search expand

Fortsatt nasjonalistisk indoktrinering i lærebøkene

“Demokratiet oppsto tidligere i Asia enn i Athen. Selv i nye globalhistoriske lærebøker er Europa-fokuset så stort at viktig fortid forsvinner”, skriver Dag Herbjørnsrud i Ny Tid og kritiserer manglende globale perspektiver:

I kapitlet Monitor 1, samfunnskunnskap for ungdomsskolen, står det for eksempel: «Vi oppfatter at vi som europeere har mer til felles i forhold til resten av verden.» Gjør vi? Kanskje. Kanskje ikke. For finnes det et unikt, historisk europeisk fellesskap på tvers av alle språklige, religiøse og politiske skiller? Mulig, men krigene og murene – i Nord-Irland eller i gamle Øst-Tyskland – kan jo også være et argument for det motsatte.

I sin iver for å skape et felles europeisk identitet ved å konstruere en felles europeisk historie og identitet, nedtoner lærebokforfatterne folkelig kosmopolitisme:

Dagens nordmenn og slovenere konsumerer langt mer amerikansk film, musikk og populærkultur enn tysk eller annen europeisk kultur. Selv universitetssystemet er nå blitt «amerikanisert». USA synes de siste hundre år å ha hatt en langt større kulturell, økonomisk og politisk innflytelse på Norge enn eksempelvis Romania.

I 2007 bruker norske barn kulturpengene på Pokemon, Digimon og mangaserier, for ikke å si Nintendo og Playstation. Alt importeres fra Japan. Mens foreldregenerasjonen er japanisert ved at de mest populære bilene, TV-ene og kameraene kommer fra øya i øst.

Denne kosmopolitiske kulturinspirasjonen er ikke noe nytt: Opplysningstidens Voltaire hentet inspirasjonen i Kina for sitt angrep på den katolske kirke, og hyllet kinesernes ikke-religiøse, fornuftsbaserte og meritokratiske samfunnssystem. Voltaire skrev at «Vesten skylder Østen alt». Mens Romantikken på 1800-tallet hentet sin inspirasjon fra India.

Men en slik globalisert kulturell og økonomisk påvirkning er ennå ikke pensum i Norge.

(…)

Denne euro-nasjonalismen er like ideologisk som den tradisjonelle nasjonalismen.

>> les hele saken i Ny Tid

SE OGSÅ:

Hvor vestlig er demokratiet?

Hjelper kosmopolitisme?

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

– Historiefaget er etnosentrisk

Christian Stokke: Antropologer er etnosentriske

Å gjenoppfinne samfunnsvitenskapen fra et afrikansk perspektiv

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

"Demokratiet oppsto tidligere i Asia enn i Athen. Selv i nye globalhistoriske lærebøker er Europa-fokuset så stort at viktig fortid forsvinner", skriver Dag Herbjørnsrud i Ny Tid og kritiserer manglende globale perspektiver:

I kapitlet Monitor 1, samfunnskunnskap for ungdomsskolen, står det…

Read more

Misjonsbildenes makt over sinnene – ny bok av Marianne Gullestad

misjonsbilder-cover

“Misjonsbilder” heter Marianne Gullestads nye bok som kommer ut idag. Misjonsbildene ble spredt via bøker, blader og lysbildeshow. De har, skriver antropologen i Dagbladet påvirket våre forestillinger om mennesker i andre deler av verden mer enn vi aner. De har formidlet bilder av afrikanere som hjelpetrengende, og bidratt til at nordmenn ser på seg selv som gode hjelpere.

I en lengre tekst i Klassekampen skriver hun om:

Teorier om modernitet har ofte hevdet at vitenskapen erstattet religion som felles utgangspunkt og ideologisk sentrum. Min analyse av misjonens publikasjoner viser tvert imot hvordan vitenskap og teknologi med hell har vært brukt for å fremme kristen religion. Jeg ser kombinasjonen av det kristne budskap og vitenskapsbasert teknologi som en nøkkel til misjonsorganisasjonenes viktige historiske rolle. Samtidig er det ikke til å komme fra at dette også måtte innebære en avvisning av afrikanske erkjennelsestradisjoner.

(…)

Misjonsbøkene for misjonsvennene i Norge inneholder utallige eksempler på at misjonærene satte vestlig vitenskapsbasert medisin opp mot ulike former for afrikansk praksis, og at de brukte denne kontrasten som et bevis på hvor tilbakestående ”hedenskapen” og ”åndefrykten” var, sammenlignet med kristendommen.

For både afrikanere og misjonærer ble teknologisk overlegenhet på denne måten ofte stående som et symbol på kristendommens religiøse sannhet, og dette medvirket til misjonsorganisasjonenes historiske suksess. I utbredelsen av Bibelens budskap spilte vestlig vitenskap en lignende rolle for misjonærene som miraklene spiller i mange utlegninger av Jesu liv.

(…)

For misjonærene var moderne vitenskapsbasert kunnskap på denne måten et sentralt element i arbeidet på misjonsmarken. De var ikke bare Guds sendebud, men formidlet også bestemte former for vitenskapsbasert rasjonalitet. Den ene formen for antatt universell sannhet forsterket den andre, og førte til en form for paternalisme som forhindret dem fra å se de verdifulle aspektene ved enkelte afrikanske kunnskapstradisjoner.

Denne paternalismen fungerte lenge som en hindring for seriøs dialog om disse spørsmålene. I dag er dette endret. Afrikanske kunnskaps- og trostradisjoner blitt sentrale elementer i en mer artikulert motstand, og dermed et viktig grunnlag for den pågående afrikaniseringen av både kristendommen og enkelte deler av vitenskapen.

>> les hele teksten

>> mer informasjon om boka

Ved Universitetet i Bergen har en undersøkt lignende spørsmål, se Hvordan har misjonærene påvirket nordmennenes verdensbilde?

SE OGSÅ:

– Misjonen er bedre enn sitt rykte

Marianne Gullestad: Norske verdier, islam og hverdagsrasismen

Marianne Gullestad: The Five Major Challenges for Anthropology

misjonsbilder-cover

"Misjonsbilder" heter Marianne Gullestads nye bok som kommer ut idag. Misjonsbildene ble spredt via bøker, blader og lysbildeshow. De har, skriver antropologen i Dagbladet påvirket våre forestillinger om mennesker i andre deler av verden mer enn vi aner. De har…

Read more

Fotball: Det viktigste er fellesskapet

En leser av og til om rasisme i fotball, men der er det også mye kosmopolitisme. Antropolog Hans Hognestad har doktorgrad på fotball og identitet. I et intervju med Bergens Tidende sier han at tilskuerne heier ikke mindre på en norsk klubb om spillerne kommer fra Nigeria eller Sør-Amerika. “Jeg tviler på om interessen for Brann hadde vært større om det var flere bergensere på laget”:

Drakten er det viktigste. Klubbmerket. Det er ønsketenkning at flest mulig av Brann-spillerne skal være bergensere. Det viktige er fellesskapet som dannes rundt Brann. Supporterne ser seg selv som klubben, ikke spillerne. Brann-fellesskapet holder til på tribunen, mens spillerne på matten leverer for fellesskapet. Så lenge utenlandske spillere, og de som kommer utenbys, kommuniserer med supporterne, blir de akseptert.

Det er faktisk heller slik at utlendinger på norske fotballbaner har bidratt til å øke fotballinteressen:

For at norsk fotball skal overleve, må det sportslige nivået holdes oppe. Jeg tror ikke det finnes gode nok talenter for å holde liv i så mange toppklubber som det fins i Norge i dag. Det er positivt at vi får tilført nye ideer og måter å spille på, det er sunt for et hvilket som helst sosialt og kulturelt system.

Fotball er ikke lenger en arbeiderklassesport. Det er “mainstream å være opptatt av fotball”.

Vi lever ganske privatiserte liv ellers. Fotballen gir oss noe som tidligere var forbeholdt religion. De mest dedikerte supporterne bruker fotballaget for å fortelle hvem de er. Et viktig trekk de siste årene er at det er mer vanlig for jenter å være fotballsupporter, særlig blant de yngre.
(…)
Før var det flere fotballinteresserte som gjemte interessen i skapet. En fotballinteressert akademiker delte ikke umiddelbart interessen sin med andre. For kultureliten var lidenskapen for fotball privat. Nå er det nærmest motsatt, nå skal du ha et lag, det dreier seg nærmest om din troverdighet. Det er et merkelig trekk.

Medieprofileringen betyr selvfølgelig mye, sier han.

>> les hele intervjuet i Bergens Tidende

SE OGSÅ:

Forsvarte doktoravhandling om fotball og identitet

– Den skotske fotballkulturen er spesiell

Derfor piper de mot landslaget – en antropolog forklarer

Idrotten bäst på integration – etnografisk studie

Artikler om fotball av antropologen Halvdan Haugsbakken

En leser av og til om rasisme i fotball, men der er det også mye kosmopolitisme. Antropolog Hans Hognestad har doktorgrad på fotball og identitet. I et intervju med Bergens Tidende sier han at tilskuerne heier ikke mindre på en…

Read more

Majoritetens redsel for minoriteten: Appadurais nye bok nå på svensk

Hvorfor folkemord, “etnisk rensning” og diskriminering av minoriterer i en tid med globalisering, demokratisering og økt spredning av idéer om menneskerettigheter? Antropolog Arjun Appadurai tar opp dette spørsmål i sin nye bok Fear of Small Numbers som nå er oversatt til svensk.

Appadurai mener majoritetens redsel for minoriteten er sentral her, får vi vite i anmeldelsen av boka i Svenska Dagbladet.

Anmelder Hans Ingvar Roth skriver:

I Appadurais förklaringsmodell representerar fåtalet (eller minoriteten) det enda lilla hinder som skiljer majoriteten från att uppnå en totalitet eller ”en total renhet” vilket kan förklara den rädsla och vrede som kännetecknar många nationella och etniska majoriteters relationer till olika minoritetsgrupper. Rädslan över att man som majoritet kommer att reduceras till en minoritet finns nämligen ständigt och jämt närvarande medan vreden inriktar sig på faktumet att det nationella livet inte är totalt genomsyrat av den egna kulturen. Denna vrede hos majoriteten stegras alltmer ju mindre minoriteten är; majoriteten blir särskilt förödmjukad av att en liten grupp kan förhindra ens totala dominans i samhällslivet.

I denna föreställning ligger också fröet till etniska rensningar och folkmord, menar Appadurai, eftersom majoritetens latenta och ofta återkommande längtan efter en exklusiv dominans kan anta destruktiva uttrycksformer i prekära lägen. Av denna anledning har etablerandet av rättssamhällen och mänskliga rättigheter blivit en särskilt viktig uppgift för världssamfundet just för att förhindra att majoritetsbefolkningarna utnyttjar demokratiska system till att förtrycka minoriteter.

Og denne redselen for minoriteten er blitt større i globaliseringens tidsalder som forenkler minoritetenes transnasjonale samarbeid i kampen om rettigheter:

Enligt Appadurai har ”globaliseringens logik” inneburit en allt större ovisshet och frustration hos olika majoritetsbefolkningar, inte minst hos de majoriteter som identifierat sig med en nationalstatstanke där credot varit en stat, ett folk, ett språk och ett entydigt avgränsat territorium. Osäkerheten är dock mer spridd än så. Den kan även hemsöka majoritetsbefolkningar som lever i moderna liberala statsbildningar vilka har definierat begrepp som samhällstillhörighet, medborgarskap och minoritet utifrån konstitutionella principer, nationell statistik och folkräkningar.

I en globaliserad värld som alltmer kommit att domineras av några få megastater, oreglerade ekonomiska flöden och fluktuerande migrationsströmmar har många majoritetsbefolkningar uppfattat sig som mer och mer kringskurna och marginaliserade. När denna sociala ovisshet också blivit sammankopplad med andra farhågor, som oron inför växande ekonomiska klyftor, stegras behovet hos majoriteten att finna konkreta syndabockar. I ett sådant samhällsklimat kan oron och frustrationen lätt riktas mot ländernas ­minoritetsgrupper eftersom globaliseringens krafter i sig själva är så diffusa och svårgripbara.

Rädslan inför de fåtaliga framalstras således på grund av att minoriteter antas utmana majoritetens identitet och kulturella gränsdragningar, och inte minst genom att minoriteterna antas vara sammanlänkade i transnationella nätverk. I ljuset av de förbättrade globala kommunikationsnäten har ett större transnationellt samarbete kunnat utvecklas mellan skilda minoritetsgrupper, vilket inneburit ett mer koordinerat och kraftfullt agerande gentemot olika majoriteters politiska inflytande. Att mänskliga rättighetsdeklarationer fått en stegrad global betydelse har även medfört att suveräniteten hos nationalstaten blivit alltmer ifrågasatt, något som illustreras av FN:s större beredvillighet att överväga och utföra humanitära interventioner.

>> les hele anmeldelsen i Svenska Dagbladet

Jeg har tidligere omtalt boka, se Interview with Arjun Appadurai: “An increasing and irrational fear of the minorities”

Hvorfor folkemord, "etnisk rensning" og diskriminering av minoriterer i en tid med globalisering, demokratisering og økt spredning av idéer om menneskerettigheter? Antropolog Arjun Appadurai tar opp dette spørsmål i sin nye bok Fear of Small Numbers som nå er…

Read more

Drar på feltarbeid i Gated Communities i Sør-Afrika

Nanette Andersen skal om en drøy måned dra til Sør-Afrika for å studere “forestilt fare” i Gated Communities i Sør-Afrika. Gated communities er avgrensende boområder med murer og vakter. På bloggen i Nyhedsavisen presenterer hun prosjektet for sitt “speciale”:

Hvad skal jeg så undersøge? Jo jeg skal undersøge “forestillet fare”- og altså håndteringen af fare i Cape Towns Gated Communities. Et Gated community er et bofællesskab som er baseret på fysisk sikkerhed, dvs. at der er vagter, mure og andre teknologiske sikkerhedsløsninger i området.

Jeg vil undersøge:

– Hvilke forestillinger har beboerne om fare?

– Hvordan opstår og påvirkes forestillet fare gennem sociale relationer?

– Hvad betyder det for folk, at bo i et gated community i forhold til deres følelse af sikkerhed?

– Hvordan navigerer beboerne mellem omgivelserne udenfor og inde bag murene i dagligdagen?

Dvs. at jeg både skal arbejde med den psykologiske kognition, samt adfærd, påvirkninger og sammenhængene mellem disse.

Som de fleste antropologer har hun allerede et personlig forhold til regionen hun skal dra til: Hun har tidligere vært sørafrikansk gift og har reist landet rundt med sin ryggsekk.

Hun har tenkt å blogge mer fra Cape Town.

>> les hele saken i Nyhedsavisen

SE OGSÅ:

Ethnographic Research: Gated Communities Don’t Lead to Security

Thomas Hylland Eriksen: “Jakten på trygghet gjør oss utrygge”

Voksende slumområder, nye former for apartheid

Nanette Andersen skal om en drøy måned dra til Sør-Afrika for å studere "forestilt fare" i Gated Communities i Sør-Afrika. Gated communities er avgrensende boområder med murer og vakter. På bloggen i Nyhedsavisen presenterer hun prosjektet for sitt "speciale":

Hvad skal…

Read more