vi og de andre

I et intervju med Dag og Tid advarer antropolog Fredrik Barth mot “overdrevet bruk” av begrepet rasisme. “Vi oppmuntrar folk til indirekte å bera på ein raseteori om ulike variantar av menneskeslekta – og at desse skilnadene er arvelege og i grunnen urikkelege. Det er farleg og difor mislikar eg sterkt denne overdrivne bruken av rasisme”, sier han.

En dame som ikke vil leie ut hybelen sin til pakistanere ville han simpelthen betegne som “fordumsfull”:

Ho er ikkje rasist, men ho er opplagt fordomsfull. Ho tenkjer at dei med pakistansk bakgrunn ter seg annleis enn vi og kokar mat med sterk lukt. Men valet hennar kan vera relativt godt grunngjeve, og ho kan ha fått stadfest fordomane sine gjennom eigne røynsler. Det er leitt, men det er slik det fungerer sosialt. Vi kjenner langt frå dei fleste menneska vi har sosial omgang med, så då går vi etter nokre signal som vi trur vi kan bruka for å klassifisera dei.

Rasisme fins ikke i Norge, mener Barth:

Rasisme, slik eg skjønar det, er ein teori eller ei tru om at menneskeleg åtferd og menneskeleg verdi botnar i rase. Altså at måten mennesket ter seg på, er avgjort av biologisk avstamming. Det er ikkje det vi talar om i Noreg. Vi har vore gjennom ein hestekur dei seinaste femti åra, og slike oppfatningar finn ein knapt att. Når nordmenn talar om rasisme, er det fordomar og stereotypiar dei meiner.

>> les hele intervjuet i Dag og Tid

Mange som forsker og jobber mer med slike temaer enn Barth ville være uenige med ham. Barth ufarliggjør med denne snevre definisjonen av ordet rasisme tvilsomme holdninger blant folk. Ifølge Marianne Gullestad er det å utfordre slike holdninger som Barth her viser et av de viktigste oppgaver for antropologer, se The Five Major Challenges for Anthropology og Norske verdier, islam og hverdagsrasismen. “Kategorien ’rase’ er blitt en blind flekk for nordmenn”, påpekte den norsk-skotske forskeren Eileen Wood