Hva skjer når en antropolog bruker innsikter fra studier om lokalsamfunn i Afrika og Papua New Guinea for å analysere fotballsupportere i Klanen, Vålerengas uavhengige supporterklubb? Resultatet er masteroppgaven Den kollektive kroppen.En antropologisk studie av kropp blant norske fotballsupportere.
Antropolog Elisabeth Skoglund Johnsen har reist Norge rundt på fotballkamper og hengt på puber til langt på natt for å studere det sterke fellesskapet blant supporterne i Klanen. Studien viser hvordan det i det moderne samfunn etableres sosiale fellesskap som danner grunnlaget for sterke mellommenneskelige relasjoner. Dataene er samlet inn fra fotballsesongen 2006.
Hun skriver:
Ideen til denne oppgaven begynte etter mitt første besøk på en fotballkamp med Vålerenga for noen år tilbake. Interessen for fotballsupportere ble ytterligere forsterket da jeg så hvordan Klanen beveget seg på tribunen. Jeg ble mer fascinert av supporterne enn det som foregikk på banen.
Det som hovedsakelig fanget oppmerksomheten min, var måten alle supporterne samstemte både syngingen og bevegelsene på. Alle visste hvilke bevegelser som skulle gjøres når og hvilke sanger som skulle synges når. I tillegg hadde alle samme kroppsspråk og reaksjoner i forhold til spillet på banen. Dette kunne da ikke være tilfeldig? Det var slike observasjoner som pirret min antropologiske nysgjerrighet og gjorde at jeg hadde lyst til å se på hva som ligger bak denne aktive deltagelsen.
Med dette som bakgrunn for oppgaven, vil jeg nå legge frem avhandlingens sentrale problemstilling: Jeg skal undersøke hvordan fotballsupportere tilegner seg fellesskapet gjennom kroppslig erfaring og tilstedeværelse på tribunen?
Antropologen viser hvordan den enkelte supporter utgjør en viktig funksjon i fellesskapet, ved å være en aktiv og deltakende part av de kollektive bevegelsene som utøves på tribunen:
Et grunnleggende element i supportervirksomheten er at kroppsteknikkene som utøves på tribunen, må mestres før individet innlemmes i fellesskapet. Supporterne er avhengige av hverandres bevegelser for å oppnå effekter på tribunen. Gjennom å kle seg i klubbens farger, dekorere kroppen med tatoveringer og bevege seg synkront på tribunen, skaper supporterne en tilhørighet til hverandre.
Supporterkulturen, skriver hun, kan bli sammenlignet med emosjonelle tilstander som oppnås i rituell aktivitet der kollektiv smerteopplevelse er sentral:
Deltakelsen på tribunen oppleves som intens for supporterne og frembringer sterke emosjonelle opplevelser bestående av glede, spenning eller smerte. Et viktig element i denne delen er å se på hvordan fotballsupporteres opplevelser av smerte på tribunen kan sees i kontekst til smertepåføring i ritualer slik tidligere antropologiske studier har presentert (Csordas 1990, Durkheim 1915, Turner 1970).
Opplevelsen av smerte viste seg å være sentral for dannelsen av fellesskapet fordi supporterne relaterer seg til hverandres følelser gjennom en ide om hva de andre opplever ut fra egne erfaringer. På denne måten blir smerte en felles opplevelse som styrker fellesskapet fordi supporterne ikke trenger ord for å kommunisere. De kommuniserer via følelser.
Elisabeth Skoglund Johnsen trekker på sentrale antropologiske perspektiver som tidligere har omtalt “tradisjonelle” småskalsamfunn, og viser hvordan disse kan forklare komplekse fenomener i eget samfunn.
>> last ned oppgaven “Den kollektive kroppen.En antropologisk studie av kropp blant norske fotballsupportere” (pdf, 1.4 MB )
OPPDATERING (7.12.07): Oppgaven kom nettopp ut som bok, se Elisabeth Skoglund Johnsens masteroppgave om Klanen har blitt til bok
Fotball er blitt et viktig tema i antropologien i det siste, se tidligere omtale:
Fotball: Det viktigste er fellesskapet
World Cup Enthusiasm: “Need for a collective ritual, not nationalism”
Forsvarte doktoravhandling om fotball og identitet
– Den skotske fotballkulturen er spesiell
Derfor piper de mot landslaget – en antropolog forklarer
Artikler om fotball av antropologen Halvdan Haugsbakken
Play as research method – new Anthropology Matters is out
