vi og de andre | antropologi.info

Thomas Hylland Eriksen: Ikke nasjonalisme men nyliberalisme styrer innvandringsdebatten

Published on November 12, 2007 by lorenz Posted in bøker, individ og samfunn, innvandring migrasjon, neoliberalisme / velferdsstaten, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, språk, vi og de andre

“Mangfold er bra, men forskjell er dårlig.” Slik karakteriserer Thomas Hylland Eriksen den siste tidas debatter om innvandring og kulturforskjeller i sitt bidrag i boka “Grenser for kultur”. Han viser at den norske innvandringsdebatten ikke er nasjonalistisk men nyliberalistisk:

Kort sagt er mangfold økonomisk lønnsomt og moralsk harmløst (…), mens forskjellighet truer individualismen som ligger under og rettferdiggjør nyliberalismen. I dette perspektivet er det lite overraskende at innvandrere ble rost på 1970-tallet, da den sosialdemokratiske kollektivismen fremdeles var hegemonisk i Skandinavia, for sin sterke familiesolidaritet; mens de nå, i det nye århundret, blir kritisert for den ettersom familieforpliktelser begrenser individuell frihet.

Det er lett, vanlig og politisk ukontroversielt å “bejuble mangfold”. Mangfold er er moralsk harmløst og potensielt økonomisk lønnsomt:

“Mangfold” blir (…) i all hovedsak forbundet med fenomener som mat, ritualer, sagn og myter, håndverk og kunst i vid forstand, inklusive litteratur og musikk, foruten en håndfull tradisjonelle økonomiske tilpasninger som enten trues av moderniteten (og følgelig må få beskyttelse) eller viser seg å være forenlig med den (og som derved fortjener å få en sjanse).

Forskjell derimot i økende grad blir betraktet som en hovedårsak til de sosiale problemene som forbindes med innvandrere og deres etterkommere. Så hvor går grensen mellom mangfold og forskjell?

>> les hele teksten “Mangfold versus forskjellighet” på T.H. Eriksens hjemmeside (pdf, lenke oppdatert 17.11.2020)

SE OGSÅ:

Går inn for mer fokus på toleranse i innvandringsdebatten

Majoritetens redsel for minoriteten: Appadurais nye bok nå på svensk

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Skal vi slutte å snakke om kultur?

– Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles

For an Anthropology of Cosmopolitanism

– Her er grunnlaget for en global etikk – om seminaret “Verdifellesskap i verdimangfoldige samfunn”

“Anthropologists Should Participate in the Current Immigration Debate”

"Mangfold er bra, men forskjell er dårlig." Slik karakteriserer Thomas Hylland Eriksen den siste tidas debatter om innvandring og kulturforskjeller i sitt bidrag i boka "Grenser for kultur". Han viser at den norske innvandringsdebatten ikke er nasjonalistisk men nyliberalistisk:

Kort…

Ukontaktede indianere?

Published on November 4, 2007 by lorenz Posted in indianere, Latin-Amerika, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Med fem ukers forsinkelse skriver nå også norske aviser “Disse indianerne har aldri vært i kontakt med andre mennesker” og forskning.no reproduserer saken ukritisk i teksten Ukontaktede indianere.

Men stemmer dette? Fins det den dag i dag menneskegrupper som lever i fullstendig isolasjon? Eller: Hvilket tidsrom har en i hodet når en sier “aldri”? Mener en denne generasjonen? Mener en de har levd isolert i flere hundre eller tusen år? Indianerne beskrives som “nomader” – de flytter på seg hele tida, de må da treffe andre mennesker?

Hovedkilden for saken er Anders C. Krogh i Regnskogfondet som er alt annet enn en seriøs kilde – se et tidligere innlegg av meg.

Som jeg skrev i en tidligere omtale av denne saken, så betyr “ukontaktet” egentlig ikke at disse menneskene lever i isolasjon. Ifølge antropolog Suzanne Oakdale betyr “ukontaktet” ofte “hittil uten kontakt med myndighetene”. Indianergruppene har alle hatt en lang og komplisert historie med andre menneskegrupper, sa hun til The Vancouver Sun.

En skriver mye om de klisjeaktige bilder som media formidler om innvandrere, men fordommene og mytene blomstrer enda mer når det gjelder saker om indianere og andre “urfolk”, se blant annet:

Vårt bilde av “de andre”: Avslørende om Regnskogfondet

“Isolerte indianerstammer”: Koloniale stereotyper i Aftenposten

Paternalistic anthropology: “Contact with foreigners is dangerous”

“Et livstegn fra primitive stammer”: Skriver rasistisk om tsunamiofre

Feminister og urfolksromantikere som forskere: Hvordan holdninger påvirkerer forskningen

Primitive Racism: Reuters about “the world’s most primitive tribes”

Our obsession with the notion of the primitive society

Ethnic hybridity within identity politics: Thesis on Being A Nobel Savage in Brazil

On Savage Minds: Debate on the Construction of Indigenous Culture by Anthropologists

“Good story about cannibals. Pity it’s not even close to the truth”

Anthropologists condemn the use of terms of “stone age” and “primitive”

Med fem ukers forsinkelse skriver nå også norske aviser "Disse indianerne har aldri vært i kontakt med andre mennesker" og forskning.no reproduserer saken ukritisk i teksten Ukontaktede indianere.

Men stemmer dette? Fins det den dag i dag menneskegrupper som lever…

– Ikke kall dem for illegale

Published on November 2, 2007 by lorenz Posted in antropologi allment, globalisering transnajonalt, innvandring migrasjon, politikk, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, språk, vi og de andre

Muren som skal hindre strømmen av illegale flyktninger er overskriften av en Aftenposten-artikkel om muren mellom USA og Mexico. Er det ok å snakke om “illegale flyktninger”? Nei, mener sosialantropologen Shahram Khosravi ifølge Amnesty Nytt. Som forsker vil han ikke bruke “maktens språk” og kaller derfor ingen for illegal.

Språk er makt, derfor er det viktig å ha et reflektert forhold til ordene en bruker. Hvem som får merkelapp “illegal” er jo et politisk spørsmål. I Sverige fins det ett nettverk som heter Ingen människa är illegal (IMäI). Lignende organisasjoner fins flere steder i verden. På tysk er det vanlig å bruke begrepet “illegalisert” istedenfor “illegal” – nettopp for å framheve at det er noen som har gjort disse menneskene illegale.

Khosravi forsker på slike illegaliserte flyktninger (eller irregulære flyktninger som han kaller dem). I en artikkel på Yelah.net utdyper han synspunktene sine. Illegale invandrere er et uttrykk som gjenskaper maktrelasjioner og et skille mellom “oss” som hører hit og “dem” som ikke gjør det:

Genom att skilja (vita) medborgare från (icke-vita) icke-medborgare görs de irreguljära immigranterna inte bara till icke-medborgare utan till anti-medborgare. De beskrivs som amoraliska, lagbrytare, lögnare och en belastning för samhället. Genom att ha makt över problemförklaringar och handlingar går det att skapa opinion för en acceptans att utvisa människor, att sätta människor i förvar och att kriminalisera människor som inte begått något brott.
(…)
Irreguljära är uteslutna men samtidigt inneslutna i samhället. De utesluts från lagligt skydd men är objekt för lagens utövning. De har ingen representation i politiken men är objekt och instrument för politisk debatt. De får ingen röst i den offentliga debatten men används som sensationella figurer i massmedia.

>> les hele saken på Yelah.net

Shahram Khosravi kom i 1988 fra Iran via Pakistan til Sverige. At han tilhører minoriteten Bakhtiyari var en viktig årsak til at han valgte å studere sosialantropologi i Stockholm, sier han til Göteborgs Fria Tidning:

– Vi representerades alltid av andra, genom majoritetens bild. Det blev en drivkraft att själv få beskriva sin omvärld. Den inföddes revansch.

OPPDATERING (18.11.07): Aftenposten har nå tatt av seg saken og også intervjuet Shahram Khosravi men fortsetter å kalle disse menneskene for “illegale”.

SE OGSÅ:

Eliteinnvandring = Mer global apartheid

Katja Franko Aas: Flyktninger er blitt en sikkerhetsrisiko. De er ikke lenger mennesker som treger beskyttelse; de er blitt mennesker som majoritetssamfunnet må beskytte seg mot

– Åpne grenser er løsningen: Å åpne grensene for folk i fattige strøk er også det lureste som Vesten kan gjøre for å minske gapet mellom fattig og rik

Muren som skal hindre strømmen av illegale flyktninger er overskriften av en Aftenposten-artikkel om muren mellom USA og Mexico. Er det ok å snakke om "illegale flyktninger"? Nei, mener sosialantropologen Shahram Khosravi ifølge Amnesty Nytt. Som forsker vil han ikke…

Aud Talle om omskjæring: “NRKs tall er tvilsomme”

Published on October 8, 2007 by lorenz Posted in globalisering transnajonalt, kjønn, kropp, somaliere, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

NRKs reportasje om det store antallet norsk-somaliske jenter som omskjæres i hjemlandet slo ned som en bombe. Ny forskning avslører at NRKs tall er høyst tvilsomme, skriver sosialantropolog Aud Talle i Dagbladet:

Mange i det somaliske eksilmiljøet reagerte på reportasjen og spurte seg selv: Kan dette virkelig stemme? I så fall, hvor er disse familiene? Andre stilte seg også tvilende til nyhetene. Jeg var en av dem som tvilte, og min tvil baserte seg på langvarig forskning i Somalia under 1980-tallet, og senere i eksilmiljøer i London og Norge.

Som en del av forskningsprosjektet «Kvinnelig omskjæring i eksil» ved Universitetet i Oslo gjennomførte Aud Talle sommeren 2007 gjennomførte en survey:

Resultatet fra vår survey skiller seg dramatisk fra funnene i NRK-reportasjen. Av de 38 omskjærerne vi intervjuet er det 21, dvs flere enn halvparten, som aldri har omskåret en jente fra eksil. Av de 17 som har erfaring med å omskjære jenter fra eksil, er det to som ikke har omskåret noen eksiljenter de siste tre årene, og de resterende 15 har til sammen omskåret 125 jenter i hele sin yrkeskarriere, som i gjennomsnitt strekker seg over mer enn 20 år.

(…)

Ingen av omskjærerne i vårt utvalg oppgir at de har omskåret jenter fra Norge. Norske jenter kan skjule seg i kategorien «Europa» og det finnes som sagt flere omskjærere enn dem vi har intervjuet. Uansett har jeg veldig vanskelig for å tro at det kan dreie seg om et stort antall norsk-somaliske jenter som omskjæres i hjemlandet.

>> les hele kronikken i Dagbladet

OPPDATERING: Aud Talles artikkel utløste en debatt. Hun svarer idag i Dagbladet i artikkelen Kunnskap om omskjæring: Kan det være at NRK glemmer sin egen profesjonalitet når de står overfor et så spektakulært og godt konfliktstoff?

OPPDATERING 2: Per Anders Johansen (Nyhetsredaktør NRK Nyheter) svarer: “Professor Aud Talle må gjerne mene at kjønnslemlesting av norsk-somaliske jenter ikke er et så alvorlig problem som NRKs reportasjer viser. Men det er merkverdig at hun ikke forstår at ulike metoder gir ulike tall.” >> les hele innlegget i Dagbladet

OPPDATERING 3: Aud Talle svarer: “Problemet er imidlertid hvilke metoder som er best egnet til å fange inn dette problematiske og sammensatte feltet.” >> les saken i Dagbladet (19.10.07)

For mer info om denne saken se bl.a. Falsk alarm om omskjæring (Nettavisen 2.10.07), Ferske sjokktall: 185 norske jenter omskåret (NRK 22.6.07), De rundjuler og mishandler (Aftenposten 10.7.07) og Tull med tall? (oppsummering av debatten på utrop.no)

SE OGSÅ:

Blir innvandrerjenter omskåret på ferie i hjemlandet eller ikke?

Hvorfor så mye snakk om omskjæring?

Doktorgrad på omskjæring: Somaliske kvinner får sjelden hjelp

Omskjæres i Jesu navn

Kritiserer norsk paternalisme overfor muslimer

Mange i det somaliske eksilmiljøet reagerte på reportasjen og…

Kjønnsroller eller religion: “Biologien styrer alt”

Published on September 28, 2007 by lorenz Posted in bøker, kjønn, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier, vi og de andre

Biologismen er på frammarsj. Den gir nemlig enkle svar. En slipper å bry seg om komplekse forklaringer som kanskje også har med historie, politikk, økonomi og annet å gjøre. Et av de nyeste eksemplene er boka Det virkelige menneske. Sjælens og kulturens naturhistori, skrevet av sosialantropologen (!) Dennis Nørmark og idehistorikeren Lars Andreassen. Boka har fått terningkast fem i Jyllands-Posten:

Titlen hidrører fra det erklærede mål at vise, at det er muligt at finde naturlige forklaringer på alt, hvad der har med mennesket at gøre. At menneskets fantastiske egenskaber er opstået ud fra de samme regler og love, som gælder for alt andet i universet – vi stammer fra samme ursuppe – og at f.eks. også religion har et neurologisk grundlag og en rent kognitiv funktion.

(…)
Helten i naturhistorien er Charles Darwin (1809-1882) og hans evolutionsteori: Alle arter opstår ved naturlig selektion, hvor de heldigst stillede livsformer sejrer over andre i kampen for tilværelsen. (…)

Bogen myldrer med tankevækkende udsagn: Religionen er et biprodukt af den måde, vores hjerner orienterer sig på i verden. Hjernen er mænds påfuglefjer på linje med god økonomi og fast arbejde – derfor opfattes innovative og kunstneriske mænd som attraktive.

Biologien giver en del af forklaringen på en væsentlig forskel i mænds og kvinders kreative produktion. Kønsrollerne er ikke først og fremmest dannet af vores kultur, men af biologi. Naturhistorien har gjort mænd til blærerøve. Generøsitet, samarbejde og kreativitet er ikke i sig selv godt, men set fra et evolutionært synspunkt er færdighederne gode, fordi de øger overlevelseschancerne.

Om modstand over for indvandrergrupper: Kulturgrupper har de bedste chancer for at overleve, hvis de udvikler en vis grad af intolerance over for afvigende adfærd, og sproglig forskellighed er et temmelig sikkert tegn på afvigelse også på andre områder.

>> les anmeldelsen i Jyllands-Posten

Høres ganske hårreisende ut. Det er ikke vanskelig å være enig i forfatternes kritikk av motstanden blant samfunnsviterne å ta innover seg biologiens betydning, men hvorfor må en erstatte kulturalisme (kun vekt på kultur) med biologisme (kun vekt på biologi)? Hvorfor ikke Ja takk, begge deler?

Dennis Nørmark har tidligere vakt oppsikt med at det ikke finnes motkultur og at aktivister på venstresiden er psykopater.

SE OGSÅ:

Antropologi og sosiobiologi: Er våre handlinger og tanker styrt av genene våre?

Thomas Hylland Eriksen: Darwinismen – er debatten slutt?

Hanno Sandvik: Hvor sosial er darwinismen?