ovenfor, er det imidlertid lite – om noe i det hele tatt – som til sier at somaliere generelt, eller somaliere i Norge spesielt, bærer på en historisk kulturarv som gjør at de skulle utvikle et mer tolerant syn overfor seksuelle overgrep overfor kvinner, deriblant voldtekt og gruppevoldtekt, enn andre. Dette gjelder også saken som er utgangspunkt for denne utredningen.
(…)
Undertegnede kan ikke se at de siktedes og offerets somaliske bakgrunn på noen måte har hatt noen innvirkning på hendelsene de siktede står anklaget for. Det er ingenting i somalisk tradisjon, rettsforståelse eller historie som skulle tilsi at en gruppe menn skal kunne utføre alvorlige overgrep overfor en kvinne i Norge, fordi hun tilhører en annen klan enn de siktede

Advokat René Ibsen, som forsvarer en 45-åring, mener det har vært en diskriminerende etterforskning:

Politiet la til grunn at dette var kulturelt begrunnet. De er framstilt nærmest som villmenn, og det er spesielt at politiet har brukt argumenter om somalisk kultur i fengslingsmøter. Jeg synes politiet fullstendig har manglet objektivitet, og jeg har funnet saken skremmende. De siktede har ikke fått individuelle vurderinger de har krav på, men er blitt satt i bås som en gruppe.

>> les hele saken i Dagbladet

Denne forskjellsbehandlingen av hvite og ikke-hvite mennesker i kriminalsakrer er ganske vanlig og blitt kritisert tusenvis av ganger, se tidligere innlegg:

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

Skal vi slutte å snakke om kultur?

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Hasjsalg ved Alerselva: – Heller gate- enn æreskultur

Se også en tidligere kronikk av Jan M. Haakonsen Somaliere: Er de verre enn andre?

I etterforskningen kommer det fram at vitner hevder…

Mangfoldsåret 2008 – en god ide?

Published on November 23, 2007 by lorenz Posted in globalisering transnajonalt, Kultur tradisjon kunnskap, Kunst og kultur, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Snart er Mangfoldsåret 2008 i gang som skal gjøre kulturlivet “mer flerkulturelt”. Fokuset er ifølge nettsiden og Giskes presentasjon på innvandrertradisjoner. “Folk oppfatter fremdeles mangfold som integrasjonspolitikk hvor innvandrerne skal hjelpes; de er ofre, de klarer seg ikke på grunn av språket, og så videre. Det er vanskelig å bryte den trenden”, sier antropolog Oscar Pripp til Klassekampen.

Han undersøkte i forkant av det svenske Mångkulturåret 2006 hvordan det sto til med mangfoldet i Sverige. Pripp og de andre forskerne anbefalte et bredt begrep om mangfold som ikke bare skulle handle om innvandreres tradisjoner, men også om ulike sjangre, stiler, uttrykk og kunstformer.

Vi kunne altså si at Hausmanias aktiviteter like mye bidrar til kulturelt mangfold og derfør bør støttes.

Klassekampen-journalist Karin Haugen skriver om filosofen og kunstneren Aleksander Motturi som i en pamflett kritiserte det han kaller etnofiksering (eller etnotism på svensk), “en fiksering på noens etniske eller kulturelle identitet”. Det gjorde Mångkulturåret seg skyldig i, og bidrar dermed til å sementere de forskjellene de ville endre.

I Morgenbladet forklares etnofiksering slik:

Ved å fokusere så sterkt på etniske forskjeller, bidrar man isteden til å sementere dem. Man skiller mellom svensk eller norsk kultur på den ene siden, og den såkalte flerkulturen på den andre. Og før den siste får bli en del av den første, må den vise at den er ordentlig annerledes. Dermed vil den for alltid bli stående på utsiden. «Med samme tveeggede sverd som skal bryte segregeringen på kulturområdet, hugger man samtidig inn todelingen,» skriver Motturi.

Men samtidig kan Motturis kritikk (mis-)brukes til å opprettholde status-quo, påpeker Pripp i Klassekampen:

Så fort vi ber folk om å ikke kategorisere, tror de at de kan slippe unna kravet om bedre etnisk representasjon, også tror de at det nå er greit at bare én prosent av de ansatte har flerkulturell bakgrunn.

>> les hele saken i Klassekampen

I en oppfølgingssak sier koordinator for Mangfoldsåret 2008, Bente Møller, at hun ikke vil koble mangfold utelukkende til nasjonalitet.

OPPDATERING: I lørdagens Klassekapen sier Iffit Z. Qureshi: “Folk fnyser av mangfoldsåret når man ikke blir behandlet verdig i hverdagen.”

Jeg har tatt opp slike spørsmål i teksten Finnes det kulturer? og Også nordmenn er flerkulturelle

For to uker siden forklarte vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes i en kronikk i Bergens Tidende hvor viktig det er å frigjøre kunsten fra etnosentriske teorier. Kritiske spørsmål stiller også Mimir Kristjansson i innlegget sitt Mangfold for hvem?. Per Wirtén anbefaler å bytte mångkultur med kosmopolitisme. For flere saker, se Mangfoldsårets mediespeil

SE OGSÅ:

Så det finns en sorts svensk kultur och så mångkultur? Debatter om “Mångkulturåret” i Sverige

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

Thomas Hylland Eriksen: “Mangfold er bra, men forskjell er dårlig.”

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

Fortsatt nasjonalistisk indoktrinering i lærebøkene

Cicilie Fagerlid: For en antropologi uten radikal annerledeshet

Snart er Mangfoldsåret 2008 i gang som skal gjøre kulturlivet "mer flerkulturelt". Fokuset er ifølge nettsiden og Giskes presentasjon på innvandrertradisjoner. "Folk oppfatter fremdeles mangfold som integrasjonspolitikk hvor innvandrerne skal hjelpes; de er ofre, de klarer seg ikke på grunn…